Helsenorge trenger kunnskap om alternativ behandling

TNS Gallup har nylig presentert en fersk undersøkelse – Helsepolitiske barometer 2016, som gir våre politikere terningkast 3 i håndtering av helsespørsmål. Norge står overfor store utfordringer.

Helse og helsepolitikk er et tema som mange er opptatt av. Alle og enhver har i løpet av livet behov for hjelp, enten det gjelder plager og problemer, livsstils sykdommer, en skade, tannhelse, sjekk av synet, fødsel, eldreomsorg, behandling av alvorlig eller kronisk sykdom. Men hvilke forventninger har vi til å få god hjelp? Hvilket ansvar har vi selv for å ta vare på helsa og hva er et fellesansvar?

I samarbeid med en rekke aktører har TNS Gallup foretatt en spørreundersøkelse og kartlagt folkets tanker og meninger om helsepolitikk og prioritering.

Behandler.no var tilstede da rapporten ”TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016” ble presentert 26. april 2016 på Filmens Hus i Oslo, med påfølgende politisk debatt.

Så mange som 1728 respondenter over 16 år deltok på denne brede undersøkelsen, som pågikk over en uke januar 2016, der de ble stilt en rekke spørsmål rundt dagsaktuelle samfunnsspørsmål og hvor man var ute etter personlige meninger.

 

Gap mellom forventning og tilbud
Besvarelsene tilsier blant annet at mer enn en fjerdedel av befolkningen anser oppgavene i helsevesenet som en av de tre største utfordringer Norge står overfor og at regjerningen bør bruke mer penger på helse enn hva som gjøres i dag.

 

Det er høye forventninger til mange sentrale aktører, men resultatene som oppnås vurderes som svake. Dette gjelder blant annet kreft, som er den sykdommen som er mest fryktet, til tross for at langt flere dør av hjerte- og karsykdommer.

 

Tilliten til helsehjelp i kommunene er liten. Under halvparten av befolkningen mener kommunen de bor i er opptatt av innbyggernes helse og livskvalitet. Man har blant annet ikke tro på at det offentlige vil gi dem de helsetilbudet de behøver når de blir gamle. Samtidig er god hjelp i alderdommen avgjørende for å føle trygghet.

 


Psykisk helse
Det er stor oppslutning rundt styrking av behandlingstilbudet innen psykisk helse. Så mye som 77 prosent av befolkningen mener at dette er et viktig fokusområde, ifølge undersøkelsen. Det innebærer blant annet at arbeidet med psykisk helse i arbeidslivet bør styrkes og at psykisk helse må innføres som eget fag i grunnskolen.

Kun 13 prosent vurderer tilgjengeligheten på psykisk helsehjelp i sin kommunehelsetjeneste som god.

 

Det viser seg at nær 70 prosent foretrekker behandling ved hjelp av samtaleterapi istedenfor medisinering dersom de skulle bli deprimert eller få angst.


> Les om medikamentfrie behandlingsmetoder

Jobbe så lenge som mulig
Nær 90 prosent av yrkesaktive ser på arbeid som helsefremmende, og de aller fleste vil strekke seg langt for å fortsette å jobbe selv om de skulle få langvarige helseplager. Rehabiliteringstiltak, reduserte krav i samme jobb eller ny jobb i samme virksomhet sees på som gode løsninger.

 

Det er også stor oppslutning om at det har stor betydning for egen helse og livskvalitet at man har mulighet til å stå lenge i jobb. Det vil si, i en periode fra 60-74 år er det en liten nedgang i ønske om å jobbe, men etter fylte 75 kan det se ut til at mange hat fått tilfredsstilt behovet for ”å gjøre hva man vil” og synes at arbeid er en god ide.

 

Urovekkende mye overvekt
Over halvparten, 53 prosent av den norske befolkningen er overvektige. Dette har sammenheng med – ikke helt overraskende – fysisk aktivitet og kosthold.

 

Samtidig mener rundt 60 prosent av de med overvekt at de har et sundt kosthold. Manglende kunnskap kan være en viktig årsak til dårlig kosthold, ifølge undersøkelsen.

 

Alternativ behandling
NAFKAM – Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, er en av 15 aktører som har vært med på å utforme – Helsepolitiske barometer 2016 – undersøkelsen.

 

Spørsmål som NAFKAM løftet fram i TNS Gallup Helsebarometeret 2016 omhandlet:

  • Valg av helsehjelp ved kronisk men ikke livstruende sykdom eller plage
  • Hvilken kompetanse man tror de fleste som arbeider som alternative behandlere i Norge har
  • Hva som vil være viktig dersom man skulle kjøpe kosttilskudd, vitaminer eller naturlegemidler
  • Hva man tror er de viktigste grunnene for at man oppsøker alternativ behandler
  • Om man synes man bør få refusjon fra Folketrygden for utgifter til alternativ behandling

 

Resultatene som fremkom i svarene i denne undersøkelsen sier blant annet :

 

1) Valg av helsehjelp

  • De fleste, 61 prosent går til lege hvis de har en kronisk, men ikke livstruende sykdom og tror de trenger behandling. 8 prosent går også til alternativ behandler. Ytterst få og kun 2 prosent foretrekker alternativ behandler fremfor lege.

