Kvinne holder pille foran munnen

Vi vil bli friske – uten bivirkninger

Legemiddelbruken i befolkningen er på stigende kurs, og med økt omsetning følger plagsomme og dødelige bivirkninger. Blir vi lurt av en kynisk industri?

Dersom du oppsøker lege for smerter, uro, søvnløshet, psykiske utfordringer eller andre plager, er medikamenter fra legemiddelindustrien som regel behandlingstilbudet. Det finnes en pille for det meste og legemiddelbruken i befolkningen øker. Medikamentene er så vanlig at det for mange er ensbetydende med ”medisin”, til tross for at det finnes en rekke medisinske behandlinger og andre tiltak, uten farlige bivirkninger.

Alvorlig problem
Alle medikamenter kan gi bivirkninger. Statens legemiddelverk.”Felleskatalogen – felleskatalog over farmasøytiske spesialpreparater markedsført i Norge”, informerer om uønsket effekt av vanlige legemidler som kvalme, svimmelhet, synsforstyrrelse, muskelsmerter, men opplyser også at medikamentene kan ha alvorlig skadelige og dødelige bivirkninger. Hvem rammes vet man ikke på forhånd.

Men vi vet at bivirkninger er et alvorlig problem. Nylig kunne man lese den oppsiktsvekkende nyheten at 19,7 prosent av nordmenns besøk på akutten er knyttet til bruk av legemidler. De fleste tilfellene handler om bivirkninger og noen skyldes feil bruk av legemidler. Studien er gjennomført av Lisbeth D. Nymoen, doktorgradsstudent ved Diakonhjemmet Sykehusapotek og Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.

--- Annonse ---
GOD HELSE starter innvendig! Go love life

Om vi har blitt så mye sykere enn før, sier ikke tallene så mye om. Dagligdagse plager som søvnproblemer og smerter løses ofte med en pille. Til og med babyer, små barn og ungdom gis sovemedisin. Unge mennesker får antidepressive midler eller beroligende og tar smertestillende i stor stil. Vi tar piller for høyt kolestrol og høyt blodtrykk. For noen tilstander pågår det man kan kalle ”massemedisinering” men som allikevel ikke kan vise til resultater.

Noen ganger er vi alle takknemmelige for å ha et preparat fra legemiddelindustrien å ty til, med i mange tilfelle finnes det et bedre alternativ. Enkle justeringer i hverdagen eller endring av livsstil kan gjøre en stor forskjell. Dessuten finnes det andre, vel så godt dokumenterte, medikamentfrie behandlingsmetoder, som kan erstatte mye brukte legemidler.

Les også: Bedre folkehelse med bredde i behandlingstilbudet


Kolestrolmedisin på topp

Både voksne, ungdom og barn knasker piller som aldri før. Fra 2020 til 2021 økte nordmenns legemiddelforbruk med 4,4 prosent. Det er en vesentlig større økning enn årene før.

”Kolesterolsenkeren atorvastatin har økt salget og befester posisjonen som det mest brukte legemidlet i Norge”, opplyser Apotekforeningen.

De ti mest brukte reseptfrie og reseptpliktige legemidlene i Norge i 2021 er alle gjengangere blant de mest brukte medikamentene de siste årene. På topp finner vi kolesterolsenkeren (atorvastatin), blodtrykksenkere (kandesartan, amplodipin og ramipril), allergimedisin (cetirizin og desloratadin), mot halsbrann (pantoprazol), ved feber og smerter (paracetamol), blodproppforebygging (acetylsalisylsyre), ved D-vitaminmangel (kolekalsiferol).

Behandler.no har sett nærmere på de tre mest brukte medikamentgruppene – kolestrolmedisin, blodtrykkssenkende og smertestillende, og undersøkt hva som kan være et godt alternativ.

