Hva er Kostholdsveiledning

Kosthold og ernæring er en vesentlig faktor for å opprettholde og gjenvinne god helse. Kostholdsforslag eller dietter er satt sammen på bakgrunn ulike teorier og tilnærminger.

Tekst: Unni Nordbrenden

Hva man spiser kan være avgjørende for helsa og kostholdsveiledning eller ernæringsterapi er for mange naturlig å oppsøke i forbindelse med helseutfordringer og livsstilsendringer.

Behandlere som er opptatt av helhetlig helse gir ofte råd om kosthold og eventuelt kosttilskudd. Noen utøvere har kostholdsveiledning eller ernæringsterapi som en vesentlig del av sin praksis, mens andre kombinerer veiledningen med annen behandling/terapi.

Mat blir ikke lenger sett på kun som en kilde til nødvendige næringsstoffer, men får også betydning i folks bevissthet som mulig sykdomsfremmende eller helbredende faktor. Miljøhensyn og dyrevelferd spiller også inn i valg av kosthold.

I den sammenheng har forskjellige typer kosthold og dietter vunnet terreng. Man kan ha ønske om hjelp til et å etablere et kosthold som er sunt og godt for seg på generell basis og for å forebygge helseplager, eller man kan ha behov for et kosthold tilpasset ulike forhold og helseutfordringer.

I vestens overflodssamfunn er livstilssykdommer årsak til de dominerende helseproblemene. Blant disse sykdommene finner vi hjerte- og karsykdommer, kreft, tarmsykdommer og diabetes, sykdommer som kan være relatert til kosthold. Feil mat kan også føre til psykiske forstyrrelser, allergi, tannråte, overvekt, forstoppelse mv.

Veiledning gis av behandlere med forskjellig bakgrunn og tilnærming basert på forskjellige teorier.

Ulike tilnærminger innen kosthold kan være:


Mat som medisin eller «Functional foods»

Matvarer inneholder foruten vitaminer, mineraler og sporstoffer en rekke ulike stoffer som blant annet bioflavonoider og fytostoffer. Dette er stoffer som påvirker kroppens kjemi gjennom at de har antioksydanteffekter eller inneholder hormonlignende substanser.

Eksempler på dette er:

  • Melkesyrebakterier
  • Svovelstoffer i løk og hvitløk
  • Fytosteroler med hormonlignende effekter
  • Krydder og urter som ingefær og karve


Psykiske reaksjoner på matvarer

Det har vært stor oppmerksomhet rundt muligheten for at visse former for matvareintoleranse kan gi utslag i forskjellige psykiske reaksjoner, alt fra adferdsforstyrrelser, autisme til forverring av psykoser. Det dreier seg om intoleranse overfor alminnelig brukte matvarer, som melk, brød og fargestoffer. Bakgrunnen for denne problemstillingen er blant annet at det er observert overhyppighet av schizofreni hos personer med cøliaki. Forskning pågår på dette feltet.


Økologisk eller ikke?

Det delt oppfatning om økologisk dyrkede eller biodynamisk dyrkede matvarer er sunnere enn konvensjonelt dyrket mat. De som snakker varmt for økologisk, argumenterer med at konvensjonelle matvarer har en lavere kvalitet, et lavere næringsinnhold samt høyere innhold av sprøytemidler og miljøgifter. Forskning på området er omstridt, men vi ser i dag en økende interesse for økologiske matvarer, både blant private, ved institusjoner og i restaurantbransjen.

Utsagnet «La din mat være din medisin og medisin være din mat» tilskrives Hippokrates (460-377 f.Kr). På den tiden hadde man også egne teorier om hva som var sunt, men det var uansett en bevissthet rundt mat og helse.

I vår tid har interessen for kostholdets betydning for helsen vært økende. Blant pionerene i forrige århundre finner vi den tyske presten og legen Sebastian Kneipp (1821–1897) og den amerikanske presten Sylvester Graham (1794—1851), som begge var opptatt av grov og naturlig kost, derav Kneipbrød og Grahambrød.

Interessen for råkost og tarmregulering fikk et oppsving med den sveitsiske legen Maximilian Oskar Bircher-Benner (1867-1939) mot sluttet av 1800-tallet, og i Norden fikk “Frisksportbevegelsen”, kjent for bruk av råkost, stor utbredelse i mellomkrigstiden. Finske Are Waerland (1876-1955), forfatter av blant annet ”In the Cauldron of Disease” (1934) var en av foregangspersonene. Det ble anbefalt ubearbeidet og naturlig mat som svar på økningen i de såkalte sivilisasjonssykdommene. Mange “Helseheimer” ble grunnlagt på ideene fra denne perioden.

Nye tanker rundt mat og psyke
Det ble observert overhyppighet av schizofreni hos personer med cøliaki og man mistenkte en sammenheng mellom kosthold og psykisk plager.
På begynnelsen av 1970-tallet ble det derfor gjort studier der man ga schizofrene gluten- og melkefri diett. Den såkalte «Feingold-dietten», der hovedprinsippet var å unngå kunstige tilsetningsstoffer i maten, fikk også en viss utbredelse.

Teorien om at intoleranse for melk og gluten kan føre til psykiske forstyrrelser og adferdsproblemer er videreutviklet av norske professor Karl Ludvig Reichelt (1933-2016), ansatt ved Rikshospitalet i Oslo. Han fanget opp dette tankegodset i USA på slutten av 1970-årene. Reichelt var selv skeptisk, men fant ved forsøk at teorien ikke kunne forkastes.

