WHO-toppmøte drøftet alternativ behandling som løsning på verdens helseutfordringer

«Mot helse og velvære for alle» var tema på det aller første WHO Traditional Medicine Global Summit, som hadde bred deltagelse.

Nylig innkalte WHO til det første globale toppmøtet om *alternativ behandling – «tradisjonell, komplementær og integrert medisin». Målet var å skape en plattform for å utforske rollen til alternativ behandling og folkemedisin i møte med de presserende helseutfordringene vi står overfor, og om denne helsehjelpen kan gi fortgang til global helse og bærekraftig utvikling.

--- Annonse ---

Den indiske regjering var vertskap for møtet, som gikk over to dager, 17. – 18. august 2023 i India – Gandhinagar, Gujarat.

Det var bred deltagelse, og toppmøtet samlet en rekke beslutningstagere, deriblant WHOs generaldirektør og regiondirektører, G20-helseministre og helseledere fra hele verden, samt forskere, utøvere av komplementær og alternativ behandling. Helsearbeidere og representanter for organisasjoner samt medlemmer av sivilsamfunnet fra 88 land. Deltagerne fikk anledning til å dele sine erfaringer og ideer for samarbeid.

En oppsummering i etterkant av møtet, forteller om et sterkt engasjement og vilje til å utvide bruken av behandlingsmetoder – til det beste for mennesker og planeten.

I sin åpningstale fortalte WHO Generaldirektør, Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus om et nylig besøk ved et helse- og velværesenter i Gujarat, som gir helsetjenester til nesten 5000 mennesker i 1000 husstander. Han så hvordan alternativ behandling blir integrert på primærhelsenivå, blant annet med en velværehage på klinikken.

– En av de store styrkene til alternativ og komplementær behandling er forståelsen av de nære koblingene mellom menneskers helse og miljøet vårt, sa Generaldirektøren.

– Tradisjonell, komplementær og integrert medisin er spesielt viktig for å forebygge og behandle ikke-smittsomme sykdommer og mental helse, og for sunn aldring.

Les også:
Grønne paviljonger – fremtidens helsetilbud (norsk rapport)

Jakten på helsetilbud for alle
Toppmøtet ville undersøke måter å skalere opp vitenskapelige fremskritt og realisere potensialet til evidensbasert kunnskap i bruken av alternativ behandling/tradisjonell medisin for menneskers helse og velvære rundt om i verden for å gi universell helsedekning.

På agendaen sto blant annet diskusjoner om forskning, evidens og læring, politikk, data og regulering, innovasjon og digital helse, og biologisk mangfold, rettferdighet og urfolks kunnskap.

– Alternativ og komplementær behandling kan spille en viktig og katalytisk rolle i å nå målet om universell helsedekning og andre globale helsemål som var på avveie selv før forstyrrelsen forårsaket av covid-19-pandemien,» sa Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, WHOs Generaldirektør.

Han hevder at det å bringe komplementær og alternativ behandling inn i helsevesenet er hensiktsmessig, effektivt og fremfor alt trygt basert på de siste vitenskapelige dokumentasjoner, og at dette kan bidra til å bygge bro over et gap av tilgang på helsehjelp for millioner av mennesker rundt om i verden.

– Det ville være et viktig skritt mot menneskefokusert og helhetlige tilnærminger til helse og velvære, la han til.

Etterspørselen øker, med pasienter som søker større handlefrihet og eierskap til sin helse og velvære, samt mer empatisk og personlig helsehjelp.

Bruken er utbredt
I dag er alternativ og komplementær behandling godt etablert i mange deler av verden, hvor ulike tilnærminger spiller en viktig rolle både i kulturen og for helse og velvære.

I noen land utgjør det en betydelig del av landets økonomi, og for millioner av mennesker rundt om i verden er det den eneste tilgjengelige kilden til helsehjelp.

170 av WHOs 194 medlemsland har rapportert om bruk av urtemedisin, akupunktur, yoga, folkemedisin – og andre behandlingsmetoder. Mange anerkjenner alternativ og komplementær behandling som en verdifull kilde til helse og har gjort tiltak for å integrere praksis, produkter og utøvere i sine nasjonale helsetilbud.