Lar vi oss lure?
En sjekk av kolestrolet er gjerne rutine ved et legebesøk. Og svært mange får beskjed om at nivået av ”det farlige kolestrolet”er for høyt; medisiner, som regel statiner, må til, og resept på et risikofylt medikament utskrives. Å forebygge hjertesykdom oppgis som grunn. Men er det så sikkert at det er kolestrolet som forårsaker hjertesykdom? Og hva om det ikke er så enkelt som at det er «dårlig» kolesterol og «bra» kolesterol? Internasjonalt er eksperter uenige og stadig flere fagfolk stiller spørsmål ved den fastsatte teorien.

”Kolesterolsenkeren atorvastatin har økt salget og befester posisjonen som det mest brukte legemidlet i Norge”, opplyser Apotekforeningen.

Tall fra Reseptregisteret (Folkehelseinstituttet) forteller at det i 2020 var så mange som 613.358 nordmenn som gikk på kolestrolsenkende medisin. I 2010 var antallet 450.00. Det innebærer en markant økt bruk på mer enn 36 prosent på ti år.

Samtidig som inntaket øker, pågår en oppvåkning og det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kolestrol og hjertesykdom.
Hjerte- og karsykdommer har ikke blitt redusert i takt med den store bruken.

En stor del av alle dem som går på kolestrolsenkende medikamenter lever med bivirkninger som muskelsmerter, mageproblemer, influensalignende symptomer, hukommelsstap, søvnforstyrrelser, tretthet, mv. Medisineringen kan også føre til rabdomyolyse – dvs. akutt ødeleggelse og celledød av muskulatur, eller myopati – dvs. muskelfibrene ikke fungerer optimalt, og fører til svekkelse i muskulaturen.

Flere studier peker på fare for at medisinen er kreftfremkallende og at den kan gi økt risiko for hjerneblødning. Risiko for diabetes er det også gjort funn på i flere undersøkelser. Listen over bivirkninger og kontraindikasjoner er lang.

”Det store kolestrolbedraget” er den norske tittelen på boken til den skotske legen Malcolm Kendrick, med undertittel ”Hva gir deg egentlig hjertesykdom – og hvordan unngå det?”. Det har gått ti år siden boken kom ut, og den har utvilsomt bidratt til en større kunnskap og bevissthet om kolestrol. Om kolestrolsenkende medisin peker han på at det er det mest lønnsomme legemiddelet som noen gang er lansert og at industrien gjerne fremstiller det som et vidundermiddel.

Ved hjelp av veldokumenterte forskningsresultater tilbakeviser Kendrick mytene om hva som forårsaker hjertesykdom:

  •  Mettet fett øker ikke kolesterolnivået i blodet. Kolesterol tetter ikke til blodårene og er ikke farlig. Statiner (kolestrolmedisin) senker ikke kolesterolnivået og gir lite eller ingen beskyttelse mot hjerte- og karsykdommer, hevder han.

  • Du er faktisk avhengig av kolesterol, det er andre parametre som er langt viktigere å passe på. Men når milliardene triller inn i legeindustriens kasse på å sette friske personer på livsvarige «medisiner» som statiner, skjer det lite – og for sakte.

Også norske fagfolk har tatt til motmæle.  En av dem er Charlotte Haug, lege og tidligere redaktør for Tidsskriftet for den norske legeforening. I sin artikkel fra 2014 i Tidsskriftet, Å selge sykdom problematiseres det faktum at så godt som alle kliniske studer er kommersielt finansiert.

Hun tar utgangspunkt i en studie publisert av John D. Abramson, med flere (PubMed 2013) -”Should people at low risk of cardiovascular disease take a statin?”
– Undersøkelsen viste at statiner gitt til personer med lav risiko for kardiovaskulær sykdom verken reduserte totaldødelighet eller risiko for alvorlig sykdom, mens de fant om lag 18 % risiko for bivirkninger” oppsummerer hun.

Hjerte- og karsykdommer har ikke blitt redusert i takt med den store bruken av kolestrolsenkende medisin.

 

HVA KAN DU GJØRE VED HØYT KOLESTROL
Det finnes andre tiltak dersom man ønsker å gjøre noe for sin helsetilstand.

