Dette vet vi om bruk av komplementær behandling i Norge

Vi ser økt bruk og betalingsvilje. Gjennomsnittsbrukeren har høy utdanning og har som regel vært hos lege først. Det er stort spenn i hvilke behandlingsmetoder vi velger.

Komplementære behandlingsmetoder utgjør en vesentlig del av det totale helsetilbudet. Når vi ikke opplever å få hjelp ser vi oss om etter alternativer. Det er snakk om behandling som massasje, akupunktur, soneterapi, naprapati, osteopati, homeopati, gestaltterapi, psykodrama, musikkterapi – og en rekke andre. Metoder som er underlagt Lov om alternativ behandling.

Siden 1990-tallet er det foretatt flere undersøkelser om bruken av komplementær og alternativ behandling i Norge. Både Statistisk Sentralbyrå (SSB), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) har levert rapporter, som gir et bilde.

I 2007/2008 viste målinger at rundt halvparten av befolkningen benyttet helsetilbud utenom det offentlige systemet. En periode var det en viss nedgang, men ifra 2018 ser det ut til å ta seg opp. Villigheten til å investere penger i komplementær behandling øker og summen vi bruker i gjennomsnitt har økt betraktelig.

Les om behandlingsmetoder


Velger komplementær behandling etter besøk hos legen

De som har vært hos lege bruker oftere alternativ behandling. Og i familier hvor far i huset føler seg i dårlig form rapporteres det om mer bruk av alternative helsetilbud, ifølge en rapport fra NTNU (2010-2011).

– Et hovedtrekk i mange undersøkelser er at de som velger alternativ behandling først har vært hos lege uten å få den hjelpen de har behov for, uttalte forsker Aslak Steinsbekk ved NTNU til artikkelforfatter i 2011.

– Det vi vet fra studier er at når de ikke opplever å få hjelp ser de seg om etter alternativer. De tar i betraktning egne erfaringer, snakker med venner eller kjente og velger alternativ behandling som et supplement til det de ikke får hjelp til.

Steinsbekk hadde inntrykk av at pasienter i større grad ønsker et samarbeid mellom leger og de som jobber med alternative metoder, til det beste for alle.

Familiers bruk
NTNU så blant annet på familiers bruk av komplementær og alternativ behandling i undersøkelsen og men dette var første gang det ble forsket på hva som karakteriserer familier som velger alternativt.

– Dette er interessant fordi sykdom for det meste blir tatt hånd om av familien og det er også her valg av behandlingstilbud ofte foretas, ifølge Steinsbekk.
Studien fra 2010, som ble finansiert av Forskningsrådets Program for folkehelse, bygger på en Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) hvor familier med ungdom mellom 13 og 19 år deltok, totalt 7.888 personer. Med forbehold om at tendenser har endret seg, peker Behandler.no på noen funn.

Fars helse avgjør
I familier hvor far i huset føler seg i dårlig form rapporteres det om mer bruk av alternative helsetilbud, ifølge undersøkelsen. Og i familier som oppsøker homeopat er tendensen at mor først har vært hos fastlegen. Det kommer også fram at familier hvor far og ungdom har en livsstil med fysisk aktivitet bruker mer komplementær behandling enn sofaslitere.

I motsetning til hva man ventet å finne, var det ingen forskjell på aleneforeldre eller familier med to voksne når det gjelder å velge alternativt. Steinsbekk ville trodd at aleneforeldre ville være hyppigere brukere, fordi de ikke har en partner å diskutere barnets helse med, men sånn er det altså ikke.

Legen gir meg ikke nok tid
I levekårsundersøkelsen gjort av Statistisk sentralbyrå i 2008, deltok ca. 6.500 personer. I likhet med NTNU-studien viser også den at de som oppsøker komplementær behandling har vært hos lege først – i større grad enn befolkningen generelt. 90 prosent av dem som hadde benyttet komplementær behandling i 2008, hadde også vært til konsultasjon hos allmennlege, og 47 prosent hadde vært hos spesialist.

Det er litt flere av dem som bruker komplementær behandling som er enig i påstanden om at ”legen gir meg ikke nok tid”, sammenlignet med befolkningen generelt. I alt 26 prosent av dem som hadde vært til alternativ behandling det siste året, og 21 prosent av befolkningen generelt, var enig i denne påstanden.

