Bakke er styreleder i Psykodramaforeningen i Norge og arbeider med behandling og kurs innen psykodrama, hvor hun møter mange som lever med konsekvenser etter overgrep.

> Hva er psykodrama

– Slik jeg forstår det, er senvirkningene som et edderkoppnett rundt den utsatte. Dette påvirker hverdagen på mange områder i livet og reduserer livskvaliteten. Daglige situasjoner som er lik de traumatiske sanseinntrykkene som lukt, smak, berøring og lyder kan virke som trigger for minnene. Dette kan være glemte minner som vekkes av sitasjoner i hverdagen, og som fornektes som et minne, fordi en kanskje ikke har ord. Derfor oppleves det som en reaksjon på noe som skjer her og nå. Disse reaksjonene kan være angst, panikk, pustevansker, smerte, redsel, eller kramper og for andre kan dette være helt uforståelig.

Som psykodramaterapeut har det for henne vært viktig å fordype seg og forstå disse mekanismene – hvordan senvirkningene utspiller seg i hverdagen, og se det i sammenheng med psykodramaets teori og filosofi.

Siden 1920-tallet
Psykodrama er en metode som ble skapt av psykiateren og filosofen Jacob Levy Moreno på 1920 tallet i Wien. I dag blir psykodrama praktisert og undervist i over hele verden. Utviklingen av metoden begynte med at Moreno som ung student gikk rundt i parker og gårder og studerte barns lek. Han la merke til hvor spontant barna uttrykte seg, ofte uten å være bundet av innlært atferd eller kulturbestemte mønstre.

Denne optimistiske troen på menneskets uante ressurser og evne til å treffe avgjørelser hadde sin bakgrunn i Morenos faste overbevisning om at mennesket til syvende og sist er ”sin egen frelser”.

Rolleteorien og Spontanitet- og kreativitetsteorien er bærende teorier i psykodrama. Moreno utviklet en rolleteori som han mente kunne bidra til å forstå selvet, slik det kan utspille seg i handling og samhandling. Mennesket er en skuespiller i betydningen aktør – utøveren av handlinger. Rolleteorien ble satt inn i et sett av rollesystemer, delt i tre lag – psykosomatiske roller, psykodramatiske roller og sosial roller.

Spontanitet og kreativitetsteorien ble utviklet på bakgrunn av ideen om at det er spontaniteten som gjør det mulig å skape nye kunstneriske, sosiale og teknologiske produkter. Kreativitet er derfor den høyeste form for spontanitet.

Morenos definisjon av spontanitet handler om å kunne besvare en gammel situasjon på en ny måte og å handle hensiktsmessig i forhold til en ny situasjon.

Varsom tilnæring
Psykodrama kan praktiseres individuelt, i forbindelse med parterapi eller i gruppe. Helene Bakke har erfaring fra å jobbe med overgrepsutsatt i grupper, med å redusere senvirkninger og relasjonsarbeid. Dette er sårbare mennesker og arbeidet krever stor varsomhet.

– Seksuelle overgrep skaper både fysisk og psykiske traumer. Jeg vil si at det skapes et relasjonstraume når den som utsettes for seksuelle overgrep står i et tillitsforhold til overgriper. Vi som terapeuter må være spesielt oppmerksomme på å avpasse nærhet og grenser og unngå å åpne for raskt opp for gruppemedlemmenes sårbarhet og hjelpeløshet. Når vi jobber med relasjoner må vi bygge tillit og trygghet mellom terapeuter og gruppemedlemmer, samt gruppemedlemmene i mellom, sier Bakke.

Dette gjøres ved forutsigbarhet og struktur, faste rammer fra gang til gang, men innenfor disse rammene må kreativiteten og spontaniteten komme frem. Når dette skapes vil det virke helende. Når hvert enkelt gruppemedlem får utvikle og trene på gode relasjoner bidrar det til å styrke indre strukturer.

Eksempler på dette er å gi hverandre taushetsløfte hver gang de møtes og bruke deling som kommunikasjonsform. Denne delingsstrukturen går ut på at man kan fortelle om egne erfaringer, minner, følelser eller tanker etter fire hovedregler:

• Snakke i jeg-form
• Ikke gi råd eller generalisere
• Ikke fortelle om det man ikke har opplevd
• Ikke analysere

Disse strukturene brukes som grunnlag under alt relasjonsarbeid, forteller terapeuten. Det vil foregå helbredelsesprosesser i forhold til relasjoner på mange plan, og ikke minst på det intrapsykiske plan, hvor relasjonen til seg selv og sine indre roller står i fokus.

Øvelser i gruppe
I arbeidet brukes også andre øvelser, som er viktig for helheten i terapien. For at deltagerne skal bli bevisst kroppen og få kontakt med gulvet, brukes jordingsøvelser og pusteøvelser. Det får hver og en til å føle at de kan stå oppreist og få kontakt med kraften i seg selv.

