De viktige tarmbakteriene
Det blir stadig større fokus på tarmbakteriene. Våre forskere opplyser at de i 2007 oppdaget viktigheten av vår såkalte tarmbiota, og etter den tid har det kommet stadig flere vitenskaplige artikler, samt informasjon om produkter som skal ta vare på bakteriene våre. Det er vel og bra, men slik jeg ser det er det alt for liten fokus på hva som skader bakteriene i det daglige.

En av fire mennesker er ifølge tall fra Norges Astma- og Allergiforbund av den oppfatning at de ikke tåler den maten de spiser. En av fire. Det er godt over en million mennesker her i Norge som hver dag opplever at de får ubehag eller blir syke av maten de spiser.

I tillegg har vi alle de sykdommene og diagnosene som vi ikke setter i forbindelse med maten direkte – blant annet kreft som tykktarmkreft, prostata- og testikkelkraft, brystkreft og hudkreft, multippel sklerose, muskelsmerter, fibromyalgi, beinskjørhet, astma og allergi, ADHD, depresjon og konsentrasjonsproblemer.

Stor forekomst av allergi
Når det gjelder flere av disse sykdommene er vi faktisk på verdenstoppen. Vi har blant annet mer allergi blant barn enn noe annet land, og Norges Astma- og Allergiforbund opplyser at 7-8 av 10 barn har en eller annen form for allergi.

Forskerne er stadig mer opptatt av sammenhenng mellom allergi og mangel på visse tarmbakterier. Og Britiske forskere har funnet at barn med allergi særlig mangler den gode bakteriestammen vi omtaler som bifodobakteriene. Det er bifidobakteriene og laktobakteriene som er de to store «gode» bakteriestammene, og dessverre de som raskt blir svekket, skadet og drept. Da tar de «dårlige» bakteriestammene over, spiser næringen de gode skulle hatt, produserer stoffer vi helst ikke skal ha i kroppen og greier bygge kolonier som skader tarmslimhinna og dermed hele mennesket.

En oppfatning er at allergi kan komme av at vi har det for reint rundt oss, at vi vasker for mye med antimikrobielle vaskemidler som dreper de gode bakteriene. Men hva med den «innvendige vasken»? Hva med det faktum at vi hver eneste dag putter masse mat inn i munnen som er sprøytet med eller tilsatt stoffer som dreper mikrober?

Mikroorganismene har oppgaver
Bakteriene er i antall 10 ganger større enn kroppen celler. Om du ser for deg en tennisbane og stapper hele verdens befolkning på den banen og ganger antallet med ca 143 000, da begynner du å nærme deg antall bakterier vi har i tarmen.

Mikroorganismene har mange oppgaver, flere enn noen aner. Dette forskes det nå mye på, og stadig flere funksjoner som mikroorganismene har, blir avdekket.

• Mikroorganismene i tarmen lager vitaminer og gjør eksisterende vitaminer og mineraler i maten opptakelig for oss. Det vil si at uten de gode bakteriene, kan vi få for lite vitaminer og mineraler. Et eksempel er vitamin K2 som dannes av vennligsinnede bakterier i tykktarmen. Vitamin B produseres også av tarmbakterier.
  
  
• De gode mikroorganismene er viktige og aktive i å hjelpe til med å fordøye maten. Bakteriene spalter proteiner og karbohydrater i tarmen, samt hjelper til med å omdanne karbohydratene til fettsyrer. Bakteriene setter i gang en prosess (fermentering) som gjør at matpartikler gjærer på en sunn måte slik at matrester ikke råtner i tarmen. Om maten råtner i tarmen, vil det føre til at vi får giftstoffer fra forråtnelsesprosessen ut i blodet. Det sier seg selv at det ikke er bra.
  
  
• Fermenteringen danner melkesyre som nærer de gode bakteriene slik at det blir en positiv forsterkning av de gode bakteriene i en frisk tarm.
  
  
• Bakteriene nærer og danner enzymer som er med og spalter maten og enzymer som dreper bakterier. En av laktobakteriene (lactobacillus casei) danner for eksempel det enzymet (laktase) som vi trenger for å spalte melkesukkeret (laktosen). Med lite av denne bakterien vil de som har tendens til laktoseintoleranse få sterkere problemer med laktoseintoleranse enn de ville hatt med tilstrekkelige mengder av denne bakterien.
  
  
• I tillegg kontrollerer de gode mikroorganismene veksten av de dårlige når de er i tilstrekkelige mengder.
  
  
• De gode bakteriene danner stoffer som er krefthemmende, mens de dårlige danner kreftfremmende stoffer.
  
  
• Mikroorganismene i tarmen styrker immunforsvaret og danner stoffer (nevrotransmittorer) som fungerer som beskjeder til og i hjernen.
  
  
• I tarmen dannes 70 prosent av serotoninet vi har i kroppen. Serotonin er kjent som ”lykkehormonet”. Forskere ser i stadig sterkere grad at dårlig tarmbakterieflora fører til psykiske ubalanser.
  
  

Det blir mer og mer klart at vi lever i et symbiotisk forhold med de milliardene av bakterier som holder til inne i oss, og at vi ikke kan leve et friskt liv uten dem. Dette har utviklet seg gjennom millioner av år. Kroppen vår gir mikroorganismene kost og losji og de utfører en del oppgaver til gjengjeld. Vi er med andre ord gjensidig avhengig av hverandre.

En dansk professor i systembiologi, Søren Brunak, snakker om at bakteriene gjør en god del av jobben for oss mennesker og at det er en av grunnene til at mennesket er utviklet gjennom evolusjonen med færre gener i forhold til vår kompleksitet enn forskerne hittil har trodd. Bakteriene bidrar med en rekke unike gener som er minst 150 ganger større enn det bidraget som kroppens egne celler kommer med. Denne sannheten setter stadig kraftigere rot i all forskning.

Hadde evolusjonen ført til at vi selv hadde disse genene, så hadde vi ikke hatt behov for at bakteriene utfører disse og mange flere oppgaver. Men virkeligheten er slik at disse funksjonene ikke blir utført når vi dreper bakteriene. Å drepe bakteriene i tarmen, er å drepe oss selv.

Ut i fra dette forstår vi at det er meget viktig å ta vare på bakteriene. Jeg skriver mye mer om viktigheten og funksjonene til bakteriene i boka mi «Takk for maten?» Der skriver jeg selvfølgelig også mye om hva som skader dem og hvordan vi skal ta vare på dem.

Eva Fjeldstad er utdannet homeopat og har arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer siden 2005. Hun har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og underviser nå deltid ved Tunsberg Medisinske skole, biopatlinjen. Hun driver utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet. Eva er sosionom, har lederutdanning fra BI og hadde ulike lederstillinger i Kriminalomsorgen i 20 år før hun begynte å studere homeopati og medisin.

Innlegget er basert på boken «Takk for maten? Hvorfor og hvordan maten du får kjøpt i norske butikker gjør deg syk. Den dreper dine tarmbakterier!»

Relatert:

Ønsker du kontakt med ernæringsterapeut, kostveileder?

> Ernæringsterapeuter på BEHANDLERLISTEN

> Kostholdsveiledere på BEHANDLERLISTEN

Lære mer om kosthold?
>> Kurs og utdanning i KOSTHOLD OG ERNÆRINGSTERAPI

>>TEMASIDE:  Kosthold og ernæring