WHO: Komplementær og alternativ behandling må bli tilgjengelig for alle

Etterspørselen er stor. Verdens helseorganisasjon mener komplementære tilbud til skolemedisinen er en menneskerett og har utarbeidet en global strategi for 2014-2023.

Tradisjonell og komplementær behandling er fremdeles undervurdert i områder av helsevesenet, til tross for at bruken er utbredt i mange land og øker raskt i andre. WHO vil at flere skal få mulighet til rettferdig tilgang, med refusjonsordning og et bedre samarbeid med det etablerte helsevesenet, ifølge rapporten «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023»


Ny strategi for helsetilbud

Flere steder er alternative behandlingsmetoder selve bærebjelken i helsetilbudet, eller det fungerer som et supplement til konvensjonell medisin; komplementær medisin. Nå slår WHO et slag for et bedre tilgjengelig og integrert helsetilbud blant de 129 deltagende medlemslandene.

– Både pasienter og helsearbeidere krever en fornyelse av helsetilbudet med større fokus på å ivareta den enkelte pasient. Dette inkluderer utvidet tilgang til alternative behandlingsmetoder, hevder WHO.

WHO bruker begrepet «Traditional Medicine», tradisjonell medisin. I dette inngår metoder som i Norge gjerne kalles komplementær behandling, alternativ behandling, alternativ medisin, integrert medisin mv. og sorterer under Lov om alternativ behandling.
Metoder som akupunktur, homeopati, soneterapi, healing, aromaterapi, massasje, ayurveda, urtemedisin, og osteopati inngår.
(Se Behandlingsmetoder A-Å)

WHO sin strategi for komplementær og alternativ alternativ behandling er basert på den utviklingen vi ser i helsetjenesten og foreslår hvordan man kan få til et bredere behandlingstilbud i alle land.

Strategien bygger på en tilsvarende rapport for 2002-2005. Mye er endret siden den gang og man ser blant annet en større aksept for komplementær og alternativ behandling i dag. Det er også en utvidet bruk av både produkter og behandling over landegrenser, som krever et nytt nivå av samarbeid, mener WHO.


Viktig bidrag

Mange land har lange tradisjoner for bruk av tradisjonell behandling og stadig flere land ser at ulike komplementære og alternative behandlingsmetoder utgjør et viktig bidrag i helsearbeidet.

Det er stor etterspørsel av behandlere som tilbyr et alternativ til skolemedisin over hele verden. Mønster for bruk varierer avhengig av kultur og regulering, og det er ulike grunner til at man velger alternativt.

Generelt sett er det et økt behov for helsehjelp. For noen er tradisjonelle metoder det mest tilgjengelige. Andre velger det fordi de er misfornøyd med sitt opprinnelige helsetilbud. Bevissthet på nye muligheter for helhetlig helse får noen til å ville prøve det ut.

WHO vektlegger også måten komplementære metoder forholder seg til sykdom som ikke kan kureres, ved å fokusere på livskvalitet for pasienten.

Akupunktur er en av behandlingsmetodene som er mye brukt. Foto: Shutterstock


Sterk vekst av komplementær og alternativ behandling

Bare i Europa bruker i dag over 100 millioner mennesker alternativ behandling – en femtedel av disse jevnlig. Og enda flere brukere finner vi i Afrika, Asia, Australia og USA.

Et eksempel på den økte bruken ser vi i Australia, der det var en vekst på 30 prosent fra 1995-2005, da 750.000 besøk hos alternativ behandler ble registrert over en to ukers periode.

I Kina ble det i 2009 målt 907 millioner besøk hos utøvere av behandlingsmetoden tradisjonell kinesisk medisin, hvor blant annet akupunktur og urtemedisin inngår. Dette utgjør 18 prosent av det totale besøk ved helseforetak. I Saudi-Arabia betaler hver person 560 amerikanske dollar fra egen lomme, til alternativ behandling – tilsvarende ca 3.500 norske kroner, ifølge en undersøkelse fra 2014.

