Regjeringen vil innføre moms på komplementær og alternativ behandling

Et forslag til merverdiavgift på behandling er til høring. En kostnadsøkning for pasienter kan føre til dårligere helse og livskvalitet, lengre sykefravær og flere sykemeldinger.


Våre politikere må lytte til pasientens erfaring og ta inn over seg hva slags behandling som ønskes. De som bruker komplementær og alternativ behandling tar ansvar og medvirker til egen helse. Det har vist seg at sykefravær går ned, at kronisk syke holder seg i gang og at behandling kan erstatte skadelige medikamenter. Mange bruker også behandling utenom det offentlige helsesystemet og velger et alternativ til skolemedisin for å forebygge sykdom, problemer og plager.


Si din mening eller gi din stemme – (se nedenfor
)


Vil kreve avgift av pasienter

På initiativ fra arbeiderpartiets stortingsrepresentanter i Helse- og omsorgskomiteen, 19. juni 2020 har Finansdepartementet sendt ut et forslag om merverdiavgiftsplikt (moms) på alternativ behandling, med høringsfrist 3. august 2020.

(Høringen inneholder også forslag om moms på kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling, men her omtales kun helserettet alternativ/komplementær behandling).

I motsetning til offentlige helsetjenester som er subsidiert, må de som oppsøker alternativ behandling betale det hele selv. En innføring av moms betyr et tillegg i prisen på 25 prosent.

Nær 40 prosent av den norske befolkningen benytter alternative behandlingsmetoder. Et hovedtrekk i mange undersøkelser er at de som velger alternativ/komplementær behandling først har vært hos lege uten å få den hjelpen de har behov for. Når de ikke opplever å få hjelp ser de seg om etter alternativer.

Det kan være at de kontakter en akupunktør, kostholdsveileder, osteopat, naprapat, homeopat, kunst- og uttrykksterapeut, gestaltterapeut, massør  – eller annen metode som tilhører kategorien alternativ behandling.

Se behandlingsmetoder A-Å

Det viser seg at mange erfarer å få god hjelp. Dette fører til bedre helse og bedre livskvalitet. Folk kommer tilbake i arbeid og det i seg selv sparer samfunnet for store summer.

Dette vet vi om bruk av komplementær og alternativ behandling i Norge


Historikk

Lovgivningen rundt moms på alternativ behandling har gjennom årene vært i endring. I 2001 ble det innført moms på alle behandlingsmetoder, unntatt:


Etter 2001 ble flere behandlingsmetoder etter hvert unntatt moms, til sammen 9 metoder:

Andre behandlingsmetoder var avgiftspliktige med mindre de ble utøvet av helsepersonell. Det vil si at dersom man for eksempel ønsket å gå til en gestaltterapeut eller healer, så måtte man betale moms på behandlingen.

I januar 2009 ble det innført en ny ordning, da momsfritaket ble knyttet opp mot et frivillig register for alternative behandlere innunder Brønnøysundregistrene, som behandlere kan melde seg inn i på bakgrunn av medlemskap i utøverorganisasjon.


Strider mot FN og WHO-strategi

I WHO-rapporten, «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023» kommer det fram at WHO vil at flere skal få mulighet til rettferdig tilgang til alternativ behandling, med refusjonsordning og et bedre samarbeid med det etablerte helsevesenet. (Anm: ”Traditional Medicine” innebærer metoder som i Norge er kategorisert som alternativ behandling).

WHO: Komplementær og alternativ behandling må bli tilgjengelig for alle

Dessuten oppdaterte WHO sin klassifisering av sykdomsdiagnoser i 2020 og i den inngår Tradisjonell kinesisk medisin – TKM, med blant annet akupunktur og massasje.

Komplementære metoder sidestilles med skolemedisin

Mange land har lange tradisjoner for bruk av komplementær og alternativ behandling og alternativ medisin og stadig flere land ser at ulike alternative behandlingsmetoder utgjør et viktig bidrag i helsearbeidet. Det er stor etterspørsel av behandlere som tilbyr et alternativ til skolemedisin over hele verden.

