Hva er Tomatismetoden

Tomatismetoden, også kalt lyttetrening, lytteterapi og lyttestimulering, har til hensikt å trene opp lytteevnen, forbedre språk- og læremuligheter, kommunikasjon og sosial adferd hos mennesker.

Behandlingsmetoden benytter lydstimulans i sin behandling, som både skal skjerpe og forbedre klientens ytelsesevne ved lytterelaterte oppgaver og utfordringer. Meningen med terapien er at man skal bli i stand til å utnytte hjernens kapasitet til å lære. Det viser seg at når lyttefunksjonen er trent opp viser hjernen vår en mer effektiv læreevne når den utsettes for stimulering av omgivelsene.

Et vanlig problem ved både barn og voksne er at de ikke lytter. Opphavsmannen, Dr. Tomatis la stor vekt på forskjellen mellom hørsel og lytteevne. Hørsel er et passivt mottak av lydsignaler, mens lytting er den aktive evne og vilje til å oppfatte lydsignalenes mening. Personer med nedsatt lytteevne blir lett distraherte, har ofte vansker med å konsentrere seg, være oppmerksomme og vansker med å integrere sanseinntrykkene.

Tomatismetoden søker å utvikle eller gjenvinne lytteevnen, minske ørets overfølsomhet for lyd, styrke sammenhengen mellom øre og stemme og øke trangen til kommunikasjon. Metoden har vist seg særlig effektiv hos barn og unge med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, nedsatt hukommelse, dysleksi, lese- og skrivevansker, svekket læreevne.

Relatert:

Hva er Musikkterapi
Hva er Lydterapi

Den franske øre-nese-hals legen Dr. Alfred Tomatis (1920-2001) begynte å utvikle sin metode på slutten av 1940- tallet. Hans far var operasanger og farens kolleger oppsøkte ham for å få hjelp med sine stemmeproblemer. Under sitt arbeid med operasangerne oppdaget Tomatis at de samme frekvensene som de ikke klarte å synge, også var falt ut på deres hørselstester.

Dette ble sammenfattet i den såkalte 1. Tomatis lov:
«Stemmen inneholder bare de frekvenser som øret kan oppfatte».
Denne loven beskriver den sterke koblingen mellom hørsel og taleevne.

Dr. Tomatis påviste også viktigheten av å styre lyttingen med det høyre øret, slik at lydimpulsene blir ledet direkte til språksenteret. Disse oppdagelsene var grunnlaget for utviklingen av et elektronisk instrument, som ble brukt til å trene opp øret – «Det elektroniske øret«, som gjorde det mulig å trene opp hørselsorganene til ikke bare å forbedre sin mekaniske hørsel, men også å trene opp sin lytteevne fra grunnen.

Tomatis metoden praktiseres i dag over hele verden.

Tomatis` metode har hjulpet mange barn og voksne med redusert lytteevne og oppfattelse, samt mennesker med utviklingsforsinkelser som for eksempel Down syndrom og cerebral parese. Behandlingsformen har også vært til god hjelp hos de med motorikk- og koordineringsproblemer, nedsatt hørsel og øresus.

• Tomatismetoden brukes blant annet for å forbedre:
• Lese- og skriveferdigheter
• Konsentrasjonsevne
• Oppmerksomhet
• Lære-evne
• Kommunikasjonsevne
• Tale-evne
• Lytte-evne

Metoden sies også å være spesielt effektiv hos personer med dysleksi, oppmerksomhetsvansker, dårlig konsentrasjonsevne, ADHD, lese- og skrivevansker, autisme, språk- og talevansker, svekket læreevne og nedsatt hukommelse. For voksne som sliter med depresjoner kan også tomatis-metoden være et nyttig verktøy på veien til en bedre helse.

Det er registrert at et voksende antall personer har både lese- og skrivevansker, og forskning viser at personer med læreproblemer ofte sliter med å skille lyder. Vi har alle et øre som er dominerer over det andre, og nyere forskning referer til hvor avgjørende det er at det høyre øret dominerer. De med venstredominant hørsel har problemer med å skille lyder og ord mistolkes, noe som fører til mange feil og mangler i skriftspråket deres.

Også skuespillere, sangere og musikere har forbedret sine ferdigheter ved hjelp av tomatismetoden. Det er rapportert om gode helsemessige forbedringer, og mange pasienter har merket psykiske forandringer som bedre tenkeevne, økt motivasjon og større selvtillit etter behandlingen.

