Hva er Apiterapi

I Apiterapi brukes honning, pollen, propolis, bievoks, dronning-gelé og biegift – produkter fra bier, som kan ha medisinsk effekt.

Bruk av bieprodukter i behandling er utbredt på verdensbasis. I Europa finnes egne klinikker for Api terapi og jevnlig arrangeres Api-konferanser med deltagere fra hele verden.

Honning
Honning er et ferdig naturprodukt, foredlet av biene. Råmaterialet er nektar som suges fra forskjellige levende planter og plantedeler i form av søte safter. Biene omdanner nektaren dvs. de konserverer nektaren med enzymer fra forsaftkjertlene og tilsetter et svakere form for antibiotikum. Honning inneholder en mengde mineraler, enzymer og vitaminer.

Honning brukes både invortes og utvortes. Som utvortes middel kan honningen ha en desinfiserende virkning, og har vært brukt som sårsalve. Utover det sies honning å ha en positiv effekt på nervesystem, hjerte, fordøyelsessystem og nyrer. Til husbruk er honning brukt ved forkjølelse, sår hals, feber, søvnløshet og tannkjøttbetennelse. Den inntas gjerne i te/urtete.

I naturmedisinsk interesse står inhibinene i honning sentralt. Stoffene utvikler seg lettest når honningen er oppløst, og dette er det enzymer som er ansvarlig for. Mest kjent er enzymet glycose oxidase som via en syre sørger for dannelsen av vannstoffhyperoksyd (H2O2). Det er blant annet vannstoffhyperoksyd som gir honningoppløsning antibakteriell virkning. Det skal ha vist veksthemmende virkning på en rekke mikroorganismer, for eksempel arter av Staphylococcus, Salmonella, Basillus, Micrococcus og tuberkulose, kolera, dysenteri og tyfus.

Samtidig er honning hygroskopisk, den trekker til seg fuktighet fra luft som har over 60% relativ luftfuktighet og gir fra seg dersom lufta er tørrere. Disse egenskapene gjør at honning har vært brukt som sårsalve (kuttsår, liggesår og brannsår).

Pollen
Pollen henter biene fra planter. Store mengder pollen inntas/spises av mennesker hvert år, både til behandling og som forebyggende. Det sies å føre til bedre næringsopptak og bedre fordøyelse, og kan være apetittstimulerende. Pollen er hevdet å være tarmregulerende, både ved forstoppelse og diaré.

Det har også blitt hevdet at det virker til heving av blodprosenten hos anemiske personer og til senkning av for høyt blodtrykk. Kjertel-, nerve- og leverfunksjon sies å kunne bli bli stimulerte ved polleninntak og det virker mot betennelser hos de samme. Det hevdes også at det bedrer hjerneaktiviteten ved at det styrker blodårenettet i hjerte og hjerne. Erfaringer har vist både forebyggende og legende virkning for prostataplager. Generelt hevdes pollen å være et nyttig middel når organismen begynner å lide av alderdom. Pollenpreparater opptrer hyppig innen kosmetikk. Det har vært brukt spesielt for akne, -uren hud. Muligheten for allergi er imidlertid til stede.

Foruten å være en rik proteinkilde inneholder pollen en rekke mineraler, vitaminer, hormoner, enzymer og aminosyrer. De ulike pollenartenes næringsinnhold er svært varierende. Skulle man sette opp en fortegnelse over hva det inneholder, vil prosentfordelingen variere mye.

Propolis
Propolis er et rent produkt fra naturen. Råstoffet er seigt, klebrig harpikslimstoff, som biene henter fra løv- og bartrær, fortrinnsvis fra skuddknopper. Biene anvender stoffet i inngangen til kuben og til personlig pensling av cellene hvor egget utvikles og matforråd lagres. Stoffet er antiseptisk. Når biene kan bo tett sammen i tusentall uten å bli angrepet av sopp, virus eller bakterier, skyldes det at de tetner boligen med propolis. Videre inneholder propolis voks, pollen og aromatiske oljer. Propolis med ulik geografisk opprinnelse er påvist å ha ulikt innhold og dermed ulik virkning.

Som medisinsk middel blir propolis brukt i mange forskjellige former, som å tygges i ren form, i oppløsning med ulike væsker, – alkohol, vann og aceton er mest brukt. Oppløsningene brukes i dråpeform og som spray. Pulver, granulat, tabletter og salver er andre former for propolispreparater.