Les også:
Akupunktur, massasje og urtemedisin blir en del av det offentlige helsetilbudet på New Zealand

Norge og Europa
Etterspørselen øker, med pasienter som søker større handlefrihet og eierskap til sin helse og velvære, samt mer empatisk og personlig helsehjelp.

Et stort flertall av mennesker søker et helhetlig helsetilbud for behandling, forebygging og håndtering av ikke-smittsomme sykdommer, palliativ behandling og rehabilitering.

Også nordmenn velger å investere i egen helse og satser på komplementær og alternativ behandling. En undersøkelse fra NAFKAM, forskningssenteret for alternativ behandling ved Universitetet i Tromsø, presentert våren 2023, viser at fire av ti brukte alternativ behandling i 2022 og hver av disse brukte 4700 kroner på slik behandling.

I Europa buker halvparten av befolkningen behandling utenom, eller i tillegg til konvensjonell medisin, i følge en rapport fra 2020.

Les også:
Bedre folkehelse med bredde i behandlingstilbudet

Trygg behandling
Ved en utvidelse av alternativ behandling over hele verden, er sikkerhet, effekt og kvalitetskontroll av naturprodukter og behandlinger viktige prioriteringer for helsemyndighetene og offentligheten, opplyser WHO.

«Naturlig betyr ikke alltid trygt, og århundrer med bruk er ikke en garanti for effektivitet, og derfor må vitenskapelig metode brukes for å gi den dokumentasjon som kreves for anbefaling av naturmedisiner i WHO sine retningslinjer».

Samtidig har folkemedisin bidratt til banebrytende medisinske oppdagelser og fortsetter å vise resultater. Før vi fikk en legemiddelindustri var bruk av urter vesentlig i behandling av sykdom og plager, og for mange er det fortsatt førstevalget.

Foreløpige funn delt på WHO-toppmøtet», indikerer at rundt 100 land har nasjonale retningslinjer for alternativ behandling.

I mange WHO-medlemsland er alternativ behandling en del av det offentlige helsetilbudet, helsetjenestepakker, og dekkes av nasjonale helseforsikringsordninger.

Les også:
Sveits inkluderer komplementær behandling i sitt helsetilbud

Global forskning
Et sterkere evidensgrunnlag vil gjøre landene i stand til å utvikle hensiktsmessige rutiner og retningslinjer for regulering, sikring av kvalitetskontroll og overvåking av alternativ medisinpraksis, utøvere og produkter, i henhold til nasjonale kontekster og behov, i følge WHO.

Toppmøtet drøftet forskning og evaluering av behandling som kan brukes til å utvikle en global forskningsagenda og prioriteringer, samt utfordringer og muligheter basert på 25 års forskning. Funn fra systematiske oversikter av studier, dokumentasjonskart for klinisk effektivitet og et globalt forskningskart for kunstig intelligens ble presentert på møtet.

– Framtidig vitenskap om alternativ behandling bør holdes til de samme strenge standardene som på andre helseområder. Det kan kreve nytenkning for metodikk for disse mer helhetlige, kontekstuelle tilnærmingene, og gi dokumentasjon som er tilstrekkelig for å føre til politiske anbefalinger, mener Dr. John Reeder, WHO direktør for spesialprogram for forskning og opplæring i tropiske sykdommer og Direktør ved Institutt for forskning for helse.

Toppmøtet tok også opp global oversikt over politikk, juridiske og regulatoriske landskap, formelle strukturer og retningslinjer for å samle inn data og etablere systemer for informasjonshåndtering, en vurdering av utdannings- og opplæringsprogrammer for utvikling av yrket og erfaringer og opplæring og regulering av utøvere av alternativ behandling.

Klassifisering av diagnoser
WHO sitt alternativ behandling-program startet allerede i 1976. Gjennom sin enhet for TCIM – Tradisjonell, komplementær og integrert medisin, samarbeider WHO allerede med land for å utvikle standarder for utdanning og praksis av ulike behandlingsmetoder, og samtidig en integrering i den internasjonale klassifiseringen av sykdommer, ICD – International Classification of Diseases.