Kosthold
Det hevdes at et såkalt middelhavskosthold gir bedre hjertehelse. Det finnes blant annet en stor samlestudie publisert i American Journal of Medicine i 2014 der amerikanske forskere har gått gjennom de største studiene av kosthold og hjertehelse gjennom femti år. Rapporten sier at middelhavsmat med lite kjøtt og mer grønnsaker, frukt og fisk gir en bedre hjertehelse.

Les mer: Hva er Middelhavskosthold


Nøtter

Ved å spise en håndfull næringsrike nøtter kan man blant annet forebygge kreft og senke kolesterolet.

Les mer: Nøtter som et alternativ til medisin


Rødgjæret ris
Rødgjæret ris brukes av mange for å senke et høyt kolestrolniva, som et alternativ til statiner. Det er gjort ulike studier på dette som viser at rødgjæret ris senker LDL–kolestrolnivået, blant annet den norske studien ”HypoCol (red yeast rice) lowers plasma cholesterol – a randomized placebo controlled study.


Blodtrykksmedisin i toppsjiktet
Videre foreligger informasjon om det store salget av blodtrykksmedisiner. Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, men kan føre til hjerneslag, hjerteinfarkt, nyreskade. Blodtrykket er ikke konstant og kan variere etter tid på døgnet og hvilken situasjon man befinner seg i.

Så mange som 932.569 nordmenn gikk på blodtrykksmedisin i 2020. Det betyr en økning fra 786.699 de siste 10 år på 18,5 prosent.

– Selv om stadig færre nordmenn har høyt blodtrykk, er tre av legemidlene på mest-brukt listen blodtrykksenkere, opplyser Apotekforeningen.

Altså; mindre sykdom og mer medisin. Forstå det den som kan.

HVA KAN DU GJØRE VED HØYT BLODTRYKK
Noen tiltak har vist seg å kunne hjelpe ved høyt blodtrykk. Det amerikanske helsevesenet, ved NCCIH – National Center for Complementary and Integrative Health har forsket, og funnet ut at ulike komplementære tilnærminger gir lovende resultater.

Meditasjon, tai chi, qi gong og yoga kan ha effekter på blodtrykket hos personer med høyt blodtrykk.

Hva er Mindfulness

Hva er Tai chi

Hva er Qigong

Hva er Yoga


Endre kosthold

Forskningsresultater tyder på at visse matvarer og kosttilskudd, inkludert kakao, hvitløk, fiskeolje (omega-3 fettsyrer), linfrø, grønn eller svart te, probiotika og urten roselle, eller jamaicahibisk (Hibiscus sabdariffa), kan bidra til å redusere blodtrykket hos mennesker med høyt blodtrykk, ifølge NCCIH.

Det presiseres at du bør snakke med legen din hvis du er interessert i å prøve en av disse metodene for å kontrollere blodtrykket. Noen øvelser må kanskje tilpasses helsemessige forhold.

Les mer: TEMASIDE Kosthold og ernæring

Les mer: Hva er Urtemedisin

Les mer: Hva er Vitamin- og mineralterapi


Stor økning av smertestillende
Bruken av smertestillende på resept har økt med 33 prosent per innbygger i Norge de ti siste årene, ifølge Apotekforeningen. Den største økningen ser man i gruppen 20 til 30 år. Der er økningen hele 50 prosent, og kvinner tar mye mer enn menn.

I tillegg kommer smertestillende legemidler som man får kjøpt uten resept både i apotek og i dagligvarehandel. Å ta en paracet, er vel ikke så farlig, tenker du kanskje. Men den kan også gi bivirkninger, som hudreaksjoner og leverskade.

Helsekrise
I USA og Canada har man erklært en opioidkrise, der svært mange har blitt avhengig av smertestillende, vanedannende medikamenter. Mange har fryktet tilsvarende tilstander i Norge, og ikke uten grunn. Oksykodon er et kjent merkenavn som står sentralt i utviklingen av opioidepidemien i USA. Det er registrert over 470.000 dødsfall etter å ha blitt avhengig av de smertestillende medikamentene de siste 20 årene.

