Ny giv for kraniosakralterapi i Norge

Vi har ulike behandlingsmetoder som hjelper oss til bedre helse og en bedre hverdag. Kraniosakralterapi er en av disse, hvor både voksne og barn får god hjelp. Nylig møttes fagpersoner i Oslo for å øke bevisstheten rundt denne metoden.

I likhet med mange andre metoder innen komplementær og alternativ behandling ble kraniosakralterapi utviklet på bakgrunn av datidens begrensede legevitenskap. I dag brukes den milde teknikken over hele verden ved ulike problemer og plager. Folk kommer med alt fra smerter i nakke, rygg og bekken, hodepine, konsentrasjonsproblemer, læringsproblemer og mange opplever å få så god hjelp at de anbefaler andre å oppsøke samme behandling. Dermed lever metoden i beste velgående den dag i dag.

Nylig ble det arrangert kraniosakral-konferanse i Oslo med deltagere fra både inn- og utland, hvor både utøver og skoler deltok. Bak arrangementet sto Faggruppen for kraniosakralterapi ved Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon i regi av Trine Hamnvik og Augustine Rikkeliva Nygaard, som begge er kraniosakralterapeuter.

--- Annonse ---

Augustine holder til i Trøndelag og følte seg alene i Norge etter å ha tatt sin utdanning i Danmark. Hun etterlyste et miljø, og dette var frøet som vokste og ble til denne konferansen.

– Vi ønsker å få en sterk faggruppe i kraniosakralterapi og at flere får øynene opp for denne behandlingsmetoden, sier Augustine Rikkeliva Nygaard til Behandler.no

Mange som oppsøker kraniosakralterapi har vært innom mye annet i sin søken etter hjelp før de kommer. Men ved hvilke problemer og plager ser man særlig ser god effekt?

– På det spørsmålet er det like mange svar som terapeuter, sier Nygaard. Alle stress- og stressrelaterte plager går igjen, idet vi jobber rundt sentralnervesystemet og roer det ned. Men det vi er ordentlig gode på er hodepine, ofte forårsaket av nakkeskade. Tenner og kjeve problematikk er også en gjenganger, men det som har med tannregulering å gjøre unngås. Selv om man ikke jobber med følelser, kan man komme borti det som har med følelser, forteller Nygaard.

– KST er suverent på stressrelaterte plager fordi vi jobber rundt sentralnervesystemet og gir dette mulighet til å gjenfinne balansen. Hodepiner og nakkeskader er også stadige gjengangere, og mange jobber mye med kjeve, tenner og bihuler. Bekkenløsning, søvn, utilpasshet og følelsesmessige blokkeringer går også igjen.

En vanlig «bieffekt» av KST- behandling, er ellers at man føler seg mer «til stede», får bedre kontakt med egne ressurser og ofte lettere kan håndtere og eventuelt komme seg ut av de utfordringene man står oppi.

Augustine Rikkeliva Nygaard og Trine Hamnvik var initiativtagere til kraniosakralkonferansen i Oslo. De håper å få en sterk faggruppe i KST og at flere vil bli klar over denne behandlingsmetoden. Foto: Privat

Hjelper små og store barn
Denne milde behandlingsmetoden, som består av respektfull berøring – gjerne påkledt, passer også svært godt for barn – både spedbarn og større barn. Men det er viktig at terapeut har gjennomgått og fått godkjent utdanning for å arbeide med denne pasientgruppen.

– I blant annet Australia og England gir man kraniosakralterapi på sykehus. Allerede ved fødsel utsettes barnet for en voldsom kompresjon der særlig kraniet og ryggsøylen er utsatt. Forskning viser at 80-90 prosent av alle nyfødte har større eller mindre kranielle fødselstraumer, hvorav ca 10 prosent er alvorlige. Allerede et par dager etter fødselen kan man gi behandling.

Man har også sett bedring av problemer som for eksempel magesmerter og fordøyelsesproblemer, skjevt hode, øre, nese, halsproblemer, urolige og overaktive barn, søvnproblemer, allergier og luftveisproblemer hos barn.

Men hva er egentlig kraniosakralterapi – hvor kommer den fra og hva er det som skjer i kroppen?

Kroppens rytme
Kraniosakralterapi (KST) – eller craniosacralterapi (CST) er slettes ingen ny behandlingsmetode, men en snart 100 år gammel veteran. Det var den amerikanske osteopaten William Garner Sutherland (1873–1954) som oppdaget at bena i hodeskallen har en bevegelighet og at disse beveger seg rytmisk.