Musikk er en viktig del av behandlingen – tomatistreningen, og spiller en nøkkelrolle i gjenvinningen av lytteevnen. Musikk består av rytme og melodi, og kan beskrives som en organisert rekkefølge av forskjellige lyder som øret skal analysere. Musikk er en form kommunikasjon, et språk som ikke kontrolleres av regler. Det å lytte til musikk er en gunstig måte å lære å oppfatte lyder, spesielt for barn. Musikken gjør at barnet slapper av, samtidig som det får mer energi.

Musikkens virkning har ikke samme effekt hos barn med lytteproblemer, noe som gjør at disse barna stilles overfor en utfordring i forhold til språkutviklingen. Ofte er det slik at barn med lytteproblemer ignorerer musikken fordi de ikke liker den, noe som kan føres tilbake til deres monotone eller forvrengte oppfattelse av lyd. Lese- og staveproblemer, samt uttaleproblemer vil også kunne oppstå, og barna får diagnosen dysleksi eller manglende læreevne. Høyfrekvente toner som for eksempel fiolinspilling i klassisk musikk blir til skjærende lyder, og det hele oppleves som smertefullt for barnet. Barn med lytteproblemer har også ofte ingen eller dårlig rytmefølelse, og har en forvirret oppfattelse av tid og rom. Musikk er derfor en viktig del av barns utvikling. Musikken stimulerer til lytting, og åpner opp for kommunikasjon og læring. Det sies at barnet tidlig bør introduseres for musikk, gjerne på fosterstadiet, i form av rolige sanger fremført med mors stemme.

Øret er det første funksjonelle organet hos et foster, og at fosteret både hører og lytter til sin mors stemme er vitenskapelig dokumentert. Med mors stemme planter man et slags ønske hos det ufødte barnet om å lære språk, så lyttingen starter altså allerede i mors liv. Basert på denne forskningen tok Tomatis i bruk mors stemme for å gjenåpne lytteprosessen. Stemmen filtreres på en spesiell måte slik at den minner om stemmen barnet hørte på fosterstadiet. En mors stemme gir en følelse av trygghet og barn roer seg ned når de hører den. Flere studier viser hvor viktig båndet mellom mor og barn er både for barnets selvtillit og utvikling.

Det elektroniske øret og lydprogrammet
Et vesentlig element i behandlingen er det elektroniske øret, som består av en forsterker med to lydkanaler, som begge har ulike funksjoner. Den ene kanalen forsterker de lave frekvensene på innkommende lyder (signaler) og musikk, samtidig som den reduserer de høye frekvensene. Dette kalles for passiv lytting. Når musikken eller signalene når et bestemt volum, blir lydene omdirigert til den andre kanalen. Den andre kanalen forsterker de høye frekvensene, samtidig som den reduserer de lave frekvensene. Dette kalles aktiv lytting. Hos klienten oppleves denne vekslingen, også kalt for alternering, som en slags pulsering. Pulseringen styrker det auditive systemet og fungerer som gymnastikk for øret.

Selve lydprogrammet består også av en passiv og en aktiv del. I den passive fasen får klienten informasjon i form av lyd gjennom høreklokker, og her er det ikke meningen at man skal konsentrere seg om hva man hører. Klienten kan hvis ønskelig gjøre andre ting samtidig, som for eksempel å male, tegne, skrive eller sove. Hovedformålet med den passive delen er at man forsøker å gjenskape språksituasjonen før man begynte så smått å snakke (bable). Den aktive fasen består av ulike stemmeøvelser, sang og nynning. I denne delen av programmet ønsker man å gjenskape utviklingen fra stadiet der barnet begynte å snakke.

Lytteprogrammets tre typer av musikalsk informasjon
I løpet av lytteprogrammet benyttes tre typer musikalsk informasjon; barnesanger, musikk av Mozart og gregoriansk musikk. Musikken trener opp øret og hjernen til å oppfatte innkommende lydsignaler korrekt. Barnesangene er en invitasjon, en dør som åpner for barnas kommunikasjon. Her inviteres barna først til å høre på sangene, og deretter skal de selv synge dem.

Barnesanger
Regler, dans og sang oppleves som lek og barna blir motiverte til å lytte. Sanger med lekende kroppsbevegelser forbedrer de motoriske funksjonene og er til stor hjelp for språkutviklingen hos et barn. Kroppen blir et slags instrument og språket får komme til uttrykk. Sanger hvor barn må telle gjør det enklere for barn å lære seg tall, og er en god introduksjon til matematikkens verden.

Mozart
Mozarts musikk hevdes å være både avslappende og energigivende og brukes i hele programmet. Musikken, som for det meste består av beroligende toner fra fioliner er modifisert med et elektronisk filter (det elektroniske øret), som enten fjerner eller demper de høye frekvensene. Modifiseringen gjøres fordi man ønsker å stimulere oppfattelsesområdet for de høye tonene. Mozarts musikk gjør barn og voksne både rolige og harmoniske, og hevdes å ha spesielt god effekt i behandlingen av autister, psykisk utviklingshemmede og mennesker med lærevansker.