Den antibiotiske virkning av propolis har vist effekt på en lang rekke sykdomsfremkallende mikroorganismer. Det har vært brukt mot ulike Herpes-virus med godt resultat, og på ulike typer sår, brannsår, operasjonssår, liggesår og andre «død-kjøtt»-sår. Her virker ifølge enkelte forskere den antioxidante effekten inn.

Også magesår, lunge- og ørebetennelser, tannkjøtt- og slimhinnebetennelser har vært behandlet. Særlig har propolismidler vært anvendt i gynekologiske behandlinger av sår, soppinfeksjoner med betennelser og vevsfortyrrelser. Propolispreparater, ofte i blanding med andre biprodukter, som dronninggelé, honning og voks, er brukt på kvinner med klimakterieplager og til unge kvinner med sterke menstruasjonsplager av fysisk og psykisk art.

Propolis hevdes å kunne virke forebyggende og som akutt behandling ved prostata. Her er det en antibakteriell, en regenererende og en bedøvende virkning som man mener gjør seg gjeldende.

Man mener at de eteriske oljer er hovedansvarlig for den bedøvende virkning som er blitt nyttiggjort ved tannoperasjoner og likeledes ved operative inngrep i nese og hals. Hudplager som akne er kraftig redusert og soleksem og psoriasis er lindret.

Bidronninggelé
Bidronninggelé kan drikkes flytende. Den finnes i pilleform, som salve eller den kan taes ved direkte intermuskulær injeksjon.

Bidronninggelé eller Gelé Royal, er den spesielle fórsaften som arbeiderbiene utskiller når de skal fóre en hunlarve til en dronning. Bidronningen, som kun blir foret med geléen, blir 70-80 ganger eldre enn arbeidsbiene, og hun er i stand til å legge over 2000 egg daglig.

Antibiotika er påvist i bidronninggelé. Rapporter konkluderer med at den er virksom overfor ulike herpesvirus. På bakgrunn av mange erfaringer kan dronninggelé i medisinsk sammenheng anses som en regulator. De fleste rapporter om dette dreier seg om regulering av blodtrykk og kjertelfunksjoner. Positiv virkning ved arteriosklerose og andre blodkarforstyrrelser er også registrert.

Bidronninggelé har i mange land fått et rykte som vidundermiddel. Dette skriver seg fra den gunstige virkningen dronninggeléen har hatt på enkelte eldre mennesker. Det finnes rapporter på at underernærte, appetittløse, søvnløse mennesker og mennesker med apatiske tendenser har fått livslyst tilbake. Det samme har også vært tilfelle ved depresjon og angstfølelse hos yngre.

For ulike hudlidelser finnes det også positive rapporter. Dronninggelé er mye brukt i hudkremer og salver av ulike slag, og sies å skulle gi huden spenst og friskhet.

Bigift
Det har tidligere vært mest vanlig å la biene selv sette brodden i huden. I dag har man funnet fram til metoder for å høste giften ved å påvirke biene ved elektrisk støt slik at de stikker i et medium som giften kan utvinnes fra. I homeopatisk medisin, blir hele bikroppen knust og et ekstrakt blir brukt. Midlet kalles Apis. Den rene bigiften heter apitoxin. Bigift har i tillegg vært nyttet i salver og i inhaleringsmedium.

Behandlingsområder foruten det mest kjente, reumatisme, er knokkel- og muskelforbindelser. Ved knokkelskader som ikke vil gro, har bigift vist seg virksom. Det fremholdes en positiv virkning på blod- og åresystemet. Det har virket positivt på membraners stoffveksling ved neurtis og neuralgia og regulerende ved for høyt blodtrykk. Også hudsykdommer har vært behandlet med bigift, likeledes brann- og operasjonssår. Dessuten mener man å kunne registrere at birøktere er mindre utsatt for kreft på grunn av at de blant annet så jevnlig får bistikk.

Helt siden mennesket for årtusener siden oppdaget at villbiene lagret honning i hule trær, har produktet vært ettertraktet.

Honning har vært brukt som søtningsmiddel, innen folkemedisinen, som religiøst symbol og som betalingsmiddel.

De gamle egyptere brukte honning bl.a til balsamering. Legekunstens far, Hippokrates, anbefalte bigift ved gikt. Det er ikke ukjent at honning brukes til leging av sår, også idag.

Sykdommer og plager som sies å kunne behandles med Api terapi er mange. Bieprodukter har blitt brukt ved behandling av forkjølelse, hudproblemer, sårbehandling, brannsår. For nervesystemet, hjertet, fordøyelsessystemet og nyrer. Feber, søvnløshet, tannkjøttbetennelse, leversygdom, prostata, forstoppelse, kretsløpforsyrrelser, blodmangel, åreforkalkning, benskjørhet og høyt blodtrykk. Sporstoffmangel, øyesykdommer, som kolestrolsenkende, blodtrykksregulerende og gikt.

