Komplementære metoder sidestilles med skolemedisin

Verdens Helseorganisasjon, WHO har oppdatert sin klassifisering av sykdomsdiagnoser og i den inngår Tradisjonell kinesisk medisin – TKM, med blant annet akupunktur og massasje.

I Tradisjonell kinesisk medisin – TKM, brukes et system for diagnoser og behandling som er ganske ulikt vårt vestlige skolemedisinske. Nå har FNs særorganisasjon for helse, WHO innlemmet Tradisjonell kinesisk medisin i den nyeste versjonen av kodeverket ICD – International Classification of Diseases.


Dette kan sees i sammenheng med WHO sin strategi for å inkludere komplementære behandlingsmetoder i helsetilbudet til medlemslandene og det kan få betydning for det norske helsevesenet.

Helhetlig helse
Den kinesiske tradisjonen er kjent for å se mennesket i et helhetlig perspektiv og bruker blant annet puls- og tungediagnose, undersøkelse av urin, søvn negler, kroppsholdning og ansiktsfarge for å stille diagnose og bestemme behandlingsforløp.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har nå inkludert tradisjonelle metoder som har sin opprinnelse i Kina og som i dag er mye brukt både i Kina, Japan, Korea og ellers i verden.

Dette omfatter blant annet:

Akupunktur
Akupressur
Massasje – Kinesisk massasje
Tuina massasje
Kopping, vakumbehandling
Urtemedisin
Kosthold- og ernæringsveiledning
Tai chi, Qigong, Buqi

I Kina er TKM, eller Traditional Chinese Medicine (TCM) en del av det offentlige helsesystemet. Landets nasjonalforsamling vedtok å sidestille TKM med vestlig medisin i 2016. I Norge sorterer Tradisjonell kinesisk medisin, med alle metodene som inngå,  Lov om alternativ behandling.

  • Hva er Tradisjonell kinesisk medisin – TKM

    Kodeverket ICD har vært en del av WHO siden opprettelsen i 1948. Det brukes av mer enn 100 land omkring i verden, inkludert Norge og danner grunnlaget for medisinsk statistikk globalt og den internasjonale standarden for rapportering av sykdommer og helsemessige forhold.


Det er nå er 28 år siden forrige versjon av kodeverket, ICD-10 ble godkjent og med nyeste versjon ICD-11 i 2018 er den altså utvidet med å inkludere behandlingsmetoder som i Norge tilhører alternativ behandling.


WHO sin strategi

I områder av helsevesenet er komplementære behandlingsmetoder fortsatt undervurdert, til tross for at bruken er utbredt i mange land og øker raskt i andre. WHO vil at flere skal få mulighet til rettferdig tilgang, med refusjonsordning og et bedre samarbeid med det etablerte helsevesenet, ifølge rapporten «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023».

> Les om «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023».


I en rekke land er alternative metoder bærende i behandlingstilbudet, eller det fungerer som et supplement til konvensjonell medisin. WHO vil ha et bedre tilgjengelig og integrert alternativt helsetilbud blant de 193 medlemslandene (2013). Strategien er basert på den utviklingen vi ser i helsetjenesten og foreslår hvordan man kan få til et bredere tilbud i alle land.


– Både pasienter og helsearbeidere krever en fornyelse av helsetilbudet med større fokus på å ivareta den enkelte pasient. Dette inkluderer utvidet tilgang til alternative behandlingsmetoder, hevder WHO.


Strategien bygger på en tilsvarende rapport for 2002-2005. Mye er endret siden den gang og man ser blant annet en større aksept for alternativ behandling i verden. Det er også en utvidet bruk av både produkter og behandling over landegrenser, som krever et nytt nivå av samarbeid, mener WHO.


Viktig bidrag

Mange land har lange tradisjoner for bruk av komplementær behandling og alternativ medisin, og stadig flere land ser at behandlingsmetodene utgjør et viktig bidrag i helsearbeidet.

Det er stor etterspørsel av behandlere som tilbyr et alternativ til skolemedisin over hele verden. Mønster for bruk varierer avhengig av kultur og regulering, og det er ulike grunner til at man velger dette. Generelt sett er det et økt behov for helsehjelp. For noen er alternativ behandling det mest tilgjengelige. Andre velger det fordi de er misfornøyd med sitt opprinnelige helsetilbud. Bevissthet på nye muligheter for helhetlig helse får noen til å ville prøve det ut. Økt fokus på medikamentfri behandling kan også spille inn.

WHO vektlegger også måten komplementær behandling forholder seg til sykdom som ikke kan kureres, ved å fokuserer på livskvalitet for pasienten.


Sterk vekst

I Europa bruker i dag over 100 millioner mennesker komplementær og alternativ behandling, en femtedel av disse jevnlig. Og enda flere brukere finner vi i Afrika, Asia, Australia og USA.


