Hva er Homeopati

Ordet homeopati kommer av de greske ordene «homoios», som betyr lik eller lignende, og «pathos», som betyr sykdom. Dette avspeiler homeopatiens hovedprinsipp – likhetsloven. I behandling brukes homeopatisk medisin.

Likhetsloven postulerer at sykdom kan leges av et stoff, som ved utprøving har kunnet fremkalle symptom som ligner pasientens symptomer.

Likhetsloven innebærer likeså at de som arbeider med homeopati er særlig interessert i utdypende kunnskaper om forskjellige stoffers sykdomsfremkallende egenskaper. Hovedtyngden av denne kunnskapen er kartlagt via systematiske utprøvinger på friske mennesker. I tillegg kommer blant annet beskrevne forgiftningstilfeller og overdosering ved bruk innen folkemedisinen og skolemedisinen. Dette resulterer i et symptombilde, som i homeopatien kalles et legemiddelbilde, som danner basis for senere ordinasjon av stoffet etter likhetsprinsippet.

Homeopater på BEHANDLERLISTEN

Den homeopatiske medisinen, som i mange tilfeller er hentet fra giftige naturstoffer, skal provosere organismen til å gi en motrespons som virker legende. Motresponsen blir riktig i forhold til sykdommen, da man bruker et stoff som har fremkalt det samme sykdomsbildet som den lidelsen man ønsker å behandle.

Dette kan sammenlignes med vaksinasjon og hyposensibilisering innen skolemedisinsk behandling. Også her brukes de samme stoffene, i svekket form, som kan frembringe sykdommen. Disse metodene har i tillegg til dette felles med homeopati at man benytter sterke fortynninger av det opprinnelige stoffet.

Innen homeopatien oppfattes en stor del av symptomene som uttrykk for organismens kamp mot sykdommen. For eksempel er feber en viktig del av kroppens forsvar ved infeksjoner.

Homeopater er derfor prinsipielt skeptisk til  behandling som lindrer eller fjerner enkeltsymptom uten å gjøre noe med den underliggende årsaken. Pasientens totale livssituasjon og sykdomsbilde bør alltid inkluderes i behandlingsstrategien. Derved kan kroppens egne anstrengelser for å bli frisk motarbeides, og dette kan resultere i en forlengelse av sykdommen. I verste fall risikerer man at sykdommen undertrykkes og at mer alvorlig patologi utvikles.

Homeopatisk medisin
Et kontroversielt spørsmål i forbindelse med homeopati, er fremstillingsmetoden og det faktum at stoffene ofte fortynnes langt utover Avogadros tall. Dette vil si at medisinene ofte er så fortynnet at det ikke skal kunne påvises kjemiske bestanddeler (molekyler) fra det råstoffet som fortynnes. Dagens homeopater mener forklaringen på hvordan potenserte medisiner kan virke kan forklares utfra moderne felt- og bioresonansforskning. Det er viktig å understreke at opphavsmannen Hahnemann de 13 første årene etter gjenoppdagelsen av likhetsloven benyttet medisinene i materielle doser (ufortynnet). Men mange av stoffene som ble brukt var giftige og førte til bivirkninger som Hahnemann ønsket å redusere. Derfor begynte han å eksperimentere med stadig høyere fortynninger. Men etter hvert som medisinene ble nok utvannet, forsvant ikke bare bivirkningene, men også den legende effekten.

Etter mange års prøving og feiling kom Hahnemann, som også var farmasøyt, fram til en to-trinns fremstillingsmetode som førte til at medisinenes skadelige virkninger ble fjernet, samtidig som deres legende effekt ble bevart.

Ved denne to-trinnsmetoden fortynnes modertinkturen (den medisinske substansen oppløst i alkohol) etter en av to anvendte serier ved å blande 1/10 (D-serien) eller 1/100 (C-serien) av løsningen med henholdsvis 9 eller 99 deler løsningsmedium (oftest alkohol eller vann). Deretter ristes løsningen kraftig (ikke etter noe bestemt ritual eller lignende, slik det fremstilles av enkelte kritikere). Dette utgjør første fortynningsresultat og kalles en D1- eller C1-potens, avhengig av hvilket fortynningsforhold (1/10 eller 1/100) som benyttes. Denne to-trinnssekvensen gjentas inntil man har den ønskede fortynningsgraden. For eksempel oppnås en D200-potens ved å fortynne modertinkturen etter D-serien 200 ganger. Avogadros tall overskrides ved en D24-potens. Erfaring overbeviste Hahnemann om at medisinene ved denne metoden ikke bare mistet sine giftige egenskaper, men faktisk ble mer potente når det gjaldt deres evne til å stimulere kroppens legende krefter. Derfor kalles den homeopatiske fremstillingsprosessen for potensering.