Det hører med til historien at legemiddelselskapet Purdue Pharma, som står bak produktet Oksykodin, er dømt til å betale over 8 milliarder dollar i bøter og erstatning, men dette har ikke stoppet salg av det farlige stoffet. Gjennom serien ”Dopesick” fra 2021, som handler om den kyniske industrien fra innsiden og mennesker som rammes, har flere blitt kjent med den kyniske praksisen.

Reseptregisteret til Folkehelseinstituttet viser antall brukere av opioider i Norge:
Et søk på: ”Smertestillende midler (opioder)”+ ”Norge 2020”+ ”Alle aldre”+ ”Begge kjønn”+ ”Hele landet” ga et resultat på så mange som 550.075 personer.

Med en befolkning på 5.379 millioner mennesker betyr det at over 10 prosent ble foreskrevet opioider i Norge, så en frykt for tilsvarende helsekrise som man har sett i USA og Canada er relevant.



HVA KAN DU GJØRE VED SMERTER

I en gitt situasjon er det sikkert på sin plass å gi sterke smertestillende medikamenter. Samtidig er skader, avhengighet og dødsfall etter bruk et alvorlig problem, som øker i omfang. Verden over undersøker man gode alternativer, som i mange tilfelle kan erstatte medikamentene.

Les mer: Satser på medikamentfri smertebehandling


Metoder som brukes ved ulike smertetilstander er blant annet:

Akupunktur

Massasje

Meditasjon og Mindfulness

Hypnose/hypnoterapi


Her finner du flere forslag til smertebehandling:

VEILEDER: Smerter – hvordan bli kvitt plagene

Les også: Mensendieck hjelper kvinner med smerter i underlivet

Les også: Fibromyalgi hjelpes med komplementær- og alternativ behandling


Skader istedenfor å lege
Legemidler har en tendens til å føre til avhengighet, hvilket resulterer i at mange brukere havner i en ond sirkel med bruk, bivirkninger og kanskje til og med medisiner mot bivirkningene – uten at det gjøres noe med selve årsaken problemet.

Brukere og helsepersonell er kjent med at legemiddelindustriens medisiner har bivirkninger. Allikevel fortsetter praksisen. Legene skriver resepter som vi inntar i stor stil. I tillegg kjøper vi mengder av reseptfrie legemidler, som også har bivirkninger.

Bak en opprinnelig intensjon om å hjelpe folk å bli friske, er det ingen hemmelighet at legemiddelindustrien er Big Business med mye makt. Hvilke midler som blir tatt i bruk og hvilke grenser som trampes over for å få denne industrien til å vokse blir stadig avslørt. Man hører om forskningsjuks, manipulerer resultater, korrupsjon og tilbakeholdt informasjon om bivirkninger.

Flere varslere
Gjennom årene er det mange som har forsøkt å advare om en kynisk industri, som utnytter syke mennesker. Flere av dem er avhoppere fra industrien. En av dem fortalte om sin erfaring i bokform noen år tilbake i tid. Mye tyder på at praksisen dessverre ikke har endret seg siden den gang.

John Virapen jobbet innen legemiddel industrien i mer enn 30 år, før han tok bladet fra munnen og fortalte hva som skjer i kulissene. På 1960-tallet studerte den svenske statsborgeren medisin i England og tok senere en doktorgrad i medisinsk psykologi i USA. Han har vært ansatt i flere legemiddelselskaper, svenske og internasjonale. Han startet som selger og arbeidet seg oppover i bedriftene for til slutt å virke i toppen av systemet for legemiddelgiganten Eli Lilly & Co i Sverige. Etterhvert gikk det opp for han at han kan ha vært delaktig i menneskers død.

– Jeg har ikke drept dem med mine egne hender, men jeg har vært et redskap for andre krefter. Jeg var et verktøy for legemiddelindustrien, forteller Virapen.

Boken ”Dødlige bivirkninger – bekjennelser fra en legemiddel-direktør”, er en beretning om hvordan milliarder av kroner brukes på markedsføringen av våre daglige legemidler og hvordan uetiske metoder benyttes for å påvirke leger, myndigheter og pasienter.

