Skader etter bruk av legemidler er et alvorlig problem, som øker i omfang, ifølge fersk norsk rapport. Psykiske lidelser og smertelidelser er i toppsjiktet og i Europa er det årlig 197 000 dødsfall. Unngå bivirkninger, hvis du kan.

Stadig flere pasienter melder inn bivirkninger etter bruk av legemidler. En ny norsk rapport forteller om et alvorlig og økende problem. Det samme viser en europeisk gjennomgang av studier gjort over femten år. Sårbare mennesker som søker hjelp utsettes for ekstra belastning, som i altfor mange tilfeller får fatale konsekvenser. Bivirkningsfrie behandlingsmetoder kunne i mange tilfeller vært et bedre alternativ.

Ved alvorlig sykdom kan det være positivt avgjørende å ta imot farmasøytiske preparater, gitt at det er kyndig veiledning i riktig bruk. De aller fleste legemidler har en eller annen form for bivirkning og det er mange faktorer som kan spille inn i hvordan disse slår ut. For noen som tar en medisin handler den uønskede reaksjonen kun om forbigående ubehag. Andre blir så syke at de havner på sykehus, på grunn av et preparat som i utgangspunktet skulle være til helsehjelp. Dessverre er det faktisk et et betydelig antall pasienter dør som følge av legemidler.

--- Annonse ---

Legemiddelverkets (SLV) bivirkningsrapport for 2016 forteller at antallet bivirkningsmeldinger har økt. Tallet på meldinger fra helsepersonell er stabilt, mens rapportering fra pasienter stiger. I 2016 ble det totalt mottatt 3.366 bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, pasienter og legemiddelprodusenter og halvparten av disse ble klassifisert som alvorlige. I dette inngår 166 dødsfall, bare i Norge.

Meld fra om bivirkninger
Du kan selv melde bivirkninger av medisiner til Legemiddelverket. Du kan også melde bivirkninger på vegne av dine nærmeste.

Definisjon av alvorlig bivirkning: «En bivirkning som er dødelig, livstruende, som krever eller forlenger en sykehusinnleggelse, som medfører vedvarende eller betydelig nedsatt funksjonsevne eller arbeidsuførhet, eller er en medfødt anomali/fødselsdefekt.»
Meld inn bivirkning her

Medisinene som er relatert til dødsfall er i hovedsak knyttet til bruken av blodfortynnende, kreftmedisiner og legemidler som virker på nervesystemet.

Legemidler i ATC-gruppe N virker på nervesystemet og er legemiddelgruppen med flest dødsfall etter legemidler som virker på blod og bloddannende organer, ifølge Legemiddelverket.

I 2016 ble det mottatt 45 bivirkningsmeldinger hvor pasienten døde, og hvor mistenkt legemiddel tilhørte denne gruppen. Legemidler i ATC -gruppe N brukes ved behandling av en rekke ulike tilstander som psykiske lidelser og smertelidelser.

Overmedisinering
Noen ganger kommer man ikke utenom, men i mange tilfeller finnes det andre løsninger enn skadelige legemidler. Enten man har små eller store fysiske eller psykiske helseplager finnes det ofte et bedre alternativ eller komplementerende behandling, som kan minske behovet for legemidler.

Stadig flere nordmenn får livsstilssykdommer som allergi, muskel- og skjelettplager, astma, diabetes, overvekt og psykiske lidelser, og vi knasker piller som aldri før. Når man oppsøker legen for muskelplager er det tvilsomt at smertestillende medikamenter er den eneste og beste løsningen.
Det har vist seg at  behandlingsmetoder som for eksempel massasje, akupunktur, osteopati, naprapati, soneterapi mv hjelper folk til bedre helse og tilbake i arbeid.

Både voksne og Unge mennesker som sliter med vanskelige tanker og følelser får tilbud om cocktail av ”lykkepiller”, eventuelt blir de påtvunget denne form for behandling. Overmedisinering har blitt et begrep og statistikken forteller at salget av antidepressiva har økt med 379 prosent de siste tyve år.
Innen psykoterapi finnes det en rekke gode behandlingsmetoder, som tilbyr mer enn samtale og piller. Etablerte metoder som gestaltterapi,  psykosyntese, psykodrama, EMDR, hypnoterapi, kunst og uttrykksterapi, musikkterapi har vist seg å kunne hjelpe.

Behandlingsmetoder A-Å

Medisin mot bivirkninger
I Folkehelseinstituttets rapport «Reseptregisteret 2012-2016», kommer det frem at 460 000 personer fikk syrehemmende legemidler av typen protonpumpehemmere (PPI) på resept i 2016, (Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.) Dette er legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen, og brukes ofte for å redusere eller forhindre bivirkninger av andre legemidler. Bruk av legemidler som reduserer syreproduksjon i magen er fordoblet på 10 år.

Hva dette gjør med tarmfloraen og det helhetlige helseperspektivet sier ikke rapporten noe om.

