Hjernen må ha fett

Omega-3 og Omega-6 er livsviktige stoffer vi ikke kan klare oss uten. Lever vi på et kosthold med for lite fett, kan vi pådra oss alvorlig sykdom.

Omega-3 og omega-6 er betegnelsen på to klasser flerumettede fettsyrer, hvorav alfalinolensyre (omega-3) og linolsyre (omega-6) er livsviktige stoffer vi ikke kan leve uten. Disse fettsyrene har mange og omfattende oppgaver i kroppen vår, men det er også en del faktorer som skal være tilstede for at vi skal kunne utnytte fettsyrene på beste måte.

--- Annonse ---

– Mange sykdommer og plager kan knyttes direkte til kosthold med manglende fettsyrer og andre viktige næringsstoffer, sier Dag Viljen Poleszynski, dr.philos. og fagredaktør i Mat&Helse til Behandler.no

Forskjellige grupper fettsyrer
Fett består av glyserol og fettsyrer. Fettsyrene inndeles i tre grupper: Mettede fettsyrer, enumettede og flerumettede fettsyrer.

Mettede fettsyrer består av kjeder med karbonatomer bundet sammen av enkeltbindinger og finnes i alle animalske produkter, inkludert i fisk, men i større mengder i kjøtt, melkeprodukter og menneskets fettvev. Umettede fettsyrer har en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene. Vi finner umettede fettsyrer i alle animalske matvarer, mest i fisk og mye i torskelever (tran), samt i planter og grønnsaker.

Fettsyrene påvirker mengden kolesterol som enten befinner seg i blodet eller i cellemembranene. Hvis vi inntar mye flerumettet fett, blir cellemembranene mindre stabile, og de opptar derfor mer kolesterol fra blodet, slik at nivået i blodet blir noe lavere. Siden kolesterol er et livsviktig molekyl, er det ikke nødvendigvis et sunnhetstegn om nivået blir lavere i blodet. Et svært lavt nivå er derimot klart helseskadelig og øker risikoen for å rammes av infeksjoner og å få for lite av viktige steroidhormoner som testosteron, østrogener, kortisol, progesteron og DHEA.

I omega 3-gruppen finnes:

Alfalinolensyre:
Finnes i: linfrø/-olje, raps, hampolje, grønnsaker og alger. Kan omdannes til EPA og DHA.

Eikosapentaensyre (EPA):
EPA kan omdannes til dokosaheksaensyre (DHA.) DHA er svært viktig for fosterets utvikling av hjerneceller, normal vekst av hjernen de første leveårene, samt for en pågående reparasjon i hjernen.
Finnes i: alger, fiskeoljer, fet fisk som makrell, laks, sild, sel- og hvalspekk og torskelevertran.

Hjernen må ha fettsyrer
De essensielle fettsyrene i omega-3- og -6-klassen inngår i flerumettet fett, og to av disse fettsyrene må tilføres kosten, da kroppen vår ikke greier å fungere uten. Ca. 30 % av vevet i hjernen og netthinnen består av fettsyrene EPA, DHA og GLA, og øyet og hjernen er helt avhengig av disse fettsyrene for å opprettholde normal aktivitet. Studier og forskning viser at alvorlige lidelser kan skyldes mangel på visse fettsyrer, inkludert anoreksi, ADHD, dysleksi, depresjoner, kronisk tretthet og schizofreni, tilstander som også kan ha helt andre årsaker. Slike lidelser har sitt utspring i hjernen, noe som viser hvor viktig fettsyrene er.

Det er gjort en rekke studier på fettsyrer og epilepsi og en oversiktsartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, ”Flerumettede fettsyrer og epilepsi” fra januar 2009, antyder at inntak av flerumettede fettsyrer kan redusere anfall hos personer med epilepsi.

Balanse mellom fettsyrene
Det er en viss uenighet om nøyaktig hvilket forhold som er optimalt mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer. Et sterkt ubalansert forhold mellom disse typene fettsyrer kan gi en rekke helseproblemer.

I omega 6-gruppen finnes:

Linolsyre:
Denne inngår i oppbygning og vedlikehold av cellemembraner og er grunnlag for en rekke eikosanoider (en slags hormoner). Linolsyre kan i kroppen omdannes til andre fettsyrer.
Finnes i: solsikke, tistel, solsikkeolje/-frø, hvetekim/-olje, nøtter, fisk og andre dyr.

Gammalinolensyre (GLA):
Kan dannes fra linolensyre og er dermed ikke livsnødvendig. GLA er likevel en betydningsfull fettsyre.
Finnes i: morsmelk, solbærkjerner, kjempenattlysolje, hjulkroneblomster og algekjerner.