– Der er uenighet om denne teorien, og legevitenskapen mener i hovedsak noe annet. Men både eldre naturkulturer og nyere tradisjoner forholder seg til at det faktisk er en liten bevegelse mellom benplatene i kraniet. I Mongolia finnes en urgammel tradisjon av ”bonesetters”, som med hurtige? bevegelser og varsomme berøringer setter kraniets knokler på plass. Også i Finland har dette lang tradisjon og der er det nå en oppgang med både praksis og utdanning, forteller Nygaard.

Opphavsmannen Sutherland fant også at spinalvæsken har en puls, «kroppens første rytme”. Han kalte pulsen ”Livets åndedrett”. Denne pulsen kan bruks til å oppdage ubalanse. ”Cranial Osteopati”, eller Cranial Work , som Sutherland kalte arbeidet sitt, var med dette en realitet.

Men Sutherland var langt fra den første til å oppdage denne pulsen. Allerede i renessansen mente kunstmaleren Michalengelo at cerebrospinalvæsken var bolig for menneskets sjel.

Fra osteopati til selvstendig metode
Det terapeutiske konseptet ble utviklet på slutten av 1800-tallet av Andrew Taylor Still (1828–1917), som en del av osteopati. Hans erfaringer fra den amerikanske borgerkrigen som offiser og lege var at legekunsten ofte skapte flere problemer enn den løste med sine medisiner og inngrep. Han mistet også seks barn uten å kunne gjøre noe. Han utviklet et praktisk men også svært intuitivt innblikk i menneskelig sykdommer og med sitt dype engasjement for kropp og helse viste osteopati og kraniosakralterapi seg å bli en behandling til god hjelp.

Hva er KST og hvordan fungerer det?
Vi starter med selve navnet: Kranie= Hjerneskallen, Sakral= Korsbenet

– Kraniosakralsystemet betår av kraniet, ryggsøylen, korsbenet og halebenet. Inni disse knoklene er sentralnervesystemet – hjernen, ryggmargen og ryggmargsnervene. Omkring disse følsomme delene er det hjernevæske, membraner, bindvev og muskler forklarer Augustine Rikkeliva Nygaard.

– Selve behandlingen foregår ved dyp «lytting» til – og eventuelt lett manipulasjon av knokler, membraner og bindevev i kraniet, ryggsøylen og bekkenet. Man ligger på en benk og kan gjerne ha klærne på. Prinsippet ved kraniosakralterapi er at kroppen har de nødvendige ressurser og hvis kroppen får de riktige signaler, vil den avbalansere og rette seg selv.

Les mer: Hva er Kraniosakralterapi

>> Kraniosakralterapeuter på BEHANDLERLISTEN

Det tok noen år før vi her i Norge fikk kjennskap til kraniosakralterapi som et behandlingsalternativ, men da vi fikk de første osteopater, utdannet fra forhenværende ”Norsk Høgskole i Osteopati”, inngikk kraniosakralterapi som en del av utdanningen – og dermed også i konsultasjonen man fikk som pasient.

Fra å henge naturlig sammen med osteopati, ble kraniosakralterapi på et tidspunkt trukket ut som en selvstendig behandlingsform. Det var amerikaneren Dr. John Upledger som fra 1970-tallet utviklet en selvstendig, omfattende standardisert behandlingsmetode, grunnlagt på den ”biomekaniske modell”, tuftet på de tidlige erfaringene i utvikling av metoden.

Det ble snart etablert et utdanningstilbud, og lærere fra The Upledger Institute kom med tiden til Norge for å undervise. Senere kom andre skoler med sine utdanningstilbud og nye, ulike egne tradisjoner.

Inspirasjon fra Østen
Utgangspunktet er det samme, men tilnærming er noe ulik innen de forskjellige tradisjoner. Opphavsmannen William Garner Sutherland startet selv ut med den mekaniske modellen på 1920-tallet, kalt biomekanisk kraniosakralterapi.