Ifølge professor Reichelts teori kan for høyt nivå av peptider føre til psykiske sykdommer som autisme, schizofreni, depresjon og hyperaktivitet. Teorien til Reichelt er omdiskutert og blir ikke alltid forstått og akseptert i tradisjonelle medisinske miljøer.

Kostholdsveiledning tilbys i forbindelse med ønske om en livsstilsendring eller ved konkrete plager og sykdommer.

Kostholdsveiledning kan lindre eller dempe symptomer på eller følger av sykdommen eller lidelsen eller bivirkninger av gitt behandling. Mat kan også bidra til å styrke kroppens immunforsvar og evne til selvhelbredelse.

Kostholdsveiledning kan inngå som en vesentlig del av en livsstilsendring.


Man kan få hjelp med:

  • Overvekt og undervekt
  • Mage-tarmplager
  • Tarmfloraforstyrrelser
  • Infertilitet, barnløshet
  • Lese- og skrivevansker
  • Psykiske forstyrrelser
  • Hudplager
  • Energiløshet
  • Hodepine
  • Menstruasjonsplager mv.

Ulike dietter eller kosthold passer ved forskjellige tilstander som hjerte- og karsykdommer, kreft, høyt blodtrykk, sukkersyke, tarmlidelser, allergi og revmatisme.

Behandler/veileder kartlegger og vurderer klientens behov basert på tilstand, sykehistorie, nåværende kosthold, vekt, høyde, evt. blodprøver, hårmineralanalyse mv.

Behandling kan gå ut på å sette klienten på et nytt kosthold og en livsstilsendring. Vitamin- og mineralterapi kan inngå i behandling. Oppfølging inngår gjerne i et behandlingsopplegg.

Mange behandlere arbeider med flere metoder og kombinerer for eksempel kostholdsveiledning med med akupunktur, soneterapi el.

Ernæringsfysiologer arbeider ofte ved sykehus eller med alvorlig syke mennesker, i henhold til Statens kostholdsråd.

Det er en tendens til at helsearbeidere tar kurs eller videreutdanning innen kost og ernæring for å veilede sine pasienter.

Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av hvor omfattende tilstanden er.

Det er vanlig å ha en grundig førstegangskonsultasjon med oppfølging etter behov.

Behandlingsforløp kan avtales med behandler – Kostholdsveileder Ernæringsterapeut

Ulike matvarer kan individuelt gi allergiske reaksjoner av forskjellig grad, alt fra svak fornemmelse til utslett, pustevansker og i verste fall død.

Pollenllergi og kryssreaksjon
Mange pollenallergikere vil oppleve ubehag når de spiser frukt og grønnsaker. Årsaken er at de allergifremkallende stoffene i pollen ligner på proteiner i maten. Det oppstår såkalte kryssreaksjoner. Enkelte urter kan også gi kryssreaksjoner. Persille, basilikum, oregano, Koriander kan gi kryssreaksjon ved burotallergi.

Matvarer som kryssreagerer med pollen:

Bjørk
Nøtter: Hasselnøtter, mandler, valnøtter, paranøtter, peanøtter, cashewnøtter, kokosnøtter (OBS! Nøtter i sjokolade!).
Frukt: Epler (spesielt grønne), pærer, kiwi, plomme, fersken, kirsebær, nektarin.
Grønnsaker: Rå gulrot, poteter, tomat og selleri

Gress
Frukt: appelsin, melon.
Grønnsaker: bønner, kikerter, erter, linser

Burot
Frukt: melon, banan.
Grønnsaker: knollselleri, selleri, pastinakk, gulrot.
Krydderurter: persille, purreløk

Relatert:
Medikamentfri lindring i pollensesongen

  • Ensidig kosthold kan gi mangler.
  • Oppsøk kvalifisert behandler,  KostholdsveilederErnæringsterapeut
  • Ta kontakt med din behandler ved behov etter en konsultasjon.
  • Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og en rekke studier tilsier at maten vi spiser er av betydning for helsa og at kosthold, kostholdsveiledning og ernæringsterapi kan være avgjørende eller bidra til god helse.

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Kostholdsveileder, kostveileder, ernæringsterapeut er ikke beskyttede tittler. Klinisk ernæringsfysiolog kan være autorisert helsepersonell.

Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offentlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.

>
Kostholdsveiledere og Ernæringsterapeuter på behandlerlisten

> Søk i hele behandlerlisten på Behandler.no

Kostholdsveiledning/Ernæringsterapi
Det finnes forskjellige utdannelser og kurs med ulik lengde og innhold.

> Kurs og utdanning i kosthold og ernæringsterapi

Ernæringsfysiolog
Kliniske ernæringsfysiologer har en 5-årig utdanning på mastergradsnivå som gir mulighet til å søke om autorisisasjon som helsepersonell.
(Profesjonsstudie i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo eller bachelor i human ernæring og master i klinisk ernæring ved Universitetet i Bergen).

Behandlerlisten på Behandler.no brukes for å finne fram til ønsket behandler, terapeut, coach.

Her står alle utøvere oppført med egen profilside med opplysninger om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon:

> Kostholdsveiledere og Ernæringsterapeuter på Behandler.no

> Søk i hele behandlerlisten på Behandler.no

 

Aktuelle behandlere

Søk i hele behandleroversikten

Busy woman working with her laptop

Motta nyhetsbrev fra Behandler.no

  • Om behandlingsmetoder
  • Artikler om helhetlig helse
  • Finn behandler