På denne tiden, rundt år 2008 var det en sterk vekst i bruk av alternative behandlingsmetoder. Og på 10 år hadde antall brukere økt med 50 prosent ifølge SSB. En annen undersøkelse viser til at tallet var femdoblet.

Sannsynligvis flere
I levekårsundersøkelsen fra SSB ble deltagerne blant annet spurt om de i løpet av de siste tolv månedene hadde vært til behandling hos en av et bestemt utvalg av behandlere og hvor mange ganger.

Det var kun åtte behandlergrupper listet opp i spørsmålet:
Homeopati,  akupunktør, fotsoneterapeut, refleksolog, aromaterapeut, massasjeterapeut, naprapat, osteopat, healer.

Ifølge denne undersøkelsen hadde en av seks oppsøkt en utøver av de nevnte metodene. Mest utbredt av disse var massasjeterapi og akupunktur.

Men tatt i betraktning at det finnes langt flere enn åtte komplementære behandlingsmetoder, kan man anta at tallet er mye høyere enn det denne undersøkelsen viser.

Behandler.no nevner i tillegg behandlingsmetoder, som for eksempel:
Alexanderteknikkenbiorfeedback/nevrofeedback, kinesiologi, kopping, kraniosakralterapi, gestaltterapi, psykosyntese, psykodrama  – med flere.
Disse ble er ikke tatt med i undersøkelsen.

En annen tilsvarende undersøkelse fra 2007 gjort av NAFKAM konkluderte med en femdobling i bruk av komplementær og alternativ behandling i løpet av 10 år. Dette relateres til undersøkelser fra 1997 gjort av av Aarbakkeutvalget, der kun 11 prosent oppga å ha brukt alternativ behandling og dermed en femdobling fra 1997 til 2007.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Det er stort spenn i komplementære behandlingsmetoder som brukes, både for fysiske og psykiske plager og problemer.

Samtale og veiledning
Et av spørsmålene i levekårsundersøkelsen til SSB handlet om motiv for å søke alternativ behandling. Innen behandlingstradisjonen er det totaliteten av tiltak overfor pasienten og effekten av disse som er i fokus. I tillegg til ulike behandlingsmetoder og teknikker er samtale og veiledning viktige elementer.
Samtale og veiledning er viktige elementer når man velger å bruke komplementær behandling.

– Vi ønsker ikke alltid bare å få stilt en diagnose og få foreskrevet en behandling, men vel så mye å lufte våre bekymringer og få svar på våre spørsmål, skrev professor i kommunikasjon Jan Svennevig i Tidsskrift for Den norske legeforening (2008). Han viser til at noe av det første kommunikasjonsforskere begynte å studere i lege–pasient-samtaler, var om pasienten ble hørt eller overkjørt av legen. Og mange mente at leger for raskt overtok ordet i konsultasjoner. Faktisk regnet de ut at legen i snitt avbrøt pasienten etter 18 sekunder av sykdomshistorien.

Flere av dem som bruker komplementær og alternativ behandling er enig i påstanden om at ”legen gir meg ikke nok tid”, sammenlignet med befolkningen generelt. I alt 26 prosent av dem som hadde vært til alternativ behandler det siste året, og 21 prosent av befolkningen generelt, var enig i denne påstanden, ifølge spørreundersøkelsen.

Komplementær forståelse
SSB oppsumerer sine funn ved å peke på at skolemedisin og komplementær behandling utfyller hverandre.
-Resultatene viser at det ikke er et enten-eller, men heller et både-og i valget av skolemedisinsk behandling eller alternativ behandling. Det kan se ut til at tjenestene i større grad brukes slik at de utfyller hverandre og at de mest sannsynlig dekker ulike behov ved behandling og lindring av symptomer. Det er særlig grupper som plages med smerter, hodepine, søvnløshet og mangel på energi som går til alternativ behandling, ifølge Jorun Ramm, Statistisk Sentralbyrå, Samfunnsspeilet.
Mange vil mene at en slik komplementær forståelse mellom konvensjonell medisin og alternativ behandling vil gjøre oss bedre i stand til å møte fremtidens helseutfordringer.