– Dette er grunnleggende for at alle skal lande i rommet, være i her-og-nå, og bygge en bro mellom kroppen og følelsene, sansene og tankene sine.

En øvelse kan være å gå rundt i rommet på forskjellige måter, eller gruppen står sammen i ring og lager bevegelser sammen. Enn annen øvelse er ”tenk deg at du er en … og bli det ..”

Tilbakemeldinger fra deltagere viser at dette er nyttige øvelser.

En forteller at hun har blitt bevisst hvordan hun står på gulvet – hun har bare hatt en opplevelse av å stå på utsiden av foten tidligere.

En annen sier det var godt å være elefant og kjenne på å ha tyngden og være stødig.

En tenker på seg selv som en bjørn, som er stor og sterk, og hvis noen kommer for nære, kan man brøle til dem og skremme dem vekk.

– Det må brukes mye tid på å bygge tillitt og trygghet. Det er ofte mye angst i gruppen, så terapeuten må følge gruppeprosessen i egen fart og ikke fremskynde den. Vi må ta ett skritt av gangen, sier Helene Bakke.

– For å få opp energien i gruppen og dempe angsten, bruker vi lek og spontanitetsøvelser, som for eksempel usynlig hoppetau og slengtau. Vi kan hoppe og si noen ord om hvordan vi har det i dag eller hvordan været er.

Moreno hadde som visjon at mennesker i spontan handling kan møte hverandre uten projeksjoner – da er møtet fylt med ”tele” – ansikt til ansikt, hvor ”jeg vil se på deg med dine øyne, og du vil se på meg med mine”.

– Gruppemedlemmene har også veldig behov for å snakke, så vi har en ”puls” hver gang. En puls i psykodrama betyr at alle deler ut ifra seg selv om hva de er opptatt av i livene sine og hva de er berørt av. Psykodramaterapeuten stiller fordypende og klargjørende spørsmål. Pulsens funksjon er å finne temaer som ligger i gruppen og deretter velge en riktig vei videre.

– Tillit og trygghet tar tid og det går veldig sakte. Vi må bremse opp og tilpasse farten, samtidig som vi ikke skal bremse utviklingen. Tryggheten kommer sakte, men sikkert. De åpner seg og vi kan gå videre.

Grensesetting
Alle har rett til å bestemme over egen kropp. Når man har vært utsatt for overgrep, har ikke grensene blitt respektert. Hvis man som barn har blitt utsatt for overgrep må man ofte som voksen lære hvor de går, og trene på hvordan de settes. Hvordan kan jeg si fra om mine grenser på en måte som passer for meg?

– Dette er noe vi ofte opplever veldig sterkt i gruppene, forteller Bakke. Trenger noen i gruppen støtte, er det viktig å spørre om de ville ha en hånd på ryggen. Da kan da velge om de ønsker fysisk kontakt og kan svar ja eller nei. Dette er god trening i grensesetting.

I en annen øvelse går deltagerne i par og begge skal forhandle om hva de kan gi til den andre og hva de kan ta imot. Dette for å bevare grensene, og bli bevisst på hvor grensen går.

Skyld og skam
De som har vært utsatt for seksuelle overgrep viser ofte fram den perfekte, snille, flinke og pene som en forside, ifølge Bakke. Men de har også en skyggeside, nemlig skyld og skam. Redsel for å bli oppdaget, som ”hvordan man egentlig er”. I psykodrama arbeid er det viktig å synliggjøre denne skyggesiden, eller å bygge en bro. Av den utsatte oppleves skyggesiden gjerne som at en er stygg, slem og verdiløs, og derfor avvises denne siden helt.

– Skyld og skam kommer ofte frem gjennom tilbaketrekning, ansvarsfraskrivelse, ved selvangrep, angrep mot andre og utagerende oppførsel. Hovedbudskapet er ”Jeg fortjener ikke å bli elsket”. I arbeidet er det viktig at man får kanalisert følelsen og lagt skylden der den hører hjemme, nemlig hos overgriperen. Ved gjenkjennelse i delingene reduseres skammen, da opplevelsen av å ikke lenger være alene kommer frem.

Der og da – Her og nå
Ved å utforske eller å iscenesette et psykodrama begynner man med en låst situasjon fra hverdagen i her-og-nå. Ved å utforske situasjonen nærmere i her-og-nå, ser man ofte at det er et gammelt mønster fra der-og-da.

– På psykodramascenen er tidsbegrepet opphevet og vi kan gå tilbake til den opprinnelige situasjonen – traumet. I trygge rammer kan du i her-og-nå få reagere på en gammel historie fra der-og-da, og få muligheten til å bli din egen hjelper. Nye mønstre blir dannet, og du vil gå fra hjelpeløshet til å ta kontrollen over situasjonen, forteller psykodrama terapeuten.