*Se detaljert oppsummering under punktet «Hva skjer hos behandler», nedenfor.

Api terapi brukes gjerne i sammenheng med annen behandling hos en behandler eller man bruker det på egenhånd til husbruk.

Honning
Honning brukes både invortes og utvortes. Som utvortes middel kan honningen ha en desinfiserende virkning, og har vært brukt som sårsalve. Utover det sies honning å ha en positiv effekt på nervesystem, hjerte, fordøyelsessystem og nyrer. Til husbruk er honning brukt ved forkjølelse, sår hals, feber, søvnløshet og tannkjøttbetennelse. Den inntas gjerne i te/urtete.

Honning er hygroskopisk, den trekker til seg fuktighet fra luft som har over 60% relativ luftfuktighet og gir fra seg dersom lufta er tørrere. Disse egenskapene gjør at honning har vært brukt som sårsalve (kuttsår, liggesår og brannsår).


Pollen
Pollen henter biene fra planter. Store mengder pollen inntas/spises av mennesker, både til behandling og som forebyggende. Det sies å føre til bedre næringsopptak og bedre fordøyelse, og kan være apetittstimulerende. Pollen er hevdet å være tarmregulerende, både ved forstoppelse og diaré.

Det har også blitt hevdet at det virker til heving av blodprosenten hos anemiske personer og til senkning av for høyt blodtrykk. Kjertel-, nerve- og leverfunksjon sies å kunne bli bli stimulerte ved polleninntak og det virker mot betennelser hos de samme. Det hevdes også at det bedrer hjerneaktiviteten ved at det styrker blodårenettet i hjerte og hjerne. Erfaringer har vist både forebyggende og legende virkning for prostataplager.

Generelt hevdes pollen å være et nyttig middel når organismen begynner å lide av alderdom. Pollenpreparater opptrer hyppig innen kosmetikk. Det har vært brukt spesielt for akne, -uren hud. Muligheten for allergi er imidlertid til stede.

Propolis
Som medisinsk middel blir propolis brukt i mange forskjellige former, som å tygges i ren form, i oppløsning med ulike væsker, – alkohol, vann og aceton er mest brukt. Oppløsningene brukes i dråpeform og som spray. Pulver, granulat, tabletter og salver er andre former for propolispreparater.

Den antibiotiske virkning av propolis har vist effekt på en lang rekke sykdomsfremkallende mikroorganismer. Det har vært brukt mot ulike Herpes-virus med godt resultat, og på ulike typer sår, brannsår, operasjonssår, liggesår og andre «død-kjøtt»-sår. Her virker ifølge enkelte forskere den antioxidante effekten inn.

Også magesår, lunge- og ørebetennelser, tannkjøtt- og slimhinnebetennelser har vært behandlet. Særlig har propolismidler vært anvendt i gynekologiske behandlinger av sår, soppinfeksjoner med betennelser og vevsfortyrrelser. Propolispreparater, ofte i blanding med andre biprodukter, som dronninggelé, honning og voks, er brukt på kvinner med klimakterieplager og til unge kvinner med sterke menstruasjonsplager av fysisk og psykisk art.

Propolis hevdes å kunne virke forebyggende og som akutt behandling ved prostata. Her er det en antibakteriell, en regenererende og en bedøvende virkning som man mener gjør seg gjeldende.

Man mener at de eteriske oljer er hovedansvarlig for den bedøvende virkning som er blitt nyttiggjort ved tannoperasjoner og likeledes ved operative inngrep i nese og hals. Hudplager som akne er kraftig redusert og soleksem og psoriasis er lindret.


Bidronninggelé
Bidronninggelé kan drikkes flytende. Den finnes i pilleform, som salve eller den kan taes ved direkte intermuskulær injeksjon.

Antibiotika er påvist i bidronninggelé. Rapporter konkluderer med at den er virksom overfor ulike herpesvirus. På bakgrunn av mange erfaringer kan dronninggelé i medisinsk sammenheng anses som en regulator. De fleste rapporter om dette dreier seg om regulering av blodtrykk og kjertelfunksjoner. Positiv virkning ved arteriosklerose og andre blodkarforstyrrelser er også registrert.