I Europa bruker i dag over 100 millioner mennesker alternativ behandling, en femtedel av disse jevnlig. Og enda flere brukere finner vi i Afrika, Asia, Australia og USA. Særlig ved kronisk sykdom er det mange som velger alternativ behandling omkring i verden. Muskel og skjelettsykdom trekkes frem som et eksempel på en pasientgruppe som ofte får hjelp av alternative behandlingsmetoder.

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Sveits går foran
I Europa har vi pr. 2020 så mange som 160.000 utøvere av alternativ behandling, og dertil leger med tilleggutdannelse. Det er ulikt hvor godt tilbudet er integrert, men et eksempel på god tilgjengelighet er Sveits, der det i 2017 ble vedtatt å gi utvalgte behandlingsmetoder samme status og tilgjengelighet som konvensjonell medisin.

Homeopati, urtemedisin og akupunktur er blant behandlingsmetodene som nå er tilgjengelig på linje med skolemedisin, etter ønske fra befolkningen. En avstemning som ble gjort allerede i 2009 viste et klart flertall, da to tredeler av folket ga støtte til inkludering av alternativ behandling i helsetilbudet.

I perioden 2012-2017 pågikk en prøveordning, hvor man fikk dekket utgifter til de nevnte behandlingsmetodene på linje med annen medisinsk behandling. Et krav fra myndighetene var at det måtte fremlegges bevis for at de alternative behandlingsmetodene er egnet og er kostnadseffektive innen 2017. Dette er nå gjort og ordningen har trådt kraft.

Sveits inkluderer komplementær behandling i sitt helsetilbud


Tar ansvar for egen helse

I Norge er det nå krefter som ønsker å gå i motsatt retning, og gjøre alternative behandlingsmetoder mindre tilgjengelig for brukeren. Pasienten som velger å bruke alternativ behandling betaler selv for å ivareta egen helse. Det er ikke rimelig at man skal betale moms i tillegg til kostnad av behandlingen, som man allerede selv dekker i sin helhet.

Dette fordyrer og kan gå utover tilbudet til dem som har helseutfordringer og som holder hjulene i gang ved hjelp av alternativ behandling. En kostnadsøkning kan faktisk føre til dårligere helse og livskvalitet, lengre sykefravær og flere sykemeldinger.

Det har vist seg at alternativ behandling og behandling på tvers av skolemedisin og alternative/komplementære tilnærminger er det beste for pasienten. Det viser seg at de som får alternativ behandling koster samfunnet mindre og de lever lenger. Bruken øker over hele verden og i Norge bør det istedenfor å kreve en avgift, legges til rette for at alternativ behandling er tilgjengelig for alle som ønsker det.

 

Relatert:

Bedre folkehelse med bredde i behandlingstilbudet

Berlevåg blant landets friskeste – stor bruk av alternativ behandling

De som får komplementær og alternativ behandling koster samfunnet mindre og de lever lenger

Kreftsyke velger komplementær og alternativ behandling

Satser på medikamentfri smertebehandling

WHO sin rapport «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023»:
Komplementær og alterntiv behandling må bli tilgjengelig for alle

 

Aktuelt om moms på alternativ behandling:

Juni 2020:
Forslag om merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling, og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

Forslagstillerne:
“Representantforslag fra stortingsrepresentantene, Helse og omsorg – om tiltak mot kvakksalveri og bedre prioritering av helseressurser”
Ingvild Kjerkol (Ap), Lene Vågslid (Ap), Tore Hagebakken (Ap), Tuva Moflag (Ap), Tellef Inge Mørland (Ap), Hege Haukeland Liadal (Ap), Maria Aasen-Svensrud (Ap) og Jan Bøhler (Ap)

Helse- og omsorgskomiteen, Stortinget


Si din mening eller gi din stemme:

Både brukere av behandling utenom det offentlige helsetilbudet, pasientorganisasjoner, utøvere og utøverorganisasjoner protesterer mot innføring av avgift på helserettet behandling.

Aktuelle behandlere
Søk i behandleroversikten