Arakidonsyre (AA):
Kan dannes i kroppen fra linolsyre. Viktig for hjernefunksjonen.
Finnes i: eggeplomme, kjøtt og fisk.
– Basert på studier av kostholdet blant tradisjonelle folkegrupper, dvs. folk som lever uten moderne matvarer som korn og kornvarer, sukker, margarin og raffinerte planteoljer, ferdigvarer inkludert hermetikk og søppelmat (junkfood), regner de fleste forskere med at et optimalt forhold er omkring 1-2 : 1 i favør av omega-6-fettsyrer. Blant evolusjonsforskere er det liten uenighet her. Mange konvensjonelle forskere som ikke har et evolusjonært utgangspunkt, hevder at et forhold på 4-5 : 1 er akseptabelt, sier Dag Viljen Poleszynski. Han kan også fortelle at man kan ha ulike behov for fettsyrer i ulike livsfaser.

– En del forskere (bl.a. Udo Erasmus) anbefaler å innta rikelig med ”moderfettsyrene” omega-6 fettsyra linolsyre og omega-3 fettsyra alfalinolensyre i tillegg til et næringstett kosthold for å sikre konvertering til EPA og DHA. Gravide anbefales å ta tilskudd av DHA, EPA og arakidonsyre (finnes rikelig i eggeplommer), og spedbarn anbefales tran eller tilskudd av oljer med DHA og EPA. Hjernen er særlig rik på arakidonsyre og DHA, opplyser Poleszynski.

Proteiner, karbohydrater og fett
Naturligvis er det ikke bare forholdet mellom fettsyrene som avgjør hvorvidt vår organisme fungerer optimalt. Inntaket av protein, karbohydrater og mikronæringsstoffer spiller en like stor rolle.

– Det finnes ikke et bestemt forhold som er optimalt for alle, men generelt er det bedre å innta makronæringsstoffene i forhold som moderne menneskers forgjengere ble tilvendt gjennom evolusjonen. Før jordbruksrevolusjonen spiste våre forgjengere ikke bare lite karbohydrat (10-125 g/d), men kildene var lavglykemiske, dvs. at de førte til liten stigning i blodsukkeret. Inntaket av protein varierte med årstidene og tilgangen på fett, og derfor lærte mange i nordlige strøk seg å spare på fettet til magrere tider. Proteininntaket kunne variere fra 15 til kanskje 30 prosent av energien og fettinntaket fra 20-30 og opp til 85 prosent. Nyere forskning og kliniske erfaringer indikerer ifølge Poleszynski at det et optimalt forhold vil være omkring slik:

– Protein: 12-15 E%
– Fett: 70-85 E%
– Karbohydrater (glukose): 5-15 E%.

Funksjon av omega-3
og omega-6

Funksjon av omega-3-fettsyrer:
Viktige for hjertet og kretsløpet, blant annet forebygger omega-3-fettsyrer blodpropp og åreforkalkninger (aterosklerose). Motvirker inflammasjoner, demper allergiske reaksjoner, diabetes, gikt, slitasjegikt, leddgikt, kretsløpsbetingede hudsykdommer, psoriasis, migrene og inflammatoriske sykdommer.

EPA, DHA og arakidonsyre transporteres fra blodet til hjernen via blod-hjerne-barrieren, hvor de opptas via egne transportkanaler. Forskning viser at for høyt innhold av DHA i fiskeolje hemmer transporten av EPA til hjernen, derav grunnen til at forholdet mellom DHA og EPA må være balansert.

Funksjon av omega-6-fettsyrer:
Regulering av hormonbalansen
Dannelsen av prostaglandiner
Motvirker astma, slimdannelse, barneeksem, atopisk eksem, hårtap, PMS, hudproblemer og barnløshet.

Avhengighetsforhold og blokkeringsfaktorer
Fettsyrer behøver enkelte vitaminer og mineraler for å kunne tas opp i kroppen – på samme måte som flere vitaminer trenger fettsyrene for å bli absorbert fra tarmen. Det gjelder dermed for de fettløselige vitaminene A, D, E og K. Motsatt gjør fettsyrene seg nytte av vitaminene fordi de motvirker oksidering (harskning). Dette gjelder blant for vitamin E, koenzym Q10 og lipoensyre. I tillegg er magnesium, sink og vitamin B6 svært viktige faktorer i omdanningen av fettsyrer, men også biotin, vitamin B3 og vitamin C er viktige. Det er med andre ord et avhengighetsforhold mellom fettsyrer og vitaminer og mineraler for maksimal funksjon for organismen.

Det finnes også en god del urter og krydder som kan være gunstige å bruke sammen med fettsyrene fordi de virker som antioksidanter. Det er blant annet ingefær og gurkemeie. De har også sterke antiinflammatoriske virkninger motvirker ledd- og muskelplager.

Vitaminer, mineraler og urter fremmer effekten av fettsyrer, mens en rekke stoffer hemmer opptaket og/eller utnyttelsen. Vanlige blokkeringsfaktorer er stress, kaffe, vanlig te, cola, sukker, allergi, visse medisiner (spesielt NSAID-medikamenter), tobakk og alkohol.

(Fortsetter under bildet)