WHO og strategien videre for komplementær og alternativ behandling

Full tilgang til tradisjonelle, komplementære og integrerende helsetjenester bør være en del av retten til helse.
(TCIH Declaration)

Norge deltar
I forbindelse med at WHO har henvendt seg til medlemslandene for innspill til den nye rapporten, har norske myndigheter bedt Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), om å bidra med et offisielt innspill.

Professor og leder for NAFKAM, Miek Jong er takknemlig for henvendelsen, fordi NAFKAM som nasjonalt forskningssenter siden år 2000, og godkjent WHO- samarbeidssenter fra 2008, har særlig innsikt i dette feltet:

– Våre befolkningsundersøkelser har vist at TCIM-behandlinger er betydelig tilstede i nordmenns bruk av alternativ behandling og dermed i deres totale helsetjeneste, uttaler hun på forskningssenterets hjemmeside.

NAFKAM er opptatt av pasientsikkerhet og antyder at en oppdatert global strategi for WHO sine medlemsland vil kunne bidra til trygge og kunnskapsbaserte helsevalg hos nordmenn.

– Det er flere områder den inneværende WHO-strategien ikke dekker eller rekker over. En ny strategi bør derfor absolutt utarbeides. Av konkrete mål mener vi at den bør inneholde tiltak så som en felles, global plan over prioriterte forskningsområder innen TCIM, og et anbefalt, felles system for overvåkning og rapportering av uønskede effekter ved bruk av slik behandling, i følge Jong.

Videre mener NAFKAM-lederen at WHO i neste periode bør arbeide for økt åpenhet og bedre dialog mellom helsepersonell og brukere av TCIM og andre selvvalgte helsestrategier, siden pasienters bruk av slik behandling sjelden blir tema i pasientdialogen. Dette kan øke risikoen.

Les også: Dialog om komplementær behandling gir helsegevinst

Samarbeid med økonomiske krefter
I løpet av den inneværende perioden for rapporten, har det skjedd store endringer i WHO, som er FNs særorganisasjon for helse.

I juni 2019 inngikk FN en samarbeidsavtale med den private stiftelsen World Economic Forum (WEF), «The Strategic Partnership Framework», for implementering av 2030-agendaen (SDG), der helse inngår som et fokusområde.

WEF er for folk flest kjent fra nyhetene i forbindelse med det store årlige møtet i Davos, som samler mektige kapitaleiere, toppledere i de største bedriftene, noen politikere og kongelige, samt utvalgte påvirkere og journalister.

Stiftelsen WEF ble grunnlagt i 1971 av den sveitsiske økonomiprofessoren Klaus Schwab. I senere tid er WEF særlig kjent for å være initiativtager og pådriver for corona-pass. I den forbindelse ga Schwab ut en boken «Covid 19 The Great Reset», der han hevder at vi aldri kommer tilbake til normalen. Boken kan leses på ulike måter, men omhandler global styring og makt. Blant samarbeidspartnerne til WEF finner man blant annet de store legemiddelselskapene AstraZeneca, Johnson & Johnson og Pfizer.

I samarbeidsavtalen som ble inngått mellom FN og WEF ligger det blant annet at ledere i hele FN skal engasjere seg i og benytte de ulike plattformene som WEF har stilt til rådighet.

Mens noen bejubler samsamarbeidet mellom WEF og FN/WHO har det samtidig kommet kraftige reaksjoner. I et åpent brev til FN, signert av mer enn 400 organisasjoner kreves en avslutning av denne avtalen, som omtales om et kupp av FN i en retning mot mer privatisert og mindre demokratisk global styring.

Vil vi merke påvirkning fra kapitalistisk innblanding? Hvilke konsekvenser dette samarbeidet vil få for WHO sin globale strategi for feltet komplementær og alternativ behandling vil tiden vise.