Bidronninggelé har i mange land fått et rykte som vidundermiddel. Dette skriver seg fra den gunstige virkningen dronninggeléen har hatt på enkelte eldre mennesker. Det finnes rapporter på at underernærte, appetittløse, søvnløse mennesker og mennesker med apatiske tendenser har fått livslyst tilbake. Det samme har også vært tilfelle ved depresjon og angstfølelse hos yngre.

For ulike hudlidelser finnes det også positive rapporter. Dronninggelé er mye brukt i hudkremer og salver av ulike slag, og sies å skulle gi huden spenst og friskhet.

Bigift
Det har tidligere vært mest vanlig å la biene selv sette brodden i huden. I dag har man funnet fram til metoder for å høste giften ved å påvirke biene ved elektrisk støt slik at de stikker i et medium som giften kan utvinnes fra. I homeopatisk medisin, blir hele bikroppen knust og et ekstrakt blir brukt. Midlet kalles Apis. Den rene bigiften heter apitoxin. Bigift har i tillegg vært nyttet i salver og i inhaleringsmedium.

Behandlingsområder foruten det mest kjente, reumatisme, er knokkel- og muskelforbindelser. Ved knokkelskader som ikke vil gro, har bigift vist seg virksom. Det fremholdes en positiv virkning på blod- og åresystemet. Det har virket positivt på membraners stoffveksling ved neurtis og neuralgia og regulerende ved for høyt blodtrykk. Også hudsykdommer har vært behandlet med bigift, likeledes brann- og operasjonssår. Dessuten mener man å kunne registrere at birøktere er mindre utsatt for kreft på grunn av at de blant annet så jevnlig får bistikk.

Antall behandlinger avhenger av type problem og årsak til problem, plage, diagnose. Behandlingsforløp kan avtales med behandler.

Produktene fra bier kan være allergifremkallende. Det gjelder særlig propolis og pollen.

Honning, evt. andre bieprodukter kan inneholde sporer som kan gi spedbarnsbotulisme.

Selv om mange av produkterne er bevist effektive, så er det et problem at de ikke kan standardiseres. Godkjente legemidler skal være ens fra porsjon til porsjon. Det kan man ikke oppnå med honning eller propolis. Sammensetningen varierer efter trekkilder, klima og fra år til år.

Ikke gi honning/andre bieprodukter til småbarn under ett år. Honningen kan inneholde sporer som utvikles til botulisme-bakterier og sykdommen spedbarnsbotulisme.

• Oppsøk kvalifisert behandler.
• Ta kontakt med din behandler/terapeut ved behov etter en konsultasjon.
• Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

I Østeuropa har man undersøkt kjente virkninger av biprodukter for å kunne bruke dem målrettet. Særlig i det tidligere Sovjetunionen og Romania har man forsket på apiterapi. Samtidig ser man at Vesteuropas medisinalfirmaer har brukt ressurser på å utvikle kunstige medikamenter.

På New Zealand forskes det på bier ved University of Waikato. De har blant annet gjort en studie som viser god effekt av honning i sårbehandling.

Ved Pennsylvania State University’s College of Medicine er det gjort en studie som viser at honning har god effekt ved hoste.

Ifølge dr. med. Stefan Stangaciu, speisialist i apiterapi, kan man i litteraturen finne apiterapibehandlinger til over 700 forskjellige sykdommer og han hevder at det er gjort over 400 forsøk bare på propolis. I eksempelvis Romania finnes egne apiterapiklinikker.

Det finnes en rekke publiserte studier fra både USA, Canada, Japan osv. Forøvrig arrangeres jevnlig symposier innen apiterapi over hele verden.

Selv om mange av produkterne er bevist effektive, så er det et problem for produsenter av legemidler at de ikke kan standardiseres. Sammensetningen varierer etter trekkilder, klima og fra år til år. Godkjente legemidler skal være ens fra porsjon til porsjon.

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Apiterapeut er ikke en beskyttet tittel. Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offentige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.
> Søk her: behandler.no

Utdanning og kurs innen Apiterapi kan forekomme i Norge. Andre steder i verden arrangeres utdanning, workshops og konferanser i faget.

I Europa finnes egne klinikker for Api terapi.

> Kurs og utdanning A-Å

BEHANDLERLISTEN på Behandler.no brukes for å finne fram til ønsket behandler, terapeut, coach.

Her står alle utøvere oppført med egen profilside med opplysninger om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.

Urtemedisinere på behandlerlisten

Utøvere av vitamin- og mineralterapi

> Søk i hele BEHANDLERLISTEN på Behandler.no

• Søk på behandlingsmetode
• Søk på navn
• Søk sted/område
• Søk på problem/plage
• Les resultat som liste eller på kart