Faste – kroppens egen vei til fornyelse og balanse

Når og hvordan kan du starte?

Den beste tiden å faste på er ofte når du har mulighet til å lytte innover, senke tempoet og unngå stress. Mange velger ferie, eller rolige helger for å begynne. Ikke faste midt i jobbpress, flytting, sykdom eller emosjonell uro.

Mange opplever våren som en naturlig tid for fornyelse og indre «vårrengjøring». Kroppen har ofte mindre behov for tung mat etter vinteren. Dagslyset øker, og det blir lettere å bevege seg ute. Mange føler behov for «reset» etter tung vinterkost og motivasjon er ofte høyere: Man vil «komme i gang igjen».

Samtidig er høst en overgangstid og faste kan fungere fint som en «balanserende» periode etter sommerens utskeielser. Immunforsvaret bygges opp før vinteren og enkelte mener lett faste kan støtte dette. Litt kjøligere vær, med mindre tørste og tretthet, kan faktisk gjøre faste lettere fysisk for noen.

Vinter er ofte ikke ideelt for lang faste, fordi kroppen trenger mer energi for å holde varmen. Mange har mindre overskudd og er mer utsatt for sykdom. Du kan likevel gjøre mild periodisk faste, uten problemer, eventuelt en mild fastekur med juice, buljong eller urtete i 1–3 dager eller fastedager med lett plantebasert kost.

Periodisk faste

For nybegynnere kan det være lurt å starte forsiktig. Periodisk faste er en mild og trygg fastekur som passer for de fleste friske voksne og som du enkelt kan tilpasse hverdagen din.

14:10 eller 16:8

Timer uten mat vs. timer med. Det vil si at du spiser kun i et vindu på 10 eller 8 timer per dag. Det betyr bare at du f.eks. hopper over frokosten og spiser fra kl. 12 til 20, eller du spiser frokost, men ingenting etter middag.

Start forsiktig og prøv først 14:10 (spise for eksempel mellom kl 10 og 20) i et par dager. Øk til 16:8 når det føles greit. Gjør det 3–5 dager i uka – ikke nødvendigvis hver dag i starten.

5:2-dietten

5 dager i uken: Du spiser som vanlig, gjerne sunt og balansert, men uten å telle kalorier.
2 dager i uken: Du reduserer inntaket til ca.: 500 kcal for kvinner og 600 kcal for menn
Disse dagene skal ikke være etter hverandre (f.eks. mandag og torsdag fungerer for mange).

Vannfaste

Vannfaste er kanskje den mest krevende formen for faste. Det innebærer at du kun drikker vann, og ikke inntar noe mat, kalorier eller andre drikker, vanligvis over en periode på 1 til 7 dager eller mer.

Denne fasten foreberedes 1-3 dager før, ved å gradvis kutte ut kaffe sukker, kjøtt og tung mat og spise lettere mat, som grønnsaker frukt og supper. Samtidig planlegge for rolige dager uten stress og drikke godt med vann.

Under fasten drikkes kun vann, gjerne 2-3 liter daglig. Det er vanlig med bivirkinger som hodepine, svimmelhet, trøtthet eller kuldefølelse. Etter fasten er det viktig å starte med lett mat, spise langsomt og trappe opp i løpet av 2-3 dager.

Vannfaste bør ikke gjennomføres hvis du har du har diabetes, hjertesykdom, stoffskifteproblemer eller er undervektig. Heller ikke hvis du bruker medisiner som påvirker elektrolyttbalansen, eller hvis du du er gravid, ammende eller har spiseforstyrrelser.

En fastekur kan være sunt, hvis det gjøres riktig og passer deg personlig. Det viktigste er å høre på kroppen din, gjøre det med fornuft. Ved kronisk sykdom eller medisinbruk, snakk med helsepersonell først.

Faste og kreft

Det finnes forskning som undersøker effekten av faste i forbindelse med kreft, men det er viktig å vite at feltet fortsatt er under utvikling.

Dyrestudier samt tidlige forsøk på mennesker antyder at faste kan beskytte friske celler under cellegift. En kjent forsker på dette feltet er Dr. Valter Longo, som har vist i dyrestudier at faste før cellegift beskytter friske celler mot cellegiftens toksisitet – «differensial stress resistance».