Gregoriansk musikk
Gregorianske sanger er nedstressende musikk som roer ned anspente og irritable barn. Musikken samsvarer med vår puste- og hjerterytme når vi er avslappet, og er lik den psykologiske rytmen hos en person som ikke er stresset. Sangøvelser basert på den gregorianske musikken utføres i den aktive fasen av programmet, og bidrar blant annet til en forbedret stemmekvalitet.

Tomatis mente at det er en vesentlig forskjell på begrepene å høre og lytte. Det å høre er en forholdsvis passiv prosess, som ikke krever de store anstrengelsene, mens det å lytte er en aktiv prosess som krever at ørets kapasitet brukes fullt ut. Selv om man har god hørsel, så kan man allikevel være en dårlig lytter. Ørets hovedfunksjon er derfor å lytte, ikke høre.

Vestibylen er en del av det indre øret vårt og kontrollerer blant annet balanse og koordinasjon. Sneglehuset sitter også i det indre øret og oppfatter lydene. Sammen danner vestibylen og sneglehuset en slags koblingsstasjon mellom hjernen og nervesystemet. Informasjonen fra sansene, lukt, smak, berøring, hørsel- og synsinntrykk blir tolket og videreformidlet denne veien. Stigbøylens og hammerens muskel i øret har også en viktig funksjon. Hammerens muskel strammer trommehinnen, mens stigbøylens muskel kontrollerer både hammeren, ambolten, stigbøylen og tre ben i mellomøret. Dette gjøres for at man skal høre de høyfrekvente lydene i musikk og tale.

Høyfrekvente lyder gir energi til hjernen, og når vi har mer energi forbedres konsentrasjonsevnen og vi tenker klarere. Chopin og Mozarts musikk er eksempler på musikk som inneholder høyfrekvente lyder og virker avslappende på kroppen. Ved bruk av lavfrekvente lyder skjer imidlertid det motsatte. De lavfrekvente lydene, som vi blant annet finner i rock og disko gjør at man føler for å bevege seg slik at hjernen får tilført mer energi, og dersom lydene vedvarer vil man fortsette å bevege seg til man er utslitt. De lavfrekvente lydene høyner nivået av kroppssansing, men lydkvaliteten svekker ørets lytteevne. Det bør her nevnes at de lavfrekvente lydene også kan ha positive effekter, blant annet hos mennesker som er for lite i kontakt med kroppen sin.

Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av hvor lenge tilstanden eller plagen har eksistert.

Behandlingsforløp kan foregå på denne måten:

Utredning: Lyttetest og konsultasjon
Trening: Treningen gjennomføres på 60 timer, fordelt på tre intensivperioder med 3-6 ukers pauser mellom hver periode. Hver lyttetrening er på 2 timer.
Tester og konsultasjoner: Utføres ved slutten av hver intensivperiode.

Behandlingsforløp kan avtales med behandler.

Det er ingen kjente bivirkninger ved metoden.

• For høy lyd kan gi skade på øret.
• Oppsøk kvalifisert behandler.
• Ta kontakt med din behandler ved behov etter en konsultasjon.
• Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Et voksende antall barn og unge har lese- og skriveproblemer. Nevrologisk forskning viser at barn og unge med lese- og skrivevansker ofte har problemer med fonologisk avkoding (evne til å skille lyder). Gjeldende pedagogiske teorier sier det samme.

Dagens forskning viser også til viktigheten av å ha det høyre øret som det styrende. Hvis det venstre øret er styrende, går lydimpulsene først til høyre hjernehalvdel, for så å gå over til venstre hjernehalvdel, hvor språksenteret sitter. Barn og unge med venstredominant hørsel klarer ikke å skille de hurtig skiftende lydene raskt nok, de mistolker mange ord og skriver av denne grunn mye feil. Derfor blir lesing og skriving et usikkert prosjekt med mye gjetning og feiltolkninger.

Erfaring og en rekke studier tilsier at Tomatismetoden kan være til hjelp.

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Tomatisterapeut, Tomatiskonsulent, Tomatisutøver er ikke en beskyttet tittel. Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offentlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.
> Finn behandler på: Behandler.no

De som utøver tomatismetoden har ofte bakgrunn som spesialpedagog, logoped, musikkterapeut mv.
Opplæring kan foregå som et kurs.

> KURS OG UTDANNING

Behandlerlisten på Behandler.no brukes for å finne fram til ønsket behandler, terapeut, coach.

Her står alle utøvere oppført med egen profilside med opplysninger om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon:

Finn behandler på Behandler.no