Behandling med medikamenter går på helse og sikkerhet løs og forskning avdekker skrekkeksempler. Alternative metoder har vist seg å kunne være en god erstatning.

Medisinskapet til eldre kan være et skremmende og fortvilende syn, fylt opp med potensielt skadelige medisiner. Og pasienten, som stoler blindt på legen og industrien, tar sine daglige doser uten å stille spørsmål.

Det deles ut i stort monn, både til eldre som bor hjemme og de som bor på hjem – alt fra beroligende medisin, sovemedisin, antidepressiva, sterke smertestillende medisiner, antipsykotiske medisiner. Og dersom man får bivirkninger gis det også medisiner for å dempe disse. På toppen av dette kommer andre medikamenter som for eksempel antibiotika, statiner mot høyt kolesterol mv.

--- Annonse ---

Risikofylt medisinering
Verden over settes det nå søkelys på overmedisinering av og hvilken skade og sikkerhetsrisiko dette representerer. Det er ikke uvanlig at de eldste blant oss får minst 10 ulike medikamenter daglig. Dette kan være legemidler med stor risiko for bivirkninger eller de kan være farlige i kombinasjon med andre legemidler. Flere nye rapporter tar for seg medisinbruken og ser på hvordan man kan trappe ned bruken. Samtidig er det flere som erfarer positiv erfaring av alternative metoder.

I Norge er det avlagt en doktorgrad innen allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, som avdekker et stort omfang av potensielt skadelig legemiddelbruk hos eldre. Dette foregår både blant de som bor på sykehjem og de som bor hjemme.

«Inappropriate Medication Use in the Elderly – A Modern Epidemic» er tittelen på avhandlingen til Gunhild Alvik Nyborg ved Institutt for helse og samfunn.

Det kommer fram at omfanget av uheldig legemiddelforskrivning hos eldre er så stort at det kan karakteriseres som en helserisiko i seg selv. Blant annet er det funnet at nær 35 prosent av alle norske sykehjemsboere over 70 år fikk foreskrevet minst ett legemiddel som karakteriseres som potensielt uheldig i denne aldersgruppen.

20 prosent fikk foreskrevet mer enn ti ulike medikamenter i løpet av et år og blant disse fikk flere enn halvparten minst ett ”potensielt uheldig” legemiddel, det vil si legemidler som for eksempel bør unngås eller unngås i kombinasjon med andre legemidler.

Da forskeren så på medisinbruken ved et sykehjem i Vestfold, kom det fram at 44 prosent brukte ett eller flere potensielt uheldige legemidler. En tredel av hjemmeboende eldre ble utsatt for risikabel medikamentbruk.

Denne gruppen medisineres ofte med sovemedisin, beroligende medisin, antidepressiva, sterke smertestillende medisiner, antipsykotiske medisiner.

Avhandlingen viser at den måten eldre blir medisinert på i Norge er risikofylt. Forfatteren foreslår at denne virkeligheten må reflekteres i videreutdanning av helsepersonell og i organiseringen av helsetjenester for både hjemmeboende eldre og de som bor på sykehjem.

Stort problem over hele verden
Det er ikke bare i Norge man er oppmerksom på risikabel overmedisinering av eldre. En rekke rapporter fra ulike land viser til uforsvarlig bruk av legemidler og ser nå på hvordan man kan trappe ned bruken på en forsvarlig måte. Blant disse er en undersøkelse gjort av forskere fra Canada, Australia og Irland – «A narrative review of the safety concerns of deprescribing in older adults and strategies to mitigate potential harms».

Fra andre undersøkelser vet man at det bare i Europa alene er totalt 197 000 dødsfall på grunn av legemidler, hvert år.

Norske forhold avdekkes i Legemiddelverkets bivirkningsrapport, som forteller at antallet bivirkningsmeldinger øker. I 2016 ble det totalt mottatt 3366 bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, pasienter og legemiddelprodusenter og halvparten av disse ble klassifisert som alvorlige. I dette inngår 166 dødsfall, bare i Norge.

Medisinering forbundet med psykiske lidelser og smertelidelser er i toppsjiktet. Det betyr at det kan ligge en stor helsegevinst i å redusere bruk av legemidler og for eksempel erstatt bruken med alternativ behandling, etter som det finnes flere behandlingsmetoder som har vist seg å hjelpe denne pasientgruppen.

Lavere dødelighet med komplementær  behandling
En omfattende nederlandsk undersøkelse fra 2012, som i utgangspunktet skulle se på kostnadseffektiviteten av alternativ behandling sammenlignet med konvensjonell medisin, gjorde oppsiktsvekkende funn.

