Hva er Urtemedisin, Plantemedisin - Fytoterapi

Enhver plante, eller del av en plante som kan virke helsefremmende, inngår i urtemedisin og så kalt fytoterapi (phytoterapi). Urter kan brukes innvortes eller utvortes, rett fra naturen, tørket, som urteblanding i samspill med andre urter, som tinktur mv.

Tradisjonell bruk av planter baserer seg i hovedsak på erfaring, og med store lokale variasjoner. Det kan være forskjeller i lokal kultur, men også at urtenes innholdsstoffer varierer etter forhold som jordsmonn og klima.

Behandlere som bruker urtemedisin, plantemedisin

Urter brukes i hovedsak som egenbehandling for lettere sykdommer og plager. Dessuten foreskrives urter av behandlere i hensikt å behandle spesielle tilstander som for eksempel fordøyelsesbesvær og infeksjoner i luftveier og urinveiene.

Blant moderne legemidler regner man med at ca 25 prosent inneholder aktive stoffer som stammer fra planter. Eksempler på dette er digitoxin, colchicine, cyklosporin, kodein, morfin, sennes-produkter og vinca-alkaloider.

I folkerike nasjoner som India og Kina, samt store i deler av Asia, Syd-Amerika og Afrika er bruk av urter utstrakt. I følge Verdens Helseorganisasjon dekker 80 prosent av jordens befolkning sine daglige medisinske behov gjennom planter. Dette skyldes at farmasøytiske spesialpreparater er dyre i innkjøp og vanskelig å få tak i. Dessuten er bruk av urter dypt rotfestet i folks lokale kultur, og den medisinske bruken administreres stort sett av lokale urtekyndige som medisinmenn, kloke koner og sjamaner.

Moderne analysemetoder har gjort det mulig å foreta kompliserte analyser av urtenes innholdsstoffer. Problemet er at det kan være flere virkestoffer som påvirker hverandres virkning eller har helt forskjellige virkninger. Ginseng inneholder for eksempel mer enn 10 ulike ginsenosider som har lignende virkninger, og hvitløk inneholder ca. 70 ulike svovelforbindelser.

Relatert:
Biopati
Vitamin- og mineralterapi – kosttilskudd
Aromaterapi
Apiterapi (behandling med honning og andre produkter fra bier)

I Luxor ble det på På 1870-tallet funnet en papyrus, som stammet fra en gang rundt 1550 f.Kr. Den ble kalt Ebers papyrus, etter Georg Ebers, mannen som gjorde oppdagelsen. Da rullen med intrikate hieroglyfer ble tolket, viste det seg å være en oversikt på syv hundre urter for medisinske bruk.

I disse skriftrullene kan man blant annet finne en oppskrift på urter som man skal varme opp, for så å la pasienten innhalere dampen av disse urtene som kur mot astma. Oppskriften nevner bukkehornsfrø og lakrisrot, slimløsende urter som brukes den dag i dag mot respiratoriske plager.

Verden over finner man tegn og skrifter som tyder på medisinsk bruk av urter.


I Norsk Folkemedisin og før vi fikk en legemiddelindustri, har bruk av urter vært vesentlig i behandling av sykdom og plager. Helt siden vi for over 400 år siden fikk den første offentlige lege i 1603, og dermed et offentlig helsevesen i Norge, har det vært debatt rundt monopol og valgfrihet av behandling, deriblant urtemedisin.

Vi fikk en ny legestand og i 1794 kom den første loven som skulle forby andre enn leger å ta syke folk i kur. Erfarne behandlere og folkemedisinere, ofte med gode resultater, ble straffeforfulgt. Dette stred imot folkeviljen og den nye legestanden sto ikke høyt i kurs. I 1871 ble loven moderert, slik at det ble lettere for dem uten legelisens å utøver sin fagkunnskap.

Kvakksalverloven kom i 1936 og skulle opprinnelig forhindre omreisende som tilbød behandlinger og preparater som ble solgt uten offentlig kontroll. Det sies at Kvakksalverloven ble iverksatt for å holde jøder, taterer og sigøynere ute av landet. ”Kvakksalver” kommer fra nederlandsk kwakzalver eller tyske quacksalber og betyr «en som kludrer med salver”. ”Kvakksalver” har senere av enkelte blitt brukt nedlatende om behandlere og terapeuter som ikke er offentlig helsepersonell.
Den gamle Kvakksalverloven ble opphevet etter 67 år, da Lov om alternativ behandling ble vedtatt i 2003, og som sies å være strengere enn kvakksalverloven.

