Samtale og veiledning
Et av spørsmålene i levekårsundersøkelsen til SSB handlet om motiv for å søke alternativ behandling. Innen behandlingstradisjonen er det totaliteten av tiltak overfor pasienten og effekten av disse som er i fokus. I tillegg til ulike behandlingsmetoder og teknikker er samtale og veiledning viktige elementer.
Samtale og veiledning er viktige elementer når man velger å bruke komplementær behandling.

– Vi ønsker ikke alltid bare å få stilt en diagnose og få foreskrevet en behandling, men vel så mye å lufte våre bekymringer og få svar på våre spørsmål, skrev professor i kommunikasjon Jan Svennevig i Tidsskrift for Den norske legeforening (2008). Han viser til at noe av det første kommunikasjonsforskere begynte å studere i lege–pasient-samtaler, var om pasienten ble hørt eller overkjørt av legen. Og mange mente at leger for raskt overtok ordet i konsultasjoner. Faktisk regnet de ut at legen i snitt avbrøt pasienten etter 18 sekunder av sykdomshistorien.

Flere av dem som bruker komplementær og alternativ behandling er enig i påstanden om at ”legen gir meg ikke nok tid”, sammenlignet med befolkningen generelt. I alt 26 prosent av dem som hadde vært til alternativ behandler det siste året, og 21 prosent av befolkningen generelt, var enig i denne påstanden, ifølge spørreundersøkelsen.

Komplementær forståelse
SSB oppsumerer sine funn ved å peke på at skolemedisin og komplementær behandling utfyller hverandre.
-Resultatene viser at det ikke er et enten-eller, men heller et både-og i valget av skolemedisinsk behandling eller alternativ behandling. Det kan se ut til at tjenestene i større grad brukes slik at de utfyller hverandre og at de mest sannsynlig dekker ulike behov ved behandling og lindring av symptomer. Det er særlig grupper som plages med smerter, hodepine, søvnløshet og mangel på energi som går til alternativ behandling, ifølge Jorun Ramm, Statistisk Sentralbyrå, Samfunnsspeilet.
Mange vil mene at en slik komplementær forståelse mellom konvensjonell medisin og alternativ behandling vil gjøre oss bedre i stand til å møte fremtidens helseutfordringer.

Økt bruk og betalingsvilje
Fra rundt år 2011 kunne man over en periode se en europeisk nedgang i bruk av komplementære og alternative behandlingsmetoder. Dette kan skyldes krefter i skepsis-miljøer, med omfattende kampanjer mot blant annet komplementær og alternativ behandling. Økologisk mat er et annet område som har fått gjennomgå.
I Norge har denne kampanjen kommet til uttrykk gjennom livssynsorganisasjonen Human-Etisk Forbund med sin påkostede aksjon ”Ingen liker å blir lurt”, som med sine mange medhjelpere har tatt plass i ulike kanaler i media, for å fremme sin sak.

Etter en jevn nedgang i bruk av komplementær og alternativ behandling fra 2012-2016, så man i 2018 en økning. Samtidig øker summen som den enkelte pasient/klient bruker, ifølge en rapport fra NAFKAM.

37 prosent av deltagerne i en spørreundersøkelse fra 2018 svarte at de hadde fått alternativ behandling hos en utøver, brukt urtemedisin eller selvhjelpsteknikker (som for eksempel meditasjon, yoga, qi gong eller tai chi). Det innebærer en liten økning i antall brukere, fra 36 prosent i tilsvarende undersøkelse fra 2016. 

Gjennomsnittsbrukeren var kvinne, over 40 år, med høy utdanning og høy inntekt, bosatt i eller nær en by på Østlandet, ifølge undersøkelsen.

Og viljen til å investere i helse er stigende. I gjennomsnitt har kostnad pr bruker økt med rundt 800 kr til 5.700 kr de siste to årene.

Overført til befolkningstallet i Norge, betyr det at vi i gjennomsnittlig brukte nesten 1.100 kroner i fjor, og til sammen nesten 4.7 milliarder kroner på komplementær og alternativ behandling.

Bedre helse
De aller fleste som bruker komplementær og alternativ behandling opplever en forbedring av sin helsesituasjon. Tallene fra 2018 viser at kun 2 prosent av dem som hadde brukt alternative behandlingsmetoder mente at dette hadde medført *bivirkninger eller forverring.
Så mye som 96 prosent av dem som hadde brukt alternativ behandling svart at behandlingen ikke hadde negativ effekt.

Og 63 prosent av brukere forteller at komplementær eller alternativ behandling har ført til forbedring av deres helsesituasjon.

Andelen som oppgir at alternativ behandling medført bivirkninger eller forverret helsesituasjonen deres er forholdsvis liten sammenlignet med andre helsetjenester. Bare i Europa alene er det totalt 197 000 dødsfall på grunn av legemidler, hvert år.

Hvordan finne kvalifisert behandler
Det finnes ingen overordnet autoritet som kan konsulteres når man ønsker å oppsøke komplementær behandling. Den enkelte må selv gjøre valg i et krevende landskap.

På bakgrunn av dette har Behandler.no utarbeidet en behandlerliste, med tanke på at man skal få god informasjon om den enkelte utøver og legge til rette for at hver og en kan gjøre godt valg av behandler.

I tillegg til kontaktinfo får man opplysning om:

• Behandlers bakgrunn og erfaring
• Medlemskap, autorisasjon og offentlig registrering
• Annen relevant informasjon

> Finn behandler: Behandler.no

Kilder:

• Scandinavian Journal of Public Health, volum 38, supplement 5, november 2010. Families´visit to practioners of complementary and alternative medicine in a total population (the HUNT studies), NTNU, Aslak Steinsbekk.
• Samfunnsspeilet/ Statistisk sentralbyrå. Levekårsundersøkelsefra 2008.
• Bruk av alternativ behandling i Norge 2018, Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin.

*Bivirkninger: Det er kjent at forbigående forverring kan oppstå for flere behandlingsmetoder. Mer om dette under avsnittet ”Bivirkninger” og ”Forsiktighetsregler” i beskrivelse av den enkelte behandlingsmetode:
>> Behandlingsmetoder

FAKTA
Ifølge forskning var de fem mest brukte behandlingsmetodene i 2018:
Massasje
Akupunktur
Naprapati
Healing
Soneterapi

Deretter følger:
Osteopat
Homeopati
Kinesiologi
Kopping
Andre

Relaterte artikler:

Dialog om komplementær behandling gir helsegevinst

WHO: Komplementær og alternativ behandling må bli tilgjengelig for alle