150.000 personer deltok i studien, hvor man sammenlignet opplysninger fra konvensjonelle fastleger med data fra 79 fastleger med tilleggsutdanning i alternative behandlingsmetoder. Disse legene tilbød sine pasienter akupunktur, homeopati, og antroposofisk medisin. Det viste seg at kostnadene for pasientene som fikk komplementær behandling var 7 prosent lavere sammenlignet med de som fikk alminnelig legebehandling. De lavere kostnadene skyldes først og fremst færre sykehusopphold og færre reseptbelagte legemidler, ifølge rapporten.

Men den nederlandske undersøkelsen viste også at pasienter som får hjelp med alternative behandlingsmetoder lever lenger. Deltagerne som fikk alternativ behandling hadde 3 prosent lavere dødelighet, betydelig lavere – sammenlignet med de som fikk konvensjonell legebehandling.

Erstatte medisineringen
Noen ganger er medisinering med legemidler den riktige helsehjelpen. Men på bakgrunn av det som avdekkes er det stor grunn til å anta at legemidler i mange tilfeller kunne vært unngått eller byttet ut med bedre, medikamentfrie tilbud.

Medisiner som gis for søvnproblemer, uro, nedstemthet, slapphet, rygg- nakkeplager, fordøyelsesplager, mage- og tarmproblemer, psykiske plager, nedsatt immunforsvar, stive muskler kan i mange tilfeller erstattes med medikamentfrie behandlingsmetoder, som gir bedre helse, bedre livskvalitet og lavere dødelighet.

De fleste komplementære behandlingsmetoder kan brukes av alle aldersgrupper, men det er enkelte som særlig har vist seg gunstig for eldre.

Et tilbakeblikk:

«Det er en kjensgjerning at mange gamle blir sittende passive det meste av dagen, ofte kombinert med et altfor høyt forbruk av farmasøytiske medikamenter. Andre medisinske tilbud får de ikke», uttalte Berit Strøm Grevstad allerede for ti år siden. Hun satt i Utvalget for Tjenesteytelser i Ski kommune og jobbet aktivt for at eldre på sykehjem skulle få tilbud om aromaterapi på kommunens regning, samtidig som hun rettet sterk kritikk mot Helsevesenet:

«Det er et tankekors at for eksempel hjerneforandrende medikamenter med svært alvorlige bivirkninger, såkalte lykkepiller, er gratis for gamle og syke pasienter, mens en god og omsorgsfull massasje må betales av pasienten selv. Et vesen med slike prioriteringer burde ikke få lov å kalle seg helsevesen».

Som behandler med lang fartstid har hun selv erfart hvordan mange eldre, blomstrer når de gjenvinner fysisk, psykisk, biokjemisk og mental balanse etter ofte mange, mange år med lidelse; angst, smerter, betennelser, depresjoner, søvnløshet er som regel symptomer på grunnleggende ubalanse som svært ofte kan rettes opp gjennom riktig kosthold og levesett. Hun har opplevet takknemlige pasienter som kan slutte med det ene medikamentet etter det andre.

Musikkterapi ved sykehjem
Man har sett at eldre som får tilbud om musikkterapi får bedre helse og bedre livskvalitet. Forskning viser at musikkterapi har større effekt på pasienter med psykiske plager enn medisiner. Behandler Audun Myskja ved Senter for livshjelp, har forsket på musikkterapi i flere år. Han mener bruken av den alternative behandlingen bør bli større.

I 2012 disputerte han ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Integrated music in nursing homes – An approach to dementia care» – integrert musikk i behandling av demens ved sykehjem.

-Jeg håper dette arbeidet vil bane vei for gode miljøtiltak i eldreomsorgen og en ny måte å tenke eldreomsorg i helsevesenet, – mer orientert mot å ta i bruk menneskets ressurser sa Audun Myskja i et intervju med artikkelforfatter.

«Leve hele livet»
Helsecoach og mindfulnessinstruktør Kari Dahl Gullikstad brenner for mindfulness, som er en form for meditasjon. Mindfulness based stress reduction (MBSR) er en metode for å redusere stress, inspirert fra buddhistisk tenkende. Amerikanske professor Jon Kabat-Zinn utviklet metoden på slutten av 70-tallet. Selv kaller han meditasjonen dyp healing. Metoden brukes allerede ved sykehus i Norge, spesielt innen psykiatri.

Dahl Gullikstad peker på den nye helsereformen «Leve hele livet», – en kvalitetsreform for eldre som setter fokus på hvordan de eldre kan ha et bedre liv. Reformen skal omhandle de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: Mat, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Målet er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet.

«Kanskje vi også burde åpne opp for eldgamle teknikker for å lære oss å være bedre tilstede i livet og klare å forholde oss til at livet er i konstant endring og har en slutt. Jeg er overbevist om at mindfulness praksis både før, og i, siste del av livet vil gjøre store forskjeller for livskvaliteten for de eldre».