Økt bruk og betalingsvilje
Fra rundt år 2011 kunne man over en periode se en europeisk nedgang i bruk av komplementære og alternative behandlingsmetoder. Dette kan skyldes krefter i skepsis-miljøer, med omfattende kampanjer mot blant annet komplementær og alternativ behandling. Økologisk mat er et annet område som har fått gjennomgå.
I Norge har denne kampanjen kommet til uttrykk gjennom livssynsorganisasjonen Human-Etisk Forbund med sin påkostede aksjon ”Ingen liker å blir lurt”, som med sine mange medhjelpere har tatt plass i ulike kanaler i media, for å fremme sin sak.

Etter en jevn nedgang i bruk av komplementær og alternativ behandling fra 2012-2016, så man i 2018 en økning. Samtidig øker summen som den enkelte pasient/klient bruker, ifølge en rapport fra NAFKAM.

37 prosent av deltagerne i en spørreundersøkelse fra 2018 svarte at de hadde fått alternativ behandling hos en utøver, brukt urtemedisin eller selvhjelpsteknikker (som for eksempel meditasjon, yoga, qi gong eller tai chi). Det innebærer en liten økning i antall brukere, fra 36 prosent i tilsvarende undersøkelse fra 2016. 

Gjennomsnittsbrukeren var kvinne, over 40 år, med høy utdanning og høy inntekt, bosatt i eller nær en by på Østlandet, ifølge undersøkelsen.

Og viljen til å investere i helse er stigende. I gjennomsnitt har kostnad pr bruker økt med rundt 800 kr til 5.700 kr de siste to årene.

Overført til befolkningstallet i Norge, betyr det at vi i gjennomsnittlig brukte nesten 1.100 kroner i fjor, og til sammen nesten 4.7 milliarder kroner på komplementær og alternativ behandling.

Bedre helse
De aller fleste som bruker komplementær og alternativ behandling opplever en forbedring av sin helsesituasjon. Tallene fra 2018 viser at kun 2 prosent av dem som hadde brukt alternative behandlingsmetoder mente at dette hadde medført *bivirkninger eller forverring.
Så mye som 96 prosent av dem som hadde brukt alternativ behandling svart at behandlingen ikke hadde negativ effekt.

Og 63 prosent av brukere forteller at komplementær eller alternativ behandling har ført til forbedring av deres helsesituasjon.

Andelen som oppgir at alternativ behandling medført bivirkninger eller forverret helsesituasjonen deres er forholdsvis liten sammenlignet med andre helsetjenester. Bare i Europa alene er det totalt 197 000 dødsfall på grunn av legemidler, hvert år.

Hvordan finne kvalifisert behandler
Det finnes ingen overordnet autoritet som kan konsulteres når man ønsker å oppsøke komplementær behandling. Den enkelte må selv gjøre valg i et krevende landskap.

På bakgrunn av dette har Behandler.no utarbeidet en behandlerliste, med tanke på at man skal få god informasjon om den enkelte utøver og legge til rette for at hver og en kan gjøre godt valg av behandler.

I tillegg til kontaktinfo får man opplysning om:

  • Behandlers bakgrunn og erfaring
  • Medlemskap, autorisasjon og offentlig registrering
  • Annen relevant informasjon

> Finn behandler: Behandler.no


Kilder:

  • Scandinavian Journal of Public Health, volum 38, supplement 5, november 2010. Families´visit to practioners of complementary and alternative medicine in a total population (the HUNT studies), NTNU, Aslak Steinsbekk.
  • Samfunnsspeilet/ Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsefra 2008.
  • Bruk av alternativ behandling i Norge 2018, Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin.

*Bivirkninger: Det er kjent at forbigående forverring kan oppstå for flere behandlingsmetoder. Mer om dette under avsnittet ”Bivirkninger” og ”Forsiktighetsregler” i beskrivelse av den enkelte behandlingsmetode:
>> Behandlingsmetoder


FAKTA

Ifølge forskning var de fem mest brukte behandlingsmetodene i 2018:
Massasje
Akupunktur
Naprapati
Healing
Soneterapi

Deretter følger:
Osteopat
Homeopati
Kinesiologi
Kopping
Andre


Relaterte artikler:

Dialog om komplementær behandling gir helsegevinst

WHO: Komplementær og alternativ behandling må bli tilgjengelig for alle

Aktuelle behandlere
Søk i behandleroversikten