I noen land er tradisjonell medisin hovedkilden til helsehjelp. Afrika er ett eksempel, hvor man har èn healer pr. 500 mennesker, mens det kun er èn lege for 40.000 mennesker. Samtidig ser man at det i land som Singapore og Korea, hvor det konvensjonelle helsetilbudet er godt etablert, allikevel er så mange som henholdsvis 76 og 86 prosent av befolkningen som vanligvis velger å bruke alternative metoder.

Norge er ett av landene hvor bruk av alternativ behandling er godt utbredt. Tall tilbake til 2007 viser at halvparten av befolkningen hadde valgt et alternativ utenfor den tradisjonelle helsetjenesten det siste året. I årene 2012-2016 så man en jevn nedgang i bruk, men dette ser nå ut til å ha stabilisert seg.

En nyere undersøkelse som ble gjennomført i 2018, viser at antall brukere nå ligger på 37 prosent, men samtidig ser man at summene vi bruker på komplementær og alternativ behandling stiger. I gjennomsnitt har kostnad pr bruker økt med rundt 800 kr til 5.700 kr de siste to årene.

I Europa har vi i dag til sammen over 300.000 utøvere av alternativ behandling. Av disse har 145.000 legeutdanning i tillegg. I enkelte land er metoder innen alternativ behandling godt integrert i helsevesenet og leger og utøvere av alternative metoder arbeider side om side. Et eksempel på dette er Kina, hvor også både offentlige og private forsikringer dekker begge deler.


Bruk av komplementær behandling ved norske sykehus

I Norge tilbyr minst halvparten av norske sykehus alternative behandlingsmetoder idag. Tall fra 2015 viser en økning både ved somatiske og psykiatriske sykehus.

I 2008 oppga i underkant av 30 prosent av psykiatriske sykehus å tilby alternativ behandling. I 2013 var dette tallet økt til 76 prosent.

Blant private sykehus oppga 28 prosent at de tilbød alternativ behandling i 2008. I 2013 var dette tallet økt til nesten 70 prosent, ifølge forskningssenteret i Tromsø.

Forskere er overrasket over bredden av tilbud. Metodene som oppgis å bli brukt ved norske sykehus er blant annet kunst- og uttrykksterapi, akupunktur, nevrofeedback/biofeedback, hypnoterapi, kopping, øreakupunktur, urtemedisinhomeopati, refleksologi, tankefeltterapi, gestaltterapi, aromaterapiakupressur, yoga.

Særlig ved kronisk sykdom er det mange som velger komplementær og alternativ behandling omkring i verden. Muskel og skjelettsykdom trekkes frem som ett eksempel på en pasientgruppe som ofte får hjelp av alternative behandlingsmetoder. Men det brukes også ved alle mulige lidelser og plager – også akutt og for å forebygge sykdom.

Det er ulikt fra land til land hvilke behandlingsmetoder som er mest utbredt. En av metodene som har hatt stor vekst er akupunktur, som opprinnelig er en del av tradisjonell kinesisk medisin. I dag utøves akupunktur over hele verden. Så mye som 80 prosent av WHO-medlemslandene anerkjenner bruken av akupunktur.
Healing, ayurveda, tradisjonell kinesisk medisin, antroposofisk medisin, kiropraktikk, (autorisert helsepersonell i Norge, men stort sett  alternativ behandling i verden), homeopati, naturopati og osteopati er også behandlingsformer som listes opp av WHO som mye brukt.

Metoden som ble oppgitt som mest benyttet i Norge i 2018 er massasje, akupunktur, naprapati, healing og soneterapi, etterfulgt av osteopati, homeopati, kinesiologi, kopping, andre.

Bruk av komplementær og alternativ behandling gir reduserte helseutgifter. Foto: Shutterstock

Lavere kostnader og færre dødsfall
Regjeringer i mange land anerkjenner nå behovet for å utvikle en helhetlig og integrerende tilnærming til helseomsorg. Det er flere grunner til at komplementære og alternative behandlingsmetoder blir så høyt verdsatt, som reduserte helsekostnader og økt tilgang til behandling.

En undersøkelse det refereres til i WHO-rapporten viser at leger med kunnskap om komplementær behandling er mer kostnadseffektive enn leger som mangler slike kunnskaper. Reduksjon i kostnad kommer av færre sykehusdøgn og mindre medikamenter. Den ikke-konvensjonelle behandlingen ga også færre dødsfall.