 

Kommentar fra Behandler.no

Andre undersøkelser viser at så mye som rundt 40 prosent av befolkningen (49,2 prosent kvinner og 32,5 prosent menn) nå bruker eller har brukt alternativ behandling de siste 12 mnd. De som velger alternativ behandling har først har vært hos lege uten å få den hjelpen de har behov for (NAFKAM, HUNT, NTNU, SSB).


> Dette vet vi om bruk av komplementær behandling i Norge

 

 

2) Hvilken kompetanse

  • 37 prosent oppfatter at de fleste som arbeider som alternativ behandler har faglig kompetanse basert på formell utdanning i alternativ behandling.
  • 28 prosent tror alternativ behandlere ikke har spesiell kompetanse.
  • 6 prosent tror de har kompetanse som helsepersonell.

 

Kommentar fra Behandler.no

Utøvere av i alternativ behandling har i dag ulik kompetanse også innen de forskjellige faggruppene.

Det pågår en debatt blant utøvere og utøverorganisasjoner om det bør være felles fagkrav.

 

BEHANDLERLISTEN kan alle som søker hjelp få informasjon om bakgrunn og utdanning til den enkelte utøver.

 

3) Viktig ved kjøp av kosttilskudd

-Dersom man skal kjøpe kosttilskudd, vitaminer eller naturlegemidler ønsker nesten halvparten av oss anbefalinger. Lege eller apotek oppgis som viktige rådgivere, men en stor andel lytter til kommersielle aktører og enkeltpersoners erfaringer, ifølge NAFKAM.

 

Kommentar fra Behandler.no

Flere utdannelser innen alternativ behandling gir grundig undervisning og høyt kunnskapsnivå i kost og ernæring, kosttilskudd, vitaminer, mineraler mv.

Det finnes også egen utdanning tilpasset de som arbeider innen helsekost.

> Kurs og utdanning A-Å

 

4) Grunn for å oppsøke behandler

Respondentene tror de viktigste grunnene for at man oppsøker alternativ behandler er et håp om å bli kurert, fordi man ikke blir frisk med de medisiner og behandlinger man får i helsevesenet. 40 prosent tror at årsaken er at brukere av alternativ behandling legger vekt på positive erfaringer hos venner og kjente. Over 30 prosent mener at – ”De er generelt åpne for å prøve «alt mulig”.

 

Kommentar fra Behandler.no

Det viser seg at mange også bruker komplementær/alternativ behandling for å få en bedre livskvalitet mens de lever med en kronisk sykdom, ikke nødvendigvis for å bli helbredet av sykdommen. Mange velger også alternativ behandling i kombinasjon med legebesøk og andre helsetilbud.

> Kreftsyke velger komplementær og alternativ behandling

 

5) Refusjon fra Folketrygden
I denne spørreundersøkelsen mener over 60 prosent at utgifter til alternativ behandling ikke bør dekkes av det offentlige. Den siste tredelen fordeler seg ganske likt på «Vet ikke» og at man kun bør betale egenandel selv, mens det offentlige skal betale resten.

 

Kommentar fra Behandler.no

Svaret er overraskende og stemmer ikke med vår oppfatning.

Vi bruker så mye som 3,9 milliarder kroner (2014) på alternativ helsehjelp, betalt av den enkelte som oppsøker hjelpen. I dette inngår ulike behandlingsmetoder gitt av en behandler – i eller utenfor helsetjenesten, men også kosttilskudd, urter, naturmidler og selvhjelpsteknikker.

NAFKAM kommenterer at respondentene også har fått spørsmål om de synes at staten bør dekke mer av utgiftene til både syn- og tannbehandling, noe de fleste svarte ja til.

(Fortsetter under annonsen)

Alternativ/komplementær behandling – en potensiell ressurs
Vi står overfor store utfordringer i Helsenorge, med en sterk økning av blant annet livsstils sykdommer som allergi, muskel- og skjelettplager, astma, diabetes, overvekt og psykiske lidelser. Denne omtalte undersøkelsen ” Helsepolitiske barometer 2016” viser noen av utfordringene vi har når landets helsespørsmål skal løses.

 

Innen komplementær og alternativ behandling ligger det ressurser som i mange tilfeller kan bidra til en sunnere og friskere befolkning. Man kan hjelpe dem som lider av plager og sykdom og man kan jobbe forebyggende.

Men det blir tydelig at det er et behov for mer informasjon og kunnskap i befolkningen rundt bredden av behandlingsmuligheter. Også for helsepersonell og andre aktører som arbeider med helsespørsmål vil det være en stor fordel å kjenne til dette feltet og hvilke muligheter som finnes.

Innen flere av behovsområdene som er omhandlet i rapporten finnes det god kompetanse som kunne nyttes i større grad – alene eller i tverrfaglig samarbeid.