– For å redusere projeksjoner er det viktig å få spilt de forskjellige rollene og satt ord på følelsene, slik at de får utvidet sitt rollerepertoar og rolleforståelse.

Vi må gå sakte frem og gjerne repeterende, slik at trygghet og tillit kan slå rot.

Avslutningen forberedes i god tid og påbegynte prosesser skal avsluttes og integreres. Å kunne sette ord på hvordan det føles å skulle skilles er viktig i avslutningsprosessen. Man går gjennom arbeidet: Hva har du lært, Hva tar du med deg og Hva kan du bruke i ditt daglige liv.

Les også: Ut av spiseforstyrrelsen med psykodrama

Får hjelp
Tilbakemeldinger Helene Bakke har fått fra sine klienter viser blant annet at psykodrama kan gi innsikt ved gjenkjennelse, fordi andre spiller ut egen problematikk. Deltagere opplever å bli i stand til å kjenne på irritasjon, sinne, trassighet og grenser uten å få dårlig samvittighet og stadfeste egne temaer, konfrontasjon og konfliktløsning. Det å bli sett, hørt og tatt i mot og å sette grenser og være ærlig på det, er andre tilbakemeldinger fra overgrepsutsatte som har fått hjelp med psykodrama.

–”Å bygge en bro” er for meg et bilde på denne reisen. For at broen skal kunne stå stødig må vi ha grunnpilarer, og jeg tenker på Moreno sin filosofi, menneskesyn og historie som grunnpilarer i denne prosessen. Videre må steinene stables på plass for at det skal bli en bro. Deltagerne i gruppen må selv stable sine steiner på plass i sin brobygging. Det å kunne sette grenser og høyt og tydelig kunne si Nei eller Ja, er et eksempel på å finne ut hvor steinene skal stå, sier Bakke.

– Når grunnpilarene er på plass og steinene stablet for at det skal bli en bro, må vi ha tillit til at den er i balanse. Det er viktig å ha balanse i livet, å kunne føle en balanse mellom smerten og gleden i livet. Det å stå fram og bli sett er en utfordring for en som har vært utsatt for seksuelle overgrep, men med iherdig jobbing er det mulig å tørre å bli sett i all sin prakt.

Stort behov
Tallene som kom fram i rapporten fra kunnskapssenteret, «Vold og voldtekt i Norge, fra 2014, er urovekkende. Men situasjonen er antageligvis enda mer alvorlig. Kripos har meldt om en kraftig økning i overgrep mot barn i 2015, og at den største økningen er seksuelle handlinger mot barn under 16 år. Det rapporteres også om økning på over 100 prosent av saker som omhandler besittelse og distribusjon av overgrepmateriale på internett. Tallene fra Kripos viser at én av tre av overgriperne som befinner seg på internett også begår fysiske seksuelle overgrep mot barn. Man regner med at økningen er en kombinasjon av flere overgrep og styrket avdekking.

Bak disse tallene sitter det en lang rekke menneskeskjebner. I dag venter folk i måneder og år for å få hjelp med sine traumer, kanskje hos psykolog, som er det mest kjente tilbudet. Samtidig finnes det bra og effektive tilbud innen alternativ psykoterapi som mange foreløpig ikke kjenner til.

> Helene Bakke

> Psykodramaterapeuter på BEHANDLERLISTEN

> Hva er psykodrama

> Kurs og utdanning i psykodrama

«Spill deg selv slik du aldri var, slik at du kan være hva du kunne bli. Vær din egen inspirasjon, din egen forfatter, din egen aktør, din egen terapeut og til slutt din egen skaper».
Moreno 1972.

Referanser:
Helene Bakke: Psykodramaoppgave ´Å bygge en bro´ Psykodrama i bearbeiding av seksuelle overgrep.

Jacob Levy Moreno with Zerka, Psychodrama, First Volume (1975), Second Volume (1975)

Eva Røine: Psykodrama. Om å spille hovedrollen i sitt eget liv, Artemis Forlag (1992)

Gro Slettemark: Psykodrama og sosiometri i praksis, (2004)

«Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv» (2014)

Kripos: Seksuelle overgrep mot barn under 14 år (2016)

FMSO fellesorganisasjonen til landets sentre mot incest og seksuelle overgrep.

Relaterte saker på Behandler.no

Ut av spiseforstyrrelsen med psykodrama

Behandling på tvers – til det beste for pasienten

Ny forståelse av utbrenthet

Hvordan overvinne sosial angst

Finn din behandler på Behandler.no
– Helhetlig helse, behandling, terapi, coaching, veiledning, trening