I godt voksen alder på 1950-tallet brukte Sutherland en mer flytende modell for de kraniosakrale bevegelsesmønstre, og derfra kom begrepet energetisk – eller ”Biodynamisk kraniosakralterapi”, som den også blir kalt i dag. Han gikk helt bort fra å bruke teknikker og manipulasjon, og forholdt seg kun stille og lyttende til de dypere energetiske rytmene i roppen – mid-tide/ fluid-tide og long-tide, og «The breath of life» – selve livsenergien, Prana, Qi. Hans arbeid har utviklet seg videre og bygger på embryologi og kvantefysikk. Denne utviklingen har også blitt satt i sammenheng med Østens helhetlige forståelse for kropp, sjel, ånd, chakra og chakralæren. Rollin Becker, Franklyn Sills, Michael Kern, James Jealous, Harold Magoun, Robert Fulford og Hugh Milne er noen av dem som siden har videreutviklet og skapt rammer om denne energetiske retningen.

Hovedretninger
Med tiden har det utkrystallisert seg tre hovedretninger:

Biomekanisk KST
Funksjonell KST
Dynamisk eller Biodynamisk KST

I Biomekanisk kraniosakralterapi tester og manipulerer man ved hjelp av teknikker i forhold til kraniosakral-rytmen.

I Funksjonell kraniosakralterapi gjør man fortsatt teknikker, men forholder seg ikke til rytmen.

I begge disse retningene går man inn med en intensjon om å «rette det som er feil; de ubalansene man finner.

I Dynamisk/Biodynamisk kraniosakralterapi bruker man ikke teknikker i det hele tatt, men ved dyp, bevisst lytting inn i systemet utfolder kroppens egne selvhelberedende krefter seg ut fra det blueprintet som ligger i oss helt fra unnfangelsen. Denne utfoldelsen initieres av «The breath of life».

– Forståelsen av at det Kraniosakrale system i kroppen har en rytme og puls er vesentlig innen mekanisk og dynamisk kraniosakralterapi. Rytmen, som også kalles kranio-sakral-rytmen, er i balanse hvis benplatene i hodeskallen beveger seg normalt, forklarer den erfarne behandleren Nygaard.

– Pulsen kan kjennes hvor som helst på kroppen, men den er spesielt tydelig på hodeskallen og i bekkenområdet. Denne pulsen hemmes primært av fysiske årsaker. De fysiske årsakene kan ligge så langt tilbake som fødselen, eller gamle fysiske fall og slag kan sitte igjen. Om hodet, rygg eller haleben får en smell, kan f.eks. kraniets enkeltben “kile” seg fast. Kranieknoklene kan være fysisk jammet, – men oftest er det snakk om nedsatt elastisitet og bevegelighet i bindevevet som er mellom knoklene. Den andre siden av hodet må kompensere og hele ansiktet kan forandre fasong. Kraniosakrakralterapi er en metode for å behandle hele kroppen, hodet inkludert, og man kan bruke ryggmargsvæskens rytmiske puls som hjelp i diagnostisering og behandling.

Vil man som klient merke forskjell på hva slags behandling man får?

– Klienten vil merke til dels stor forskjell i aktivitetsnivå hos terapeuten, hvor en biomekanisk eller funksjonell behandler ofte vil bruke flere teknikker i løpet av behandlingen, med manipulasjoner og bevegelse. Hos de kraniosakralterapeutene som er utdannet i tradisjonen etter osteopaten Alain Gehin, vil behandlingen ofte minne om en osteopat-behandling av strukturene i kraniosakralsystemet. Også i de retningene som bruker teknikker, vil det være forskjeller individuelt på hvor aktiv terapeuten er, forklarer Nygaard.

– I en dynamisk/biodynamisk behandling, er det som regel snakk om at terapeuten sitter helt i ro med hendene en til fire forskjellige steder i løpet av behandlingen. Her blir det nesten som en ”felles meditasjon”.

Initiativtagerne til konferansen håper og tror flere vil få øynene opp for denne milde, respektfulle behandlingsmetoden, som har hjulpet så mange mennesker over hele verden. Så god effekt har man sett at forsikringsselskaper betaler for behandling, blant annet ved trafikkskade i Danmark. Så langt mangler det dokumentert forskning som bekrefter erfaringen, men med tiden er det muligheter.

– Eldre er en gruppe i samfunnet som ofte blir oversett. Kraniosakralterapi vil med sin milde og respektfulle fremgangsmåte kunne hjelpe denne gruppen til bedre helse og livskvalitet. Jeg drømmer om et forskningsprosjekt på eldre, avslutter Augustine Rikkeliva Nygaard.

Ønsker du kontakt med kraniosakralterapeut?

Kraniosakralterapeuter på BEHANDLERLISTEN

Ønsker du å lære kraniosakralterapi?

KURS OG UTDANNING/Kraniosakralterapi