> Behandling på tvers – til det beste for pasienten


Psykisk helsearbeid et ett område, hvor det allerede er et stort fokus på medikamentfrie behandlingstilbud på politisk nivå. Det finnes så mye mer enn kun samtale hos en psykolog eller psykiater, som er det eneste mange kjenner til.

Vi har for eksempel kunst- og uttrykksterapigestaltterapi, psykodrama, psykosyntese, kognitiv terapi  – alle behandlingsmetoder med solid utdanning og gode verktøy, og som viser gode resultater.

 

Et annet eksempel er hvordan alternativ behandling kan virke for arbeidslivet

Den største årsaken til sykefravær i Norge er muskel- og skjelettlidelser. En kommune som skiller seg ut, med lave tall for legemeldt sykefravær, er Berlevåg. På landsbasis hadde kommunen en av de laveste sykefraværsratene i 2009 og forskere ved NAFKAM bestemte seg for å se nærmere på dette.

 

Det viser seg at arbeidstagere som sliter med muskel- og skjelettplager i Berlevåg i stor grad ønsker å kombinere konvensjonell medisin og alternativ behandling. De er så heldig å ha en alternativ behandler som har hjulpet innbyggere der i mer enn 15 år.

> Berlevåg blant landets friskeste – stor bruk av alternativ behandling

 

Den erfarne behandleren har bakgrunn i naturopati, refleksologi, øre-akupunktur, akupressur og muskelmassasje. Det er hovedsakelig dyptgående massasje hun bruker i behandling av denne pasientgruppen, men også akupunktur. Legen i Berlevåg konkluderer med at alternativterapeuten har vært viktig for dem som sliter med disse plagene og at behandlingen hos denne behandleren bidrar til at de unngår sykemelding.

Dette er ett eksempel på hvordan helsenorge kan organiseres og fungere.

 

Helseundersøkelsen levert av TNS gir politikerne terningkast 3 og det gir grunnlag for et forbedringspotensiale.
Det er mange hensyn å ta og det må prioriteres. Men det er ikke bare Norge som har utfordringer i helsespørsmål og tilbud og forventning i befolkningen.

Bruk og forskning fra hele verden viser hvilket potensiale det ligger i å tilgjengeliggjøre alternative/komplementære behandlingsmetoder.

 

WHO mener at alternativ behandling må bli bedre tilgjengelig for alle. I sin rapport «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023» skriver de at flere må få mulighet til rettferdig tilgang, med refusjonsordning og et bedre samarbeid med det etablerte helsevesenet.

> WHO: Komplementær og alternativ behandling må bli tilgjengelig for alle

WHO bruker begrepet ”Traditional Medicine”; dette tilsvarer vårt ”Alternativ behandling” da det er de samme behandlingsmetodene som rapporten omhandler dvs. Akupunktur, homeopati, urtemedisin, soneterapi, massasje mv.)

> Les om behandlingsmetoder

 

–  Både pasienter og helsearbeidere krever en fornyelse av helsetilbudet med større fokus på å ivareta den enkelte pasient. Dette inkluderer utvidet tilgang til alternativ behandling, hevder WHO.

 

Bare i Europa bruker i dag over 100 millioner mennesker alternativ behandling – en femtedel av disse jevnlig. Og enda flere brukere finner vi i Afrika, Asia, Australia og USA.

> Alternativ og komplementær behandling er verdifullt for Europa


WHO sin strategi 2014-2023 vil hjelpe politikere å utvikle løsninger som bidrar til en bredere visjon om bedre helse og pasientens selvbestemmelse. Strategiens to hovedmål er å støtte de 129 medlemslandene i å dra nytte av potensialet i alternativ behandling og å fremme trygg og effektiv bruk av alternative behandlingsmetoder og naturmedisin.

 

 

Deltagere i TNS Gallup – Helsepolitiske barometer 2016:

  • NAFKAM er en av tilsammen 15 aktører som har vært med på å utforme undersøkelsen sammen med:
  • Actis Rusfeltets samarbeidsorgan
  • Den norske tannlegeforening
  • Gjensidigestiftelsen
  • Grete Roede
  • Kreftforeningen
  • Folkehelseinstituttet
  • Apotekforeningen
  • Norsk Psykologforening
  • Norsk Sykepleierforbund
  • Pensjonistforbundet
  • Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
  • Statens Seniorråd
  • Stiftelsen Sex og Samfunn
  • Synsinformasjon

 


Relatert:

Hvordan finne kvalifisert behandler
Behandler.no har utviklet en behandlerliste med tanke på at man skal få god informasjon om den enkelte utøver og legge til rette for å gjøre godt valg av behandler.

I tillegg til kontaktinfo får man opplysning om:



Les også:

Alternativ behandling gir økonomisk gevinst

Bedre folkehelse med bredde i behandlingstilbudet

Regjeringen vil innføre moms på komplementær og alternativ behandling

Aktivitetskalender
Flere artikler
Aktuelle behandlere
Søk i hele behandlerlisten