Lærebøker i farmakologi for medisinerstudenter inneholdt fram til 1950-årene kapitler om medisinsk bruk av urter. De seneste tiår beskrives urter enten som et historisk fenomen eller med negativt fortegn. Man vektlegger mangelen på standardisering, vansker med dosering og lite klinisk dokumentasjon.

Fra slutten av 1970-tallet økte interessen for urtemedisin hos befolkningen. Det oppsto flere skoler som utdannet behandlere, og hovedtyngden av kunnskapen om praktisk bruk av urter flyttet seg fra medisinske og farmasøytiske universitetsmiljøer til skoler innen komplementær- og alternativ behandling. Samtidig blir flere farmasøytiske firmaer i økende grad engasjert i omsetning av registrerte naturlegemidler som Ginkgo biloba, Echinacea og Johannesurt.

Norge har lange tradisjoner med bruk av urter til medisin:

• Førhistorisk bruk
• Samisk folkemedisin
• Norrøn bruk
• Importert medisin fra munkeordener
• Folkemedisin og trolldomsurter
• Industriproduksjon- moderne medisinsk bruk

Lite er beskrevet om bruk av urter i stein-, bronse- og jernalder i Norge. Fra funn i andre land vet vi at bruken av visse urter var kjent. Et arkeologisk funn fra Irak har vist at neanderthalere regelmessig brukte urter for 60 000 år siden. Steinaldermannen som ble funnet i alpene, er minst 3 000 år gammel og bar på en liten lærpung med urter. En av disse hadde antibakteriell virkning og kunne ha vært brukt i behandling av infeksjoner.

Samenes folkemedisin baserer seg først og fremst på lokale, viltvoksende planter. Urter og planter ble regelmessig samlet inn og hovedsakelig brukt mot ulike lidelser som selvhjelp, vanskeligere tilfeller ble overlatt til den lokale sjaman eller til spesielt urtekyndige.

Norge har, i forhold til mange andre land, få tradisjoner når det gjelder industriproduksjon av medisinplanter. Det finnes likevel noen få unntak, for eksempel nypeproduksjon i regi av farmasøytiske industri og urteproduksjon i regi av Vinmonopolet. Ved Torgerud gård og medisinske plantefarm ved Kragerø ble det fram til 1976 dyrket til sammen 40 mål med urter. Stramonium (Piggeple), utgjorde det største volumet av de dyrkede urtene, og ble brukt til produksjon av såkalte astmasigaretter. Det var dessuten en oppblomstring av urtedyrkning – mer eller mindre profesjonelt – under første, og særlig andre, verdenskrig.

Det finnes langvarige urtetradisjoner på de fleste kontinenter. Disse kan være knyttet til urbefolkningen eller etniske grupper som indianere i Nord- og Sør-Amerika eller aborigines i Australia. I land som Kina, Tradisjonell kinesisk medisin – TKM og India brukes urtemedisin, Ayurveda parallelt med moderne medisinske legemidler. Unani er et omfattende behandlingssystem fra Midt-Østen og Sør-Asia, som har mye til felles med gresk helseforståelse.

Mange steder finnes også en levende og kommersielt aktiv urtemedisin knyttet til industri og forskningsmiljøer.

En rekke universiteter i Europa underviser i urtemedisin, og bruken av urter har et stort økonomisk volum. I følge undersøkelser foreskriver 30-40 prosent av allmennpraktiserende leger i Tyskland og Frankrike urtemedisiner og naturprodukter.

Pr. 2023 pågår det forskning på virkning av urter og plantemedisin ved ulike forskningssentre, blant annet ved et forskningsprosjekt på Universitetet i Oslo.

Det finnes oppslagsverk som viser hvilke urter som er brukt ved ulike problemer og plager. De fleste tilstander er oppført.

Urter brukes som medisin blant annet ved:

• Akutte tilstander, som betennelser, blødninger, skader og midlertidige stress-situasjoner
• Ved kroniske sykdommer for å bremse eller stanse utviklingen
• Som lindrende medisin for pleiepasienter og døende personer
• Til styrking av immunforsvaret
• Urter kan være kraftige antioksidanter
• Det hevdes at urter kan virke hemmende på kreftceller
• For å bremse aldringen og virke foryngende
• Noen urter virker beroligende og balanserende, og kan anvendes ved depresjoner, angst og hyperaktivitet

Utifra problem, plage, diagnose vil behandler bestemme hva slags urt eller urter som skal brukes og på hvilken måte.

Urter kan brukes innvortes eller utvortes, rett fra naturen, tørket, som te, som urteblanding i samspill med andre urter, som tinktur mv.

Behandling kan være en engangsbehandling eller det kan være behandling over tid, avhengig av diagnose, problem eller plage.