Det er mange land som har stor tillitt til alternative behandlingsmetoder og det er ifølge WHO ingen tvil om at den stigende interessen vil fortsette å vokse. Dette forplikter medlemsland å støtte brukere i å gjøre gode valg.

Det pekes på behovet for at tilbudet må gis i trygge og respektfulle rammer og WHO-rapporten tar opp ulike utfordringer og nytten ved en global strategi, rundt denne viktige og voksende delen av helsevesenet.

Flere medlemsland har allerede et regulert system for tradisjonelle metoder og komplementær og alternativ behandling, men det er stor variasjon. WHO oppfordrer medlemslandene å trekke opp noen linjer for regulering ut ifra landets egen situasjon og behov.

I Norge har vi Lov om alternativ behandling, som ble vedtatt i 2003.
«Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling samt å regulere adgangen til å utøve slik behandling.»

§ 2
«Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten. »

Utvidet bruk av både produkter og behandling over landegrenser krever et samarbeid mellom land. Foto: Shutterstock


Bedre helse og selvbestemmelse

WHO sin strategi 2014-2023 vil hjelpe helseledere å utvikle løsninger som bidrar til en bredere visjon om bedre helse og pasientens selvbestemmelse.

Strategiens to hovedmål er å støtte medlemslandene i å dra nytte av potensialet i tradisjonell medisin/komplementær og alternativ behandling og å fremme trygg og effektiv bruk av ulike behandlingsmetoder og naturmedisin gjennom regulering av produkter, praksis og utøvere.

Disse målene skal nås ved:
– Å bygge kunnskapsbase og utforming av nasjonale retningslinjer.
– Å styrke sikkerhet, kvalitet og effektivitet gjennom regulering.
– Fremme universell tilgang ved å integrere alternativ behandling i nasjonale helsesystemer.

WHO tar også opp risiko forbundet med komplementær og alternativ behandling. Produkter kan ha dårlig kvalitet, man kan treffe ukvalifiserte utøvere, få feil diagnose, feil informasjon, bivirkninger og uønskede interaksjoner mellom f.eks. legemidler og urter, kosttilskudd og naturlegemidler.

Men det er først og fremst mange fordeler ved et bedre integrert komplementært helsetilbud. I tillegg til det faktum at det vil gi flere mennesker et behandlingstilbud er det altså påvist at kostnader til helsetjenester reduseres. Selve behandlingen er rimeligere enn ved konvensjonell medisin og en ny studie indikerer at det gir færre sykehusdøgn og redusert bruk av legemidler, ifølge WHO.

Strategien foreslår at forskning bør bli prioritert og støttet for å få kunnskap og det vises til ulike forskningsmodeller. Man snakker om kontrollerte kliniske studier, men også andre mulige modeller hvor man ser på lønnsomhet, effekt, mønster i bruk og andre kvalitative metoder. WHO ser muligheten av å bygge ut en stor verdensomspennende kunnskapsbase hvor alle ulike forskningsmodeller inngår.

Norge er et foregangsland innen forskning på komplementær og alternativ behandling og Universitetet i Tromsø er blant annet kjent for å ha utviklet nye forskningsmodeller.

Generaldirektør i WHO, Dr. Margaret Chan er overbevist om at rapporten «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023» vil være et verdifullt verktøy for regjeringer, systemplanleggere og helseutøvere og – ikke minst gunstig for personer som søker helsehjelp.
(Artikkelen er republisert med aktuelle oppdateringer om norske forhold og ble først publisert av Unni Nordbrenden i 2014).

Last ned hele rapporten
«WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023«

 

Relatert:
Hvordan finne kvalifisert behandler

Behandler.no har utviklet en behandleroversikt med tanke på at man skal få god informasjon om den enkelte utøver og legge til rette for at hver og en kan gjøre godt valg av behandler.

I tillegg til kontaktinfo får man opplysning om:

  • Behandlers bakgrunn og erfaring
  • Medlemskap og Registrering i Brønnøysundregistrene
  • Annen relevant informasjon

> Finn behandler – Behandler.no

 

Søk i hele behandleroversikten