I Kina ble det i 2009 målt 907 millioner besøk hos utøvere av Tradisjonell kinesisk medisin-TKM/(Traditional Chinese Medicine -TCM), med blant annet akupunktur, kopping og urtemedisin. Dette utgjør 18 prosent av det totale besøk ved helseforetak. I Saudi-Arabia betaler hver person 560 amerikanske dollar til komplementær behandling – tilsvarende ca 3.500 norske kroner.

I noen land er alternative behandlingsmetoder hovedkilden til helsehjelp. Afrika er ett eksempel, hvor man har en healer pr. 500 mennesker, mens det kun er en lege for 40.000 mennesker. Samtidig ser man at det i land som Singapore og Korea, hvor det konvensjonelle helsetilbudet er godt etablert, allikevel er så mange som henholdsvis 76 prosent og 86 prosent av befolkningen som vanligvis velger å bruke komplementære behandlingsmetoder.


Norske forhold

Nordmenn er opptatt av å ta godt vare på helsa og gjøre det vi tror er best for oss og Norge er ett av landene hvor bruk av komplementær behandling er godt utbredt. Vi bruker nå mer penger på komplementær og alternativ behandling enn noen gang. Det er Universitetet i Tromsø som undersøker bruken av alternativ behandling i Norge på oppdrag fra Helsedirektoratet.


Tall fra 2018 viser at 37 prosent av deltagerne i en undersøkelsen svarte at de hadde fått komplementær/alternativ behandling hos en utøver, brukt urtemedisin eller selvhjelpsteknikker (som for eksempel meditasjon, yoga, qi gong eller tai chi). Det innebærer en liten økning i antall brukere, fra 36 prosent i tilsvarende undersøkelse fra 2016. I årene 2012-2016 så man en jevn nedgang i bruk, men dette ser nå ut til å ha stabilisert seg.

Gjennomsnittsbrukeren er kvinne, over 40 år, med høy utdanning og høy inntekt, bosatt i eller nær en by på Østlandet, ifølge undersøkelsen. Og viljen til å investere i helse er stigende. I gjennomsnitt har kostnad pr bruker økt med rundt 800 kr til 5.700 kr de siste to årene.

Overført til befolkningstallet i Norge, betyr det at vi i gjennomsnittlig brukte nesten 1.100 kroner i 2018, og til sammen nesten 4.7 milliarder kroner på komplementær/alternativ behandling.

Særlig ved kronisk sykdom er det mange som velger komplementær behandling omkring i verden. Muskel og skjelettsykdom trekkes frem som et eksempel på en pasientgruppe som ofte får hjelp av behandlingsmetoder utenom det konvensjonelle tilbudet.

Se temaside Muskler og ledd/skjelett


Men komplementær behandling t brukes også ved alle mulige lidelser og plager, både fysisk og psykisk  – også akutt og for å forebygge sykdom.

Se temaside Psykisk helse og psykoterapi


En del av helsesystemet
I Europa har vi tilsammen over 300.000 utøvere av komplementær/alternativ behandling. Av disse har 145.000 legeutdanning i tillegg. I enkelte land er metoder innen alternativ behandling godt integrert i helsevesenet og leger og utøvere av alternative metoder arbeider side om side. Et eksempel på dette er Kina, hvor også både offentlige og private forsikringer dekker begge deler.


Det samme gjelder Sveits, der homeopati, urtemedisin og akupunktur er blant behandlingsmetodene som ble tilgjengelig på linje med skolemedisin i 2017, etter ønske fra befolkningen.

I perioden 2012-2017 pågikk en prøveordning, hvor man fikk dekket utgifter til de nevnte behandlingsmetodene på linje med annen medisinsk behandling. Et krav fra myndighetene var at det måtte fremlegges bevis for at de alternative behandlingsmetodene var egnet og kostnadseffektive innen 2017. Dette ble nå gjort og ordningen ble trådt i kraft.

Les mer om saken her


I mange land har komplementær behandling en viktig rolle i vanlige behov for helsehjelp i befolkningen. Det er ulikt fra land til land hvilke behandlingsmetoder som er mest utbredt. En av metodene som har hatt stor vekst er akupunktur, som opprinnelig er en del av tradisjonell kinesisk medisin. Idag utøves akupunktur over hele verden. Så mye som 80 prosent av WHO-medlemslandene anerkjenner bruken av akupunktur.

Healing, ayurveda, tradisjonell kinesisk medisin, antroposofisk medisin, kiropraktikk, homeopati, naturopati og osteopati er også behandlingsformer som listes opp av WHO som mye brukt.
(Kiropraktikk er alternativ behandling i mange land og en del av helsevesenet i andre, som i Norge).