Ett av eksemplene han trekker frem er deler av prosessen av å få et produkt ut på markedet. For å fremskynde den svenske godkjenningen av det antidepressive legemiddelet Prozak/Fontex, bestakk legemiddeldirektøren og John Virapen en svensk psykiater.
– Nomalt tar det syv år å få lansert et produkt men det er jo fordeler ved å få det til raskere. Jeg var mellommann for å få dette til, innrømmer han.

– Industrien visste at Prozak ga alvorlige bivirkninger. De gjemte unna dokumentasjon om det. Dette vet jeg fordi jeg har vært med på det.


Virapen beskriver hvordan tall ble manipulert i forbindelse med å forklare hvem og hvor mange som faktisk deltok i kliniske studier. Videre beskriver han hvordan legemiddelindustrien manipulerer forskningsresultater for å mørkelegge eksempelvis dødsfall i forbindelse med kliniske studier av nye legemidler.

– Før de kliniske prøvene begynner, utelates mange pasientgrupper fra forsøkene, for eksempel barn og eldre, men dersom produktet blir godkjent blir det også gitt til disse pasientgruppene. I dobbelblindede forsøk ble også de som reagerte altfor bra på placebo luket ut, og testing ble gjort uten disse pasientene.

Et bedre alternativ
I mange alvorlige tilfeller ville det antageligvis være uforsvarlig å la være å ta foreskrevne medikamenter, og vi har også grunn til å være fornøyd med deler av utviklingen som er gjort innen skolemedisinen. Men man vet at andre tiltak ofte er bedre, sett fra et helhetlig perspektiv.

Komplementær- og alternativ behandling er ofte undervurdert og kan i mange tilfeller behandle på en mer skånsom måte, som også gir varig endring.

Dette er også behandling som kan gi uønskede virkninger, men langt fra i samme grad som ved legemidler. Dersom man oppsøker en kvalifisert behandler, er det som regel trygt, men reaksjoner kan oppstå. Ved eksempelvis allergi mot en urt, kan naturmedisin gi bivirkninger av ulik grad. Innen psykoterapi kan bearbeiding av traumer gi følelsesmessig sterke reaksjoner. Forbigående smerte kan oppstå etter massasje.

Les mer: BEHANDLINGSMETODER A-Å/
(se avsnittene Forsiktighetsregler og Bivirkninger)


Komplementære og alternative behandlinger er selvsagt ikke en fordel for en legemiddelindustri som vil tjene penger, men for samfunnet og folks helse har det store fordeler. Man kan ikke påstå at behandlingene løsningen på alle sykdommer, plager og problemer, men det bør stille spørsmål ved hvorfor dette ikke blir foreslått oftere. Det finnes så mange dyktige utøvere som tar imot og flotte tilnærminger som har vist seg effektive. Noen av nyere dato, andre brukt lenge før legemiddelindustriens inntog og den første pillen ble påtenkt.


Referanser:

Drug-related emergency department visits: prevalence and risk factors

Should people at low risk of cardiovascular disease take a statin?
John D. Abramson, Harriet G. Rosenberg, Nicholas Jewell, James M. Wright

HypoCol (red yeast rice) lowers plasma cholesterol – a randomized placebo controlled study

Tidsskriftet Den Norske Legeforening, Charlotte Haug, Å selge sykdom, mai 2014

”Det store kolestrolbedraget . Hva gir deg egentlig hjertesykdom – og hvordan unngå det?”, Malcolm Kendrick (Lille Måne forlag)

Reseptregisteret:
Tall fra Reseptregisteret er oppgitt fra 2020. Reseptregisteret skal erstattes av et personidentifiserbart Legemiddelregister i løpet av 2022 og er derfor ikke oppdatert med tall fra 2021.

Annonse behandlerlisten
Finn behandler, terapeut, coach på BEHANDLERLISTEN
Aktivitetskalender
Flere artikler
Aktuelle behandlere
Søk i hele behandlerlisten

Meld deg på nyhetsbrev!

HELHETLIG HELSE
Siste nytt – Få gode tilbud

Se etter en epost med bekreftelse i din innboks eller i søppelfilteret.