Hva er Musikkterapi

Musikk i et helseperspektiv kan virke inn på både kropp og psyke. Musikkterapi brukes både for barn, voksne og eldre, i privat praksis og ved institusjoner for bedre helse og livskvalitet.

Tekst: Unni Nordbrenden

Foto:Shutterstock. FINN BEHANDLER - Behandler.no

Musikkterapi benyttes både i behandling og rehabilitering. I arbeidet kan det inngå lytting eller utøving av musikk, enten ved bruk av instrument eller vokalt. Musikk og lyd kan fungere som en døråpner og skape rom for kommunikasjon. Metoden kan blant annet fungere som smertelindrende og til å redusere symptomer på depresjon og uro, samt ved en rekke andre tilstander og situasjoner.

Musikkterapi brukes også innen sosialisering og omsorgsarbeid. Eksempler på dette er musikkterapi som en del av hospice-filosofien, ved terminal pleie, innenfor eldreomsorgen og geriatrien og innen fengselsvesenet, som et tilbud til insatte.

Forskjellig type musikk kan bidra til påvirke kroppslige funksjoner som puls, hjerterytme, respirasjonsfrekvens, blodtrykk, fingertemperatur, og kroppstemperatur. Rytmisk musikk kan for eksempel ha en stimulerende og oppkvikkende effekt, mens rolig og langsom musikk kan lindre og redusere spenninger og smerter.
Reaksjonen hos den enkelte kan variere, både ut fra kulturbakgrunn og assosiasjoner til det konkrete musikkstykket.

Det har blitt utviklet ulike retninger innen musikkterpi, som for eksempel Tomatismetoden, etablert av den franske øre-nese-hals legen Dr. Alfred Tomatis (1920-2001) på slutten av 1940- tallet.

Se også beskrivelse av Lydterapi. Behandlingsmetoden innebærer gjerne at spesielt tilpassede harmoniske lyder rettes mot problemområder.

Musikkterapi har gjennom historien vært en viktig del av helbredelsesritualer i de fleste kulturer. Så sent som på 14-1500-tallet var det ved flere medisinske fakulteter en forutsetning at legestudenten først måtte ha gjennomgått musikkstudier.

Først i siste halvdel av 1900-tallet har musikkterapi blitt utviklet til en profesjon, som vi kjenner den idag.

I Norge har det vært et organisert fagmiljø innen musikkterapi siden 1970-årene og vi har hatt musikkterapi som egen toårig utdannelse siden 1978.

I musikkterapi kan det jobbes rundt ulike problemstillinger, som for eksempel sosiale ferdigheter, følelsesmessige uttrykk, tale og motorikk.

Musikkterapi brukes blant annet ved:
– Psykiske problemer og lidelser
– Fysiske funksjonshemninger
– Aldersrelaterte tilstander, som parkinson og hjerneslag
– Rusproblemer
– Innenfor anestesifaget (beroligende, smertelindrende)
– Kreft (kvalmestillende, smertelindrende)

Musikkterapeuten tilrettelegger for aktiviteter rundt musikk. Det kan foregå en-til-en eller i gruppe. Ulike tilnærminger brukes, som for eksempel utøvelse av musikkintrumenter og sang, samspill, fellessang, impovisasjon, komponering av musikk mv.

Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av hvor omfattende situasjonen er, hvor lenge tilstanden eller plagen har eksistert. Musikkterapi kan inngå som en del av et behandlingsopplegg eller det kan forekomme som et begrenset tilbud.
Behandlingsforløp kan avtales med behandler.

Det er ingen kjente bivirkninger ved metoden.

– For høy lyd kan gi skade på øret.

– Oppsøk kvalifisert behandler.
– Ta kontakt med din behandler ved behov etter en konsultasjon.
– Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og en rekke studier tilsier at metoden kan være til hjelp. Imidlertid finnes det foreløpig ikke dokumentasjon som bekrefter effekt.

– I 2012 disputerte legen Audun Myskja for sin doktoravhandling i musikkterapi om integrert musikk i behandling av demens ved sykehjem.

– Det finnes et eget senter for forskning i Norge: GAMUT, Griegakademiets senter for musikkterapiforsking i Bergen.

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Musikkterapeut er ikke en beskyttet tittel. Musikkterapeuter har søkt om autorisasjon som helsepersonell, men fikk avslag, senest i 2014.

Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offenlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.
> Søk her: behandler.no

Idag forekommer musikkterapi som studie ved universitet og høgskole i Norge (5-årig, master).

Det finnes også ulike kurs samt etter- og videreutdanningstilbud for musikkterapeuter. Andre som jobber med musikkterapi, kan for eksempel ha bakrunn som pedagog og tilleggsutdannelse i Tomatismetoden.

Behandleroversikten behandler.no brukes for å finne fram til kvalifisert behandler og veileder. Her står alle utøvere oppført med egen informasjonside om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på behandler.no

Aktuelle behandlere

Søk i hele behandleroversikten

Busy woman working with her laptop

Motta nyhetsbrev fra Behandler.no

  • Om behandlingsmetoder
  • Artikler om helhetlig helse
  • Finn behandler