Homeopatiske medisiner selges via apotek. Man bruker som oftest melkesukkertabletter gjennomtrukket av ulike homeopatiske medisiner. Derfor ser medisinene like ut: Små hvite piller eller tabletter. De fleste homeopatiske medisiner er av botanisk eller mineralsk opprinnelse, med noen få unntak, for eksempel ulike slange- og edderkoppgifter.

Den homeopatiske farmakopeen inneholder over 2 000 stoffer. Av disse benyttes 5-600 hyppig i den daglige praksis. Mange av disse stammer fra Hahnemanns tid, og deres pålitelighet er derfor stadfestet gjennom nesten 200 års erfaring og gjentatte prøvinger.

Siden likhetsloven ble gjenoppdaget for cirka 200 år siden, har det foregått en stadig videreutvikling av den homeopatiske farmakopeen. Nye stoffer prøves ut, og gamle midler bekreftes gjennom nye utprøvinger. I tillegg skjer en kontinuerlig verifisering av preparatene gjennom klinisk erfaring fra hundretusener av homøopater verden over. Den nye erfaringen og kunnskapen samles og systematiseres i Materia Medica (oppslagsbøker som inneholder en oversikt over alle medisinene) og Repertorier (registre hvor symptomene fra alle medisinene er indeksert). I dag gjøres utprøvingene hovedsaklig dobbelt- eller enkeltblindt og placebokontrollert.
(Teksten er basert på NOU)

Det homeopatiske prinsipp er beskrevet allerede i gamle indiske, greske, kinesiske og jødiske skrifter. Hippokrates postulerte at «sykdom elimineres gjennom midler som kan fremkalle lignende symptomer». Paracelsus hevdet også at «det samme må helbredes med det samme»: «similia similibus curentur». Paracelsus var skeptisk til den romerske legen Galenos medisinske teorier, blant annet hans hovedprinsipp «contraria contrariis». Contraria-prinsippet dominerer fortsatt dagens skolemedisinske tankegang og innebærer bruk av medisiner som fører til en tilstand som er motsatt av sykdommens hovedsymptomer.

Det var den tyske legen og farmasøyten Samuel Hahnemann (1755-1843) som først satte homeopatien i system. Under oversettelsen av doktor William Cullens «A treatise on Materia Medica», kom han på sporet av det homeopatiske prinsipp. Her stod det blant annet at malariamedisinen kinin foruten å kurere malariafeber, også kunne fremkalle malarialignende symptomer. Dette syntes Hahnemann virket underlig og bestemte seg for å teste ut medisinen på seg selv. Til sin forbauselse utviklet han typiske malariasymptomer. Han gjentok forsøket flere ganger og fikk kolleger til å gjøre det samme. Alle utviklet de samme malarialignende symptomene. Dette var begynnelsen på en periode med eksperimentering og videre forskning som varte i seks år før han publiserte sine oppdagelser om likhetsloven.

Selv om homeopatien på 1800-tallet ble avvist av den etablerte medisinen, spredte den seg hurtig til Europa og USA i løpet av de nærmeste årene etter at Hahnemann publiserte likhetsloven. Utbredelsen av homeopati gikk deretter tilbake i løpet av første halvdel av 1900-tallet.

På 1960-70 årene fikk homeopatien igjen et kraftig oppsving og benyttes stadig av et stort antall behandlere, inkludert leger, verden over.

• J.C.C. Wang var den første norske homøopat vi kjenner. Han praktiserte i 1860-årene.
•  Den første norske homeopatiforeningen ble stiftet i 1928.

 Norsk Homeopatisk Pasientforening ble dannet i 1951.