Men de er heller ikke ufarlige. Bivirkninger ved protonpumpehemmere, ifølge Legemiddelhåndboka: «Kvalme, uvelhet, hodepine, diaré, obstipasjon, gassdannelse og hudutslett kan forekomme. Mindre vanlig er søvnproblemer, parestesier og forandringer i leverfunksjonstester. Mer sjeldne er overfølsomhetsreaksjoner og blodforandringer (levkopeni, trombocytopeni, pancytopeni) samt lever- og nyreaffeksjon. Hypomagnesemi kan forekomme. Langvarig bruk er assosiert med økt risiko for brudd i hofte, håndledd eller ryggrad. Behandling med protonpumpehemmere kan føre til en liten økt risiko for gastrointestinale infeksjoner med f.eks. Salmonella og Campylobacter og for sykehuspasienter også Clostridium difficile.»

Stort antall dødsfall
En omfattende gjennomgang av europeiske studier på legemidler og bivirkninger gir også noen dystre statistikker. I 2015 kom rapporten «Epidemiology of Adverse Drug Reactions in Europe: A Review of Recent Observational Studies».

Den konkluderer med at bivirkninger forårsaker betydelig stor dødelighet og sykdom. Til grunn ligger 47 artikler publisert mellom år 2000 og 2014, som inkluderer pasienter som har blitt innlagt på sykehus pga. bivirkninger, pasienter som har fått bivirkninger under sykehusopphold, bivirkninger oppstått under annen helsetjeneste – ambulante tjenester og poliklinikk.

Tallene er høyere enn forventet. Man antar at ca 3,6 prosent av alle sykehusinnleggelser er forårsaket av bivirkninger fra medisiner, og opptil 10 prosent av pasienter på europeiske sykehus opplever å få bivirkninger under sykehusopphold. Bivirkninger forårsaker så mye som 197.000 dødsfall årlig i hele Europa.

Bedre alternativ
Bedre kontroll med legemidler, både når det gjelder produksjon og utdeling er et forslag som kommer både fra forskere og europeiske og norske myndigheters talspersoner.

Et annet bra tiltak kunne være at man i større grad tenker helhetlig helse og legge til rette for et bedre samarbeid mellom skolemedisin og alternativ behandling. Det viser seg at mange pasienter ønsker et tilbud om ”behandling på tvers” og reduksjon i bruk av legemidler.

Særlig mange med kroniske lidelser opplever et begrenset tilbud om hjelp. Et stort dansk forskningsprosjekt viser at tverrfaglig samarbeid mellom konvensjonell og alternativ behandling gir gevinst.

Undersøkelsen sier at man oppnår bedre resultat av behandling dersom pasienten selv spiller en aktiv rolle i behandlingsforløpet, og at pasientens engasjement har langt større betydning enn man før har trodd. Det kom også fram at en kombinasjon av alternativ behandling og konvensjonell behandling gir målbar effekt når det kommer til pasientens livskvalitet.

Bivirkninger ved alternativ behandling
Nær halvparten av befolkningen velger å bruke alternative behandlingsmetoder. Samlet sett brukte nordmenn over 4 milliarder på alternative behandlinger i fjor, ifølge, Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM).

Så mye som 58 prosent av de som har brukt alternativ behandling, inkludert urter, naturmidler og selvhjelp oppgir at dette har ført til en forbedring av deres helsesituasjon. Samtidig mener 95 prosent at det ikke har forverret situasjonen.

I dette ligger at 4 prosent har opplevd en forverring. NAFKAM-rapporten sier ikke om dette er forbigående og alminnelig forverringer eller om det er skadelig og vedvarende forverringer.

Når det gjelder dødsfall som følge av alternativ behandling er det så godt som fraværende. I november 2016 ble det avdekket at en mann døde av infeksjon, ”trolig på grunn av akupunkturbehandling”, ifølge sykehusrapport.

Sykehuset Bærum meldte det tragiske dødsfallet rutinemessig til Helsetilsynet og politiet i Asker og Bærum. I obduksjonsrapporten konkluderes det ikke entydig over dødsårsak.

Alternative behandlingsmetoder er for det meste uten bivirkninger. Allikevel vil det alltid være en viss mulighet for uønsket effekt. Man bør være oppmerksom og alltid konsultere legen sin dersom man for eksempel ønsker å kombinere urtemedisin med bruk av legemidler, fordi urter kan forstyrre eller redusere effekten av medisinen.
Men i det stor og hele er risikoen ved bruk av alternativ behandling minimal i forhold til den potensielle helsehjelpen, så sant man oppsøker kvalifisert behandler. (Behandler finner man på behandleroversikten behandler.no).

Alternativ behandling er ofte det beste
Det skrives ut resepter på medisiner som vi inntar i stor stil. I tillegg kjøper vi mengder av reseptfrie legemidler, som også har bivirkninger. Det viser seg at man i mange tilfeller kan redusere medisinbruk, og dermed også risiko for skadelige bivirkninger, ved å bruke alternative behandlingsmetoder.

Gjennom en rekke ulike studier er det påvist at de som velger behandling som tilhører kategorien alternativ og komplementær behandling eller folkemedisin lever lenger og i tillegg koster de samfunnet mindre.

Et eksempel er en svensk undersøkelse, som viser at alternativ behandling kan redusere bruken av smertestillende medisiner betraktelig. Forskere ved Karolinska institutet, Integrative care science center og Göteborgs Universitet fant ut at pasienter som ble behandlet på det antroposofiske sykehuset Vidarkliniken i Järna i Sverige, hadde etter tre måneder halvert sitt behov for smertestillende legemidler. Tilsvarende gruppe som fikk konvensjonell behandling hadde istedenfor fordoblet inntaket av medisiner.

(Fortsetter under annonsen)