Store fordeler
Styresmaktene i mange land anerkjenner nå behovet for å utvikle en helhetlig og integrerende tilnærming til helseomsorg. Det er flere grunner til at alternativ behandling blir så høyt verdsatt, som reduserte helsekostnader og økt tilgang til behandling.


Det er mange land som har stor tillitt til alternative behandlingsmetoder og det er ifølge WHO ingen tvil om at den stigende interessen vil fortsette å vokse. Dette forplikter medlemslandene å støtte brukere i å gjøre gode valg.

Det pekes på behovet for at tilbudet må gis i trygge og respektfulle rammer og WHO-rapporten tar opp ulike utfordringer og nytten ved en global strategi, rundt denne viktige og voksende delen av helsevesenet.

Flere medlemsland har allerede et regulert system for alternativ behandling, men det er stor variasjon. WHO oppfordrer medlemslandene å trekke opp noen linjer for regulering ut ifra landets egen situasjon og behov.

I Norge har vi Lov om alternativ behandling, som ble vedtatt i

Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling samt å regulere adgangen til å utøve slik behandling.


Bedre helse og selvbestemmelse
WHO sin strategi 2014-2023 vil hjelpe helseledere å utvikle løsninger som bidrar til en bredere visjon om bedre helse og pasientens selvbestemmelse.

Strategiens to hovedmål er å støtte medlemslandene i å dra nytte av potensialet i alternative behandlingsmetoder og å fremme trygg og effektiv bruk av behandlinger og naturmedisin gjennom regulering av produkter, praksis og utøvere.


Disse målene skal nås ved:

  • Å bygge kunnskapsbase og utforming av nasjonale retningslinjer.
  • Å styrke sikkerhet, kvalitet og effektivitet gjennom regulering.
  • Fremme universell tilgang ved å integrere alternativ behandling i nasjonale helsesystemer.

WHO tar også opp risiko forbundet med alternativ behandling. Produkter kan ha dårlig kvalitet, man kan treffe ukvalifiserte utøvere, få feil diagnose, feil informasjon, bivirkninger og uønskede Interaksjoner mellom f.eks. legemidler og urter og kosttilskudd og naturlegemidler.

Men det er først og fremst mange fordeler ved et bedre integrert alternativt helsetilbud. I tillegg til det faktum at det vil gi flere mennesker et behandlingstilbud er det altså påvist at kostnader til helsetjenester reduseres. Selve behandlingen er rimeligere enn ved konvensjonell medisin og en ny studie indikerer at det gir færre sykehusdager og redusert bruk av legemidler, ifølge WHO.

Strategien foreslår at forskning bør bli prioritert og støttet for å få kunnskap og det vises til ulike modeller for å forske på alternativ behandling. Man snakker om kontrollerte kliniske studier, men også andre mulige modeller hvor man ser på lønnsomhet, effekt, mønster i bruk og andre kvalitative metoder. WHO ser muligheten av å bygge ut et stor verdensomspennende kunnskapsbase hvor alle ulike forskningsmodeller inngår.

Generaldirektør i WHO, Dr Margaret Chan, er overbevist om at strategien som er utarbeidet vil være et verdifullt verktøy for regjeringer, systemplanleggere og helseutøvere og – ikke minst – gunstig for personer søker helsehjelp.

Norge sin rolle
Norge er et foregangsland innen forskning på alternativ medisin og Universitetet i Tromsø er blant annet kjent for å ha utviklet nye forskningsmodeller.

Forskningssenteret Tromsø ble i 2008 utnevnt som Verdens Helseorganisasjon (WHO) sin første samarbeidssenter for tradisjonell medisin i Nord-Europa. Det finnes ett annet tilsvarende europeisk WHO Samarbeidssenter i Milano og 17 andre omkring i verden.


For alle som ønsker et bedre tilgjengelig tilbud om alternative behandlingsmetoder er det en god nyhet at Tradisjonell kinesisk medisin -TKM med sine alternative behandlingsmetoder nå inngår i det internasjonale kodeverket ICD.

Dette innebærer en likestilling av metoder og at stadig flere behandlingsformer inngår i arbeidet med å danne grunnlaget for medisinsk statistikk og den internasjonale standarden for rapportering av helsemessige forhold.

Dette kan resultere i et bedre tverrfaglig helevesen og et utvidet helsetilbud der alternative metoder og komplementær behandling blir mer tilgjenglig for alle som ønsker det.

Referanser:

ICD- International Classification of Diseases, 11th Revision 2018

«WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023»

FINN BEHANDLER på Behandler.no

FINN KURS OG UTDANNING innen helhetlig helse på Behander.no

Relaterte saker på behandler.no:

Dette vet vi om bruk av komplementær behandling i Norge

Dialog om komplementær behandling gir helsegevinst

Betydelig lavere dødlighet med komplementær behandling



Søk i behandleroversikten