Utbredelse av homeopati pr. 2012:

• Frankrike bruker 1/3 del (dvs. ca 18.000) av de allmennpraktiserende legene homeopatiske medisiner på sine pasienter.
  
  
• Ca 22 % av alle EU borgerne benytter seg av homeopatisk medisin.
  
  
• I Storbritania er homeopati en del av det offentlige helsesystem.
  
  
• I Tyskland er Homeopater offentlig godkjente.
  
  
• India har over 130.000 registrerte homeopater og over 180 homeopatiske sykehus.
  
  
• 60 % av alle skotske leger foreskriver homeopatiske medisiner til sine pasienter.

Relatert artikkel på Behandler.no

Homeopati anno 1975
Midt på sytti-tallet var det ni homeopater i Norge. En av dem var Bjørn Olav Røssberg, som hadde lange arbeidsdager og ett års venteliste for pasienter.

Sveits inkluderer komplementær behandling i sitt helsetilbud
Homeopati, urtemedisin og akupunktur er blant behandlingsmetodene som nå er tilgjengelig på linje med skolemedisin, etter ønske fra befolkningen.

Se flere lenker under avsnittet «Forskning».

Homeopati er i en helhetlig behandlingsform. Med det menes at alle pasientens symptomer må inkluderes i behandlingsstrategien, og målet med behandlingen er ikke kun å fjerne de lokale sykdomssymptomene, men også å styrke pasientens generelle tilstand.

Homeopati er en individuell behandlingsform. Pasienter som ifølge skolemedisinske kriterier ville få samme diagnose, kan etter en homeopatisk vurdering ha behov for helt forskjellige medisiner, da det totale symptombildet etter en slik vurdering kan variere mye fra individ til individ. Homeopatene mener at dette omfattende symptombildet ikke kommer i stedet for, men utfyller den skolemedisinske diagnosen, og gjør det mulig for homeopaten å finne en individuelt tilpasset medisin.

For eksempel er Bryonia alba (svartgallbær) og Rhus toxicodendron (giftsumak) planter som er hyppig brukt i homeopati ved artritt. Bryonia forordnes hvis pasienten er følsom for varme og har verking og smerte i leddene som forverres av den minste bevegelse. Pasienten føler seg bedre når det er kjølig og leddsmertene bedres av ro og hvile. Rhus toxicodendron vil være indisert når pasienten har det motsatte symptombildet, i det leddsmertene her blir bedre av bevegelse og verre av ro og kuldepåvirkning.

Alle mennesker har en helt spesiell psykisk og fysisk sammensetning, betinget av arv og miljø, som er unik og som skiller det fra alle andre. Innen homeopatien kalles dette for personens konstitusjon. På det fysiske planet utgjøres konstitusjonen av karakteristiske egenskaper i organsystemer og vev som i stor grad bestemmer den enkeltes reaksjonsmønster på alle typer indre og ytre forhold.

Ved å behandle pasientens konstitusjonelle tilbøyeligheter kan uheldige psykiske og fysiske reaksjonsmønstre motvirkes mener homøopatene. På denne måten mener homeopatien at dypere nivåer av sykdommen kan nås og at mulighetene for en varig helbredelse blir større.

I praksis oppsøkes homøopater for nesten alle typer plager.

Undersøkelser viser at den største andelen konsultasjoner gjelder:

• Infeksjoner i øvre og nedre luftveier
• Utslett (særlig eksem)
• Allergi
• Psykiske plager (spesielt depresjon og angst)
• Plager i muskel- og skjelettsystemet

I tillegg ses ofte pasienter med:

•  Hodepine
• Kvinnelidelser (premenstruelt syndrom og menstruasjonsplager)
• Plager under svangerskap
  (svangerskapskvalme, svangerskapsdepresjon og bekkenløsning)
• Urinveisplager (spesielt gjentatte infeksjoner i blære)
• Fordøyelsesplager

Teoretisk, ifølge likhetsloven og homøopatene, kan alle de tilstander behandles, hvor det finnes en homeopatisk medisin som ved utprøving har produsert et legemiddelbilde som ligner på pasientens symptomer. Da den homeopatiske farmakopeen består av over 2 000 forskjellige stoffer, hver med sitt unike legemiddelbilde, blir spekteret av sykdomstilstander som kan behandles meget bredt.