Noen kliniske pilotstudier på mennesker viser at faste gir bedre toleranse for cellegift, mindre bivirkninger, som kvalme og utmattelse og mulig økt effekt av behandlingen.

I noen studier er det vist at en kalorifattig, plantebasert diett (Fasting-Mimicking Diet / FMD) gir bedre utfall i kombinasjon med standard kreftbehandling. Det er også sett forbedringer i metabolsk helse, som lavere insulin og betennelse.

Men, et finnes ikke nok dokumentasjon til å anbefale faste som behandling alene ved kreft. Effekten kan være varierende avhengig av krefttype, pasientens tilstand og behandling.

Viktig:
Ingen må begynne med faste under kreftbehandling uten medisinsk oppfølging. Faste kan forverre underernæring, som er vanlig hos kreftpasienter.

Klinikker for faste

Det finnes flere klinikker i Europa – hovedsakelig Russland og også Øst-Europa generelt, som er kjent for terapeutisk faste som behandlingsform – både for vekttap, avgiftning og enkelte kroniske sykdommer. Også i Norge har vi behandlere med god kunnskap om faste, og det tilbys retreats der faste inngår.

I Russland er faste er faktisk et godt etablert konsept, med røtter tilbake til sovjettiden, der faste ble forsket på som en form for alternativ medisin.

Klinikk Goryachiy Klyuch (Hot Key Health Resort) Krasnodar-regionen, er en av de mest kjente sentrene for “terapeutisk sult”. Der kombineres faste med bad, urtemedisin, massasje, lett trening og psykoterapi. Pasientene følges tett av leger, og man bygger opp kostholdet gradvis etter fasten.

• Hva er Hydroterapi
• Hva er Urtemedisin
• Hva er Massasje
• Psykisk helse og psykoterapi
• Hva er Kostholdsveiledning og Ernæringsterapi
  
  Professor Yuri Nikolaev (1905-1998) var en pionér innen terapeutisk faste i Sovjetunionen. Flere klinikker i Russland bruker hans metode, med fasteperioder på 10–21 dager under medisinsk kontroll. Metoden har blant annet blitt blitt brukt for behandling av depresjon, allergier, hypertensjon og revmatiske lidelser.

Ved klinikkene er man under medisinsk tilsyn hele tiden. Det tilbys psykologisk støtte og fysisk aktivitet. som gåturer og yoga. De bruker gjerne en helhetlig tilnærming, inkludert massasje, urter, badstue og kosthold etter faste.

En annenkjent klinikk som tilbyr terapeutisk faste er Klinikk Buchinger Wilhelmi. Selv om originalen er i Tyskland, finnes det flere russiske klinikker som bruker samme metode – en kontrollert faste med medisinsk oppfølging, ofte i vakre naturomgivelser.

Hvis du vurderer en slik reise, er det viktig å undersøke klinikken nøye, inkludert referanser, legitimitet og språk (noen har engelsktalende personale). Snakk med lege før du drar, spesielt om du har helseproblemer eller bruker medisiner.
Og ikke minst: Forstå at dette ikke er en “quick fix” – men en del av en større livsstilsendring.

Faste som del av en helhetlig livsstil

Faste er ingen mirakelkur, men kan være et kraftfullt verktøy når det brukes med omtanke og respekt for kroppens behov. I kombinasjon med godt kosthold, bevegelse, pust og hvile, kan det gi både letthet og fornyet kontakt med deg selv.

Faste er en invitasjon til å stoppe opp, vende blikket innover, og styrke kroppens naturlige evne til å finne tilbake til balanse.

VIKTIG OM FASTE

Faste er ikke for alle
Personer med spiseforstyrrelser, gravide, ammende, eller personer med visse sykdommer (som diabetes type 1 eller lavt blodtrykk) bør være forsiktige.

Bivirkninger i starten
Hodepine, svimmelhet, irritabilitet, søvnproblemer, etc.

Overdreven faste eller for langvarig faste kan føre til næringsmangel og muskeltap.

Ikke magisk løsning
En fastekur kan hjelpe, men langvarige resultater krever en god livsstil generelt.