Hva er Gestaltterapi

Ordet ”gestalt” fra det tyske språket, betyr opprinnelse, form, figur og oversettes gjerne med et «et meningsfylt hele» eller «et komplett mønster». I følge gestaltpsykologien har menneskene en trang til å organisere det sansene oppfatter i meningsfulle helheter. Selv om helheten ofte kan være fragmentarisk – ufullstendig, prøver menneskene allikevel å skape en helhet, en gestalt, som oppleves som meningsfull.

Gestaltterapi er en kreativ og eksperimenterende behandlingsform, som har som hovedmål å gi bedre tilgang til nuet, seg selv og livet.

Gestaltterapeuter på BEHANDLERLISTEN

Innen gestaltterapi ser man på mennesket som en helhet, en sammenheng mellom tanker, følelser og kroppsuttrykk. Følelser og kroppsuttrykk er uttrykk for liv, og en integrasjon av følelser i det levende liv er en viktig del av behandlingen.

Noen sentrale begreper fra gestaltterapien:

Selvoppfattelse: Å ha god selvoppfattelse. Oppnås blant annet ved å være oppmerksom på sine kroppsfornemmelser og følelser, og ved å integrere fraskilte deler av sin personlighet.

Selvtillit/selvverd: Å ha god selvtillit. Oppnås blant annet ved å være seg selv sammen med andre: ”Jeg er jeg, og du er du.” At man utvikler sin selvstøtte og gir seg selv næring, og at man gjør seg mindre avhengig av omgivelsesstøtte.

Behov: Si ifra – ta hensyn til sine behov. Oppnås blant annet ved at man er bevisst på sine behov, og at man ber om hjelp når det er nødvendig. At man får tilfredstilt sine egne behov selv når man tar hensyn til andre menneskers behov.

Tilstedeværelse: Å være tilstede her og nå. Oppnås blant annet ved å være oppmerksom, leve i nuet. La være å ergre seg over fortiden og ikke engste seg for fremtiden.

Kontakt: Å være åpen og kontaktsøkende. Oppnås blant annet ved å gi uttrykk for sine følelser, ved å være direkte, og ikke manipulere.
– Snakk ikke om andre mennesker, men med dem.
– Snakk ikke utenom og overforklar ikke.

Ansvar: Å være ansvarlig for sine handlinger, meninger, tanker og følelser. Oppnås ved å bruke ansvarlig tale, jeg-form i stedet for «man» osv. Ikke manipulere. Å styre unna ansvar kan lede til en nevrotisk utvikling.

Grenser: Å sette sine egne grenser. Oppnås blant annet ved å si ifra når det er nødvendig, men også respekter andres grenser. Akseptere avslag på sine forslag eller ønsker uten å oppfatte det som en avvisning av seg selv.


Relatert på Behandler.no
Ny forståelse av utbrenthet (2020)
Hva er opplevelsen av utbrenthet og hvordan møtes de som er rammet? Gestaltterapeut Karin Mohn Engebretsen disputerte nylig med sin doktoravhandling, der hun undersøker disse brennbare spørsmålene og gjør nye funn. 
Les mer

Gestaltterapi bygger på den humanistiske psykologien, eksistensialismen samt den tyske gestaltpsykologien, og ble kjent i USA på slutten av 1950-tallet. Det var det tyske ekteparet Laura og Fritz Perls og amerikaneren Paul Goodman som la grunnlaget for gestaltterapi.

Fritz Perls hadde utdannelse innenfor tradisjonell psykoanalyse, og ideene til behandlingsformen hentet han blant annet fra personer som Wolfgang Köhler, Max Wertheimer, Carl Rogers, Jacob Moreno (Psykodrama) og Wilhelm Reich.

Opphavspersonene utviklet metoder og teknikker for å sette klienten i en ”her og nå” tilstand, noe de mente var essensielt for at en forandring skulle oppstå. Perls mente at individet kun får styrke gjennom en aktiv bruk av bevisstheten i nåværende situasjon, ikke ved å grave i fortiden for å finne intellektuelle forklaringer til sin oppførsel. Livet finnes kun i nåtiden, men altfor ofte glemmer man den enkle visdommen og lever derfor kun i skyggen av fortiden eller i dyp bekymring for fremtiden.

Gestaltterapi kan på mange måter settes i sammenheng med eksistensialismen:
”Jeg eksisterer kun i dette øyeblikk, og bare da kan jeg handle.”
Eksistensialismen handler om at man skal arbeide med bevissthet om egen eksistens og videre åpne øynene for de nye valgmulighetene som oppstår.

Perls ”gestaltbønn”
«Jeg tar ansvar for mitt, og du tar ansvar for ditt. Jeg har ikke kommet til verden for å leve opp til dine forventninger, og du har ikke kommet til verden for å leve opp til mine forventninger. Du er du og jeg er jeg. Og hvis vi ved en tilfeldighet treffer hverandre er det fantastisk. Hvis ikke, kan vi ikke gjøre noe med det.”