Den 11. revisjonen av ICD (ICD-11), som trådte i kraft 1. januar 2022, inkluderer et kapittel om alternativ behandling, som er basert på folkemedisin med opprinnelse i gammel kinesisk medisin TKM, Tradisjonell kinesisk medisin – nå ofte brukt i Kina, Japan, Republikken Korea og andre steder rundt om i verden. WHO utvikler neste modul i kapittelet om alternativ behandling, som vil inkludere diagnostiske termer for Ayurveda, Unani og Siddha (gammelt Indisk medisinsystem).

Les også:
WHO har oppdatert sin klassifisering av sykdomsdiagnoser og i den inngår Tradisjonell kinesisk medisin – TKM, med blant annet akupunktur og massasje.

Et stort flertall av mennesker søker et helhetlig helsetilbud for behandling, forebygging og håndtering av ikke-smittsomme sykdommer, palliativ behandling og rehabilitering.

Videre strategi for WHO
WHO ga ut sin andre rapport om strategi for alternativ behandling i 2014 «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023». Verdens helseforsamling, som er forumet der WHO styres av sine 194 medlemsland, besluttet i mai 2023 å videreføre global strategi for 2025-2034. Det ble også bestemt at interessenter for første gang skal inkluderes i prosessen, sammen med nasjonale myndigheter i WHO sine medlemsland.

Les også:
WHO og strategien videre for komplementær og alternativ behandling

Den kommende rapporten, strategi 2025 – 2034 vil være påvirket av «Traditional Medicine Global Summit 2023», så når den kommer vil vi se mer av resultatene fra toppmøtet, og hvordan WHO vil håndtere og veilede for fagfeltet komplementær og alternativ behandling i tiden fremover.

Referanse:

The First WHO Traditional Medicine Global Summit

Behandler.no var ikke til stede på «WHO Traditonal Medicine Global Summit» i India, men deltok på et digitalt møte 3. juli 2023 med ekspertgruppen som WHO har utnevnt, bestående av 11 erfarne personer innen komplementær og alternativ behandling, folkehelse og politikk som en ekstern rådgivende gruppe til Toppmøtet.
> Eksterngruppen for WHO Traditonal Medicine Global Summit

*Alternativ behandling/tradisjonell medisin
I Norge brukes «alternativ behandling» som det offisielle benevnelsen, en fellesbetegnelse på en rekke tilnærminger for helhetlig helse. (jfr. Lov om alternativ behandling).

Andre betegnelser er komplementær behandling (alternativ behandling og skolemedisin), alternativ medisin og naturmedisin, samt den internasjonale nye fellesbetegnelsen «TCIM – Tradisjonell, komplementær og integrativ medisin».

Lov om alternativ behandling sier:
«Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten.»

Se også:
Lov om alternativ behandling

Les om ulike tradisjoner og behandlinger A-Å

HVORDAN FINNE BEHANDLER, TERAPEUT, COACH:

Behandler.no har utviklet BEHANDLERLISTEN med tanke på at man skal få god informasjon om den enkelte utøver og legge til rette for at hver og en kan gjøre godt valg av behandler.

Utøvere har egen profilside.
I tillegg til kontaktinfo får man opplysning om:

Behandlers bakgrunn og erfaring
Medlemskap og offentlig registrering
Annen relevant informasjon

> Finn behandler, terapeut, coach på BEHANDLERLISTEN

Er du behandler, terapeut, coach UTEN profilside på BEHANDLERLISTEN?
Tilbyr du kurs eller utdanning innen helhetlig helse?
> Her kan du legge inn din egen profilside og bli funnet
Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmål!

Relaterte saker

Investering i helhetlig helse er på stigende kurs

Akupunktur, massasje og urtemedisin blir en del av det offentlige helsetilbudet på New Zealand

Grønne paviljonger – fremtidens helsetilbud (norsk rapport)

WHO og strategien videre for komplementær og alternativ behandling

«WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023»

Komplementære metoder sidestilles med skolemedisin

Sykdom kan forebygges med komplementær og alternativ behandling

Vi vil bli friske – uten bivirkninger