Behandlingsforløp kan avtales med behandler/utøver av urtemedisin

Urter kan være giftige eller de kan gi bivirkninger av ulik grad.

I Norge er det store begrensninger på hva man har lov til å selge av urter. I den såkalte Urtelisten som er utarbeidet av Statens legemiddelverk, er det oppført rundt 700 plantearter i ulike kategorier.
Mer om dette under avsnittet Lov og rettigheter.

• Urter kan forstyrre opptak av legemidler.
• Aktive stoffer kan ha kvalitetsforskjeller avhengig av blant annet vekstforhold og produksjonsmetode av produkter.
  
  
• Oppsøk kvalifisert behandler/utøver av urtemedisin
• Ta kontakt med din behandler ved behov etter en konsultasjon.
• Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Parallelt med utviklingen av moderne botanikk, farmakognosi og farmasi i vår tid, fikk man også økte muligheter til å bestemme urtenes oppbygning og innholdsstoffer. På grunn av at man har funnet frem til de aktive innholdsstoffene, er det også mulig å sammenligne urter dyrket i forskjellige land. Flere nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer omfatter i dag medisinske effekter av urter.

ESCOP (European Scientific Cooperative for Phytotherapy) ble dannet i 1989, som en paraplyorganisasjon bestående av 6 nasjoner: Belgia, Frankrike, Tyskland, Nederland, Sveits og Storbritannia. Målet var å bedre den vitenskapelige status til plantemedisin og lette harmoniseringen av EUs regelverk. De har så langt gitt ut flere monografier som beskriver dagens viten om plantene.

En undersøkelse foretatt av Universitetet i Oslo som sammenlignet inneholdet av aktive stoffer i kamille fra apotek, helsekostforretninger eller dyrket på friland i Norge, viste store kvalitetsforskjeller. De norskproduserte urtene hadde et betydelig høyere innehold av chamazulen og bisabolol, som regnes for å være de viktigste aktive stoffene.

Aktuelle artikler på Behandler.no

Svartsurbær – et alternativ til antibiotika (2014)
I helsekostbransjen er svartsurbær et populært produkt. Nå har norske sykehjemsbeboere med urinveisinfeksjon redusert bruken av antiobiotika betydelig ved å drikke juice fra planten.

Bidrar i kampen mot antibiotikaresistens (2017)
Overdreven bruk av antibiotika har gitt oss et alvorlig problem med resistens og helsemyndigheter advarer nå mot bruken av legemiddelet. Komplementær og alternativ behandling kan bli en løsning både for mennesker og dyr.

Leger foreskriver urter ved forkjølelse (2020)
I England pågår det forskning på urter som medisin. Bakgrunn for undersøkelsen er å finne ut om en bestemt plante kan bidra til å lindre symptomer på hoste, vondt i halsen og bihulebetennelse og dermed redusere bruken av legemiddelet antibiotika.

Pr. 2023 pågår det forskning på virkning av urter og plantemedisin ved ulike forskningssentre, blant annet ved et forskningsprosjekt på Universitetet i Oslo.

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Urtemedisiner, naturterapeut eller fytoterapeut er ikke en beskyttet tittel. Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offenlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon:

> Utøvere av urtemedisin

> Søk i hele behandlerlisten på Behandler.no

Restriksjoner
I Norge er det store begrensninger på hva man har lov til å selge av urter. I den såkalte Urtelisten som er utarbeidet av Statens legemiddelverk, er det oppført rundt 700 plantearter i ulike kategorier. De urtene som er klassifisert som «ikke legemiddel» kan omsettes fritt, mens de som er plassert i kategoriene «legemiddel» og «reseptpliktig legemiddel» har omsetningsrestriksjoner. Hvis en urt ikke er oppført i Urtelisten, kommer den per definisjon i kategorien «legemiddel».

Men verken Legemiddelverket eller andre offentlige kontrollmyndigheter kan hindre folk i å tilegne seg kunnskap om hva de kan finne av helsebringende vekster i naturen, eller forby å plukke urter i skog og mark.

Utdanning kan være over kortere eller lengre tid og inngår ofte i behandlingsmetoder som Biopati, Aromaterapi, Bioregulasjonsmedisin (homotoxikologi), Heilpraktik, Homeopati mv.

> Kurs og utdanning i URTEMEDISIN

> Kurs og Utdanning A-Å

Behandlerlisten på Behandler.no brukes for å finne fram til ønsket behandler, terapeut, coach.

Her står alle utøvere oppført med egen profilside med opplysninger om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon:

> Utøvere av urtemedisin

> Søk i hele behandlerlisten på Behandler.no