Gestaltterapi er tuftet på en oppfatning om at økt erkjennelse om en selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og behandler/ terapeut/veileder møtes.

Målet med gestaltterapi er å få klienten mer bevisst på sin oppførsel slik at man lærer å ta ansvar for seg selv; sin vilje, sine følelser og sine handlinger.

Gestaltterapi brukes ved en rekke ulike tilstander, for eksempel:

• Svekket selvfølelse
• Depresjon og angst
• Sinne
• Spiseforstyrrelser
• Søvnproblemer
• Posttraumatisk stress
• Problemer i parforhold/familie

I gestaltterapi skjer behandling/bevisstgjøring gjennom eksperimenter, drømmearbeid, tegning, musikk, rollespill og samtaler.

Behandler observerer og legger spesielt merke til ting klienten vanligvis ikke er bevisst på, som kroppsspråk – ansiktsuttrykk, gestikulering og holdning, og stemmebruk. Innenfor gestaltterapi sier man at ethvert menneske har ansvar for sine handlinger og valg innenfor de begrensninger omgivelsene gir.

Bevisstheten er altså en aktiv prosess, og defineres jeg’et som ”kontaktsystemet i hvert øyeblikk”, hvilket vil si at det er jeg’et som integrerer våre opplevelser. Innenfor gestaltterapi snakker man ikke om traumatiske opplevelser eller skader, men om uavsluttede situasjoner som ikke har tatt gestalt, blitt en del ev helheten. Uavsluttede situasjoner inneholder undertrykte eller fortrengte følelser som kan dukke opp når man behandles med gestaltterapi.

De uavsluttede situasjonene belaster psyken vår og setter seg i kroppen som kroniske spenninger og smerter. Gestaltterapi har blant annet til hensikt å forløse og avslutte de undertrykte følelsene og frigjøre energien som er bundet til det.

Det er kun klienten som vet hva som er riktig for han/henne og hva han/hun eventuelt skal gjøre. Klienten kan til enhver tid stoppe behandlingen hvis det dukker opp problemer som han/hun føler er for vanskelig å takle på det nåværende tidspunkt.

Oppmerksomhet er vårt viktigste orienteringsredskap, og gestaltterapi arbeider med å skjerpe oppmerksomheten. I gestaltterapi utfordrer behandler klienten til å gjenoppdage hvordan man bruker sinnet sitt, og videre utnytter alle sine kreative muligheter. Behandlerens oppgave er ikke å forsøke å finne ut av hva som er årsaken til klientens problemer, men snarere å hjelpe han/henne til å komme i kontakt med seg selv for å kunne håndtere problemene på egenhånd.

I følge metoden er det viktig å sette personlige grenser; det er sunt at mennesket kjenner sine grenser.

På mange måter kan man si at gestaltterapiens overordnede mål er at man skal bli mer av den man virkelig er.

Gestaltterapi kan utføres individuelt eller i grupper, og kan brukes både som familie- og parterapi.

Behandling, terapi, veiledning kan foregår over et kortere eller et lengre tidsrom. Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av hvor omfattende tilstanden eller problemet er.

Behandlingsforløp kan avtales med behandler/gestaltterapeut

Det er ingen kjente bivirkninger ved metoden, men bearbeiding av traumer kan gi følelsesmessig sterke reaksjoner.

• Oppsøk kvalifisert behandler.
• Ta kontakt med din behandler/gestaltterapeut ved behov etter en konsultasjon.
• Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og studier tilsier at metoden kan være til hjelp.

Relatert:

Ny forståelse av utbrenthet
Hva er opplevelsen av utbrenthet og hvordan møtes de som er rammet? Gestaltterapeut Karin Mohn Engebretsen disputerte med sin doktoravhandling, der hun undersøker disse brennbare spørsmålene og gjør nye funn.
“From dedicated to Burned out – and Back? A phenomenological exploration of the lived experience of suffering from burnout and implications for medical care”, Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, september 2020.

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Gestaltterapeut er ikke en beskyttet tittel. Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

Her står alle utøvere oppført med egen profilside med opplysninger om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.

> Gestaltterapeuter på BEHANDLERLISTEN

> Søk i hele BEHANDLERLISTEN på Behandler.no

Gestaltterapeuter utdannet i Norge har 4-årig utdanning som gir 120 studiepoeng.
Det finnes også etterutdanning for gestaltterapeuter i gestaltcoaching og relasjonsbasert konflikthåndtering.

Kurs og utdanning i Gestaltterapi

BEHANDLERLISTEN på Behandler.no brukes for å finne fram til ønsket behandler, terapeut, coach.

Her står alle utøvere oppført med egen profilside med opplysninger om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.

Gestaltterapeuter på BEHANDLERLISTEN

> Søk i hele BEHANDLERLISTEN

• Søk på behandlingsmetode
• Søk på navn
• Søk sted/område
• Søk på problem/plage
• Les resultat som liste eller på kart