Dialog om komplementær behandling gir helsegevinst

God kommunikasjon mellom lege og pasient om bruk av ulike behandlingsmetoder kan være avgjørende for pasientens helse.

Vi bruker behandling utenom det tradisjonelle helsetilbudet både ved mindre alvorlige plager og problemer, men også som lindrende tilleggbehandling ved alvorlig sykdom. Så mange som 50 prosent av norske pasienter med diagnosene kreft og MS-multippel sklerose bruker komplementær behandling og mange har positive erfaringer. Men hvordan blir disse pasientene møtt av det offentlige helsevesenet når de ønsker å fortelle om sine valg av behandling?

Dette undersøkte forsker Anita Salamonsen nærmere i forbindelse med sin doktorgradsavhandling “Boundary walkers.The use of complementary and alternative medicine in a Scandinavian health care context” fra 2013.

Ved å dybdeintervjue 31 kreft- og MS-pasienter undersøkte Salamonsen både hvorfor og hvordan disse pasientene velger å bruke komplementær eller alternativ behandling. 12 leger inngår også i studien, som belyser hvordan både pasient og lege vurderer kommunikasjonen dem imellom og risiko ved både konvensjonell og alternativ behandling.

Helsegevinst og risiko ved bruk av alternativ behandling hovedtrema for det sosiologiske doktorgradsprosjektet. Kommunikasjon mellom pasient og helsevesen står sentralt og kan være avgjørende for pasientens helse. (Foto privat, 2013).

–  Pasienter opplever helsegevinst av alternativ behandling, til tross for at kliniske studier av ulike behandlingsformer viser begrenset positiv behandlingseffekt. Men leger er skeptiske og peker på mulig helserisiko. Legene mener at skolemedisin er trygt og alternative behandlingsformer potensielt skadelige, ifølge Salamonsen.

Det finnes studier som har påvist helsemessig risiko ved bruk av enkelte behandlingsformer, men det er også andre faktorer som fører til skepsis. For eksempel kan enkelte naturmidler ha bivirkninger i seg selv, eller utgjøre en risiko når de kombineres med legemidler. Pasientene på sin side betrakter alternativ behandling som ufarlig og bivirkninger av skolemedisin som mulige helserisikoer.

– I mitt arbeid har jeg sett viktigheten av brukererfaring. Og bruk av alternativ behandling sier også mye om det offentlige helsevesenet, ifølge Anita Salamonsen.

Unngår å snakke med lege
Mange pasienter opplever å bli møtt med avvisning og enveiskommunikasjon når de vil snakke om sine valg av behandlingsmetode. Og nettopp her ligger det en stor utfordring.

Møtet med slike leger kan, sett fra pasientens ståsted, lede til svekket helse og svekket tillitt til helsevesenet. Denne manglende kommunikasjon mellom lege og pasient om bruk av alternativ behandling, kan bl.a. føre til at pasienten unngår å oppsøke konvensjonell behandling, og her kan det være en helserisiko.

Mangel på dialog fører til at pasientene leter etter leger som viser åpenhet og respekt i kommunikasjonen rundt bruk av komplementær og alternativ behandling. Det viser seg også at mange leger nettopp mener at de har noe å lære når det kommer til kommunikasjon.

– Det er viktig å bli møtt på en god og seriøs måte, enten man går til en lege eller til en alternativ behandler, sier Salamonsen.

– Videre er det viktig å se på hva som er målet med behandlingen. En ting er å overleve. En annen ting er livskvalitet. Der har alternativ behandling noe å lære den konvensjonelle behandlingen.

Helsevesenet i møte med aktive pasienter
Brukere av komplementær behandling fremhever betydningen av selve behandlingene, egeninnsats og kommunikasjon med behandler som viktige faktorer, som gjør at de er fornøyde med behandlingen.

Funnene i undersøkelsene til Salamonsen viser en aktiv helsetjenestebruker som baserer sine behandlingsvalg både på erfaringer og medisinsk kunnskap, og som ønsker å delta i behandlingsbeslutninger og behandlingsprosess. Slike helsetjenestebrukere utfordrer det offentlige helsevesenets kunnskapssyn og pasientbehandling.

– Viktige spørsmål for fremtiden er hvordan det offentlige helsevesenet skal forholde seg til aktive pasienter og brukere av alternativ behandling, og om slike pasienter bidrar til å endre det offentlige helsevesenet fra innsiden, mener Anita Salamonsen.

 

Om Anita Salamonsen
Anita Salamonsen er sosiolog og forsket på alternativ behandling fra 2006 ved Nasjonalt forskningssenter for alternativ behandling (NAFKAM). I sin forskning er hun særlig opptatt av pasientposisjoner i velferdsstaten, brukermedvirkning, lege-pasient kommunikasjon, kunnskapssystemer, kroppserfaringer, tillit, risiko og pasientsikkerhet.
Men allerede i 2003 ble hun ansatt ved NAFKAM som prosjektkoordinator for Register for eksepsjonelle sykdomsforløp (RESF). Avhandlingen bygger på materiale fra dette registeret.
Pr. 2020 er Anita Salamonsen professor i sosiologi ved RKBU Nord, med fokus på brukermedvirkning og forskningsbasert tjenestestøtte.

Referanse:
Doktorgradsavhandlingen “Boundary walkers. The use of complementary and alternative medicine in a Scandinavian health care context”.
På norsk: ”Grensevandrere. Bruk av alternativ behandling i den skandinaviske velferdsstaten”, 2013.

Relatert:

Kreftsyke velger komplementær og alternativ behandling
Anita Salamonsen, Mona A Kiil, Agnete Egilsdatter Kristoffersen, Trine Stub, Gro R Berntsen: “My cancer is not my deepest concern”: life course disruption influencing patient pathways and health care needs among persons living with colorectal cancer Patient Preference and Adherence, 2016.

WHO: Komplementær og alternativ behandling må bli tilgjengelig for alle



Aktuelle behandlere
Søk i behandleroversikten