Det er en økning av psykisk helseutfordringer og mangel på hjelp. Samtidig er det en reell frykt for et todelt helsetilbud, med blant annet moms på enkelte helsetjenester.

Helsepolitisk barometer måler nordmenns meninger og holdninger til helsepolitikk. Dette er en årlig undersøkelse siden 2016, der ulike aktører rapporterer funn som er gjort, i regi av innsikts- og rådgivningsselskapet Kantar. Årets barometer ble presentert som webinar, 13 april 2021. I tillegg til korte oppsummeringer fra deltagerne, var det samtale rundt undersøkelsene og paneldebatt med stortingspolitikere.

Årets deltagere som står bak undersøkelsene er bla:
Apotekforeningen, Rådet for et aldersvennlig Norge, Norges Forskningsråd, Synsinformasjon
Kirkens Bymisjon, HLF Hørselshemmedes landsforbund, Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), Sykepleierforbundet.

--- Annonse ---

Krise for psykisk helsehjelp
Vi ser at pandemien har påvirket livene våre og den psykiske helsen. Det har vært en økning av psykiske helseproblemer, og særlig blant eldre og unge. Den psykiske helsetilstanden og livskvalitet til de under 30 har blitt forringet under pandemien og vi ser nå noe som ligner en helsekrise. Samtidig tror 32 % at tilgang til offentlige helsetjenester vil bli dårligere.

Psykisk helse har blitt lovet mer penger og økt tilgang, men dette har ikke politikerne våre klart å følge opp. Politikken har rett og slett ikke lykkes med å dekke dette behovet i befolkningen.

Pasienter og brukere er opptatt av hva de kan få tilgang til, og det er dessverre Ikke hjelp å få for alle som trenger det. Behovet for psykisk helsehjelp var der før, men har blitt større i løpet av pandemien. Stadig yngre har behov for hjelp og det er for lav kapasitet. Mye tyder på at regjeringen ikke har hatt kunnskap om behovet og altfor mange har blitt avvist.
I paneldebatt kommer det opp forslag om at lavterskel psykisk helsehjelp bør bli lovpålagt.

> Les om: Psykisk helse og psykoterapi

> Les om: Mental trening og coaching

Online konsultasjoner
I løpet av pandemien har det vært en økt interesse for digital helsehjelp og det vært en dobling av videokonsultasjoner og telefonkonsultasjon. Det har vært positivt for mange, men det er fortsatt slik at de fleste ønsker å møte en behandler.

Helsehjelp for de priviligerte
Et to-delt helsetilbud står fram som en stor utfordring. Skal vi ha det sånn at tilgang til helsetjenester er avhengig av økonomi? At de rike kan kjøpe seg bedre tjenester? Så mye som 82 % av dem som deltok i undersøkelsen opplever dette som negativt.

Dette angår private aktører som tilbyr tilsvarende tjenester som det offentlige, men også helsetjenester som nå er pålagt moms, og dermed en prisøkning på 25 prosent for pasienter og brukere.

Dette vil føre til at mange ikke har råd til helsehjelpen, som gjør at de kan være i arbeid og ha en god helse og livskvalitet.

• 68 % opplever at vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får.
  
  
• Blant de som mener vi har et todelt helsevesen er det overveiende enighet (60%) om at dette bidrar til at forskjellen mellom folk øker.

Forsatt stor bruk av komplementær og alternativ behandling
Helsepolitisk barometer viser at vi i stor grad har brukt helsehjelp utenom det offentlige helsetilbudet i pandemiåret. I følge NAFKAM brukte 37 % av befolkningen komplementær og alternativ behandling i fjor. Dette innebærer en helseinvestering på kr. 3.500,- pr bruker.

Fra januar 2021 ble det innført moms på komplementær og alternativ behandling og forskningssenteret vil følge med på om dette vil ha konsekvenser for bruken.

Les mer: Regjeringen vil innføre moms på komplementær og alternativ behandling

(Fortsetter under bildet)