Prognosen skal være god hvis homeopaten kan finne en medisin som samsvarer godt med pasientens symptomer. I følge utøvere har homeopati minst effekt i de tilfeller hvor det har oppstått omfattende vevsødeleggelse eller slitasje. Derfor er det en fordel å starte behandlingen tidlig i sykdomsforløpet.


Relatert på Behandler.no

Overgangsalder – en pest eller en fest
– Mange føler seg alene, forvirret og frustrert. Men du er ikke alene, og det er mye du kan gjøre for å få det bedre. Homeopat og kostholdsveileder Helen Kranstad Aasrud deler sin kunnskap og erfaring. Les mer

Medikamentfri lindring i pollensesongen
Mange homeopater har god erfaring med å behandle pollenallergi. Les mer

Pasienter med ryggmargsskade er tilfredse med homeopati og akupunktur
Det er stor bruk av alternativ behandling blant personer med ryggmargsskade ifølge en undersøkelse. Og de som får alternativ hjelp gir positive tilbakemeldinger. Les mer

Behandling foregår som regel ved en omfattende førstegangskonsultasjon med oppfølging. Behandlingsforløp avhenger av utganspunkt og framgang.

Behandlingsforløp kan avtales med behandler/homeopaten

Man kan få en forbigående forverring av tilstanden. Dette sees på som en indikasjon på at et middel har truffet riktig.

• Oppsøk kvalifisert behandler.
• Ta kontakt med din behandler ved behov etter en konsultasjon.
• Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og en rekke studier tilsier at metoden kan være til hjelp.

Pasienter med ryggmargsskade er tilfredse med homeopati og akupunktur
Kilde:
J. Pannek, S. Pannek-Rademacher, J. Wöllner:
”Use of complementary and alternative medicine in persons with spinal cord injury in Switzerland: a survey study”

Betydelig lavere dødlighet med komplementær behandling
De som får komplementær og alternativ behandling koster samfunnet mindre og de lever lenger, ifølge en nederlandsk undersøkelse.
Kilde:
Peter Kooreman og Erik W. Baars, Patients whose GP knows complementary medicine tend to have lower costs and live longer.

Patricia M. Herman, Benjamin M. Craig, Opher Caspi, University of Arizona, Tucson, Arizona, USA
«Is complementary and alternative medicine (CAM) cost-effective? A systematic review.

EU gir 1,8 mill Euro til forskning på homeopati
Kilde.
Europaparlamentet

EEG-målinger viser effekt av homeopati
Amerikanske forskere har påvist effekt av homeopatisk medisin ved å måle hjerneaktivitet.
Kilde:
US National Library of Medicine National Institutes of Health (PubMed):
Multiweek resting EEG cordance change patterns from repeated olfactory activation with two constitutionally salient homeopathic remedies in healthy young adults. (2012)

Bidrar i kampen mot antibiotikaresistens
Overdreven bruk av antibiotika har gitt oss et alvorlig problem med resistens og helsemyndigheter advarer mot bruken av legemiddelet. I en rapport trekker Eurocam fram homeopati som en av behandlingsmetodene som kan hjelpe til med å redusere trusselen mot antibiotikaresistens for mennesker og dyr. Les mer


BMC:
Randomised placebo-controlled trials of individualised homeopathic treatment: systematic review and meta-analysis (2014)

Homeopathy Research Institute

Eurocam – forskning på homeopati

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Homeopat er ikke en beskyttet tittel. Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offentlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.

> Homeopater på behandlerlisten

> Søk i hele behandlerlisten

Mange norske homeopater har en omfattende 5-årig utdannelse.
Det finnes også kortere utdannelser.

Noe offentlig helsepersonell har tilleggutdanning i homeopati.

BEHANDLERLISTEN på Behandler.no brukes for å finne fram til ønsket behandler, terapeut, coach.

Her står alle utøvere oppført med egen profilside med opplysninger om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.

• 
  
  > Homeopater på BEHANDELERLISTEN
  
  > Søk i hele behandlerlisten
  
  
• Søk på behandlingsmetode
• Søk på navn
• Søk sted/område
• Søk på problem/plage
• Les resultat som liste eller på kart