Et vanskelig forhold til mat med overspising eller anoreksi kan få alvorlige konsekvenser. Et prosjekt, som ser bakom problemet, viser at psykodrama kan være et godt alternativ i bekjempelse av spiseforstyrrelse.

Fortvilte foreldre, venner og ulykkelige rammede står maktesløse og lurer på om det er hjelp å få når det oppstår et matmisbruk. Mange overspiser, sulter eller kaster opp maten, i den grad at det går utover hverdagen og livskvaliteten og i dag er anoreksi, bulimi eller tvangsspising et stort og alvorlig problem.

Spiseforstyrrelse rammer både kvinner og menn i alle aldre, men den største gruppen utgjør kvinner mellom 15 og 35 år. Statistikk viser at så mange som 230.000 kvinner i denne aldersgruppen har en diagnostisert spiseforstyrrelse Dette er ikke noe man «vokser av seg», men en lidelse de aller fleste trenger hjelp til å komme ut av – og som ansees som vanskelig å behandle. Tilbud om hjelp består i dag i hovedsak av tradisjonell psykoterapi fra det offentlige, men det etterlyses stadig et bedre tilbud til denne pasientgruppen.

--- Annonse ---

Kjernen av problemet
Kan man få hjelp med et problematisk forhold til mat ved å se bakom og gå til kjernen av problemet? Kan man få hjelp til å kjenne på vanskelige følelser gjennom å delta i en psykodramagruppe? Kan man lære seg å gi uttrykk for følelsene og få en bedre forståelse av seg selv, og finne nye, mer hensiktsmessige mestringsstrategier?

Dette ønsket en prosjektgruppe å undersøke nærmere. Fagpersoner innen psykodrama, i samarbeid med IKS – Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser, gjennomførte i 2014 et prosjekt, som resulterte i rapporten Psykodrama – en ny vei ut av spiseforstyrrelsen? Prosjektet ble støttet økonomisk av ExtraStiftelsen.

Psykodramaregissør Marian van der Meijde ledet prosjektet som viser at psykodrama kan hjelpe dem som lider av spiseforstyrelser. Prosjektet danner et godt grunnlag å bygge videre på, til et større tilsvarende prosjekt.

– Behandling for personer med spiseforstyrrelser er ofte rettet mot symptombehandling gjennom samtaleterapi og regulering av mat- og treningsvaner. Vi har tatt utgangspunkt i tanken om at enhver spiseforstyrrelse er en feilslått mestringsstrategi for å møte følelsesmessige utfordringer i livet, sier prosjektleder og psykodramaregissør Marian van der Meijde.

Våren 2014 ble var det oppstart av undersøkelsen med en terapigruppe bestående av ni kvinner mellom 24 og 52 år. De var sammen en gang i uken, tre timer hver gang, over 21 uker. Deltagerne ble rekruttert gjennom IKS. Kun en hadde ren anoreksi, en vekslet mellom bulimi og anoreksi, en hadde bulimi og de resterende oppga overspising som sin spiseforstyrrelse. Alle i gruppa hadde utviklet spiseforstyrrelsen sin før 18-års-alderen og en tredel av gruppa oppga at spiseforstyrrelsen opptrådet før fylte 10 år.

– Det viktigste kriteriet var at deltakeren kunne være i stand til å delta i en gruppe uten ytterlig behov for terapi i regi av prosjektet, samt at de selv har definert spiseforstyrrelsen som hovedproblemet sitt, informerer prosjektgruppen.

Prosjektet hadde to gruppeledere, som begge er utdannet innen psykodrama. Prosjektleder Marian van der Meijde er også spesialfysioterapeut og har siden 2003 jobbet i spesialisthelsetjenesten, hvorav de siste syv år som samtaleterapeut i en psykiatrisk poliklinikk. Her har hun jobbet med psykodramagrupper i fem år. Hun har hatt pasienter med en spiseforstyrrelse både i individuell behandling og i gruppeterapi.

Den andre psykodramatikeren, Rebecca Lind, har en bachelor i samfunnsernæring og flere års variert erfaring som leder, attføringskonsulent, opplæringskonsulent og veileder. Hun holder på å avslutte en 8-årig psykodramaregissør-utdanning. I tillegg besto prosjektgruppen av Helle Borchgreving, daglig leder i IKS og sosialkonsulent og markedsansvarlig Eline Matheson Gustafson.

Om psykodrama
Psykodrama er en terapeutisk kreativ metode for arbeid med mennesker i grupper og enkeltvis. Det er en dyptgående metode med fire grunnpilarer; terapi, pedagogisk veiledning, organisasjon og ledelse og eksperimentelt teater. Metoden ble utviklet av psykiater og teatermann Dr J. L. Moreno (1889–1974) og videreutviklet av hans etterfølgere. Han er kjent for å ha endret terapi fra å være individfokusert til å være fokusert på individet i relasjon med sine omgivelser. Pioneren Moreno så et bedre samspill mellom mennesker som en vei til bedre helse.

> Les mer: Hva er psykodrama

I psykodrama tar man i bruk kreativiteten og ressursene i hver enkelt person slik at man kan utvikle seg mot en sannere forståelse av seg selv og sitt liv og finne nye måter å forholde seg til seg selv og andre på. Metoden er også prosess- og handlingsorientert. I dag blir psykodrama praktisert og undervist i over hele verden.

– I livet møter vi mange utfordringer. Ulike situasjoner krever ulike reaksjoner. Vi må kunne gå inn i ulike roller for å møte dem. Desto flere roller en person besitter, desto mer fleksibel er personen. Noen mennesker har utviklet enkelte dominerende roller som overskygger andre roller. Rollen som «den spiseforstyrrede» kan være en slik rolle, forklarer prosjektlederen.

Gjennom psykodrama utvikler deltakere sitt rollerepertoar. Både dominante roller og underutviklete roller kan justeres. Det gjør at en person står bedre rustet i livet.

– En psykodramatiker skal kunne være nær uten å miste lederrollen. Mange deltakere har kommentert at dette skiller seg fra den terapeutiske holdningen de har erfart i kontakt med helsevesenet hvor det lenge har vært ansett som riktig med en mer reservert holdning. Andre viktige faktorer som skiller denne metode fra samtaleterapi er handling, humor og bruk av sanser.

I psykodrama jobber man med de følelser og tanker som kommer opp i gruppedeltakerne gjennom rollebytter og oppvarming som kan bestå av bevegelser, tegning, fantasileker og bruk av musikk o.l. Deltagerne kan ta frem både følelser, drømmer, tanker eller situasjoner som er viktige for dem, og temaer velges, som for eksempel:

•  Hvorfor spiser jeg videre når jeg er mett?
• Skam og svik
• Savn. Tosomheten
• Jeg vil bli sint på far
• Jeg vil bli glad i meg og kroppen min

Måling av resultater
Tilbakemeldinger fra deltagerne viser at psykodrama kan være en bra behandlingsmetode for dem som lider av spiseforstyrrelser. Det sies at det har vært godt å være med i gruppen. Seks av deltagerne har blant annet sagt at de har lært å se seg selv på en ny måte og det har ført til bedre måter å kommunisere med andre mennesker, både hjemme og på arbeid.

I prosjektet har bant annet måleverktøyet Fargestjernen blitt brukt, i tillegg til mer konvensjonelle tester. Den er delt opp i viktige områder i livet om følelser, sin kropp, hjemme hos seg selv – i forhold til familien og slektninger, venner, aktiviteter mv. Deltagerne ble bedt om å fargelegge områdene med: Grønn=Bra, Gul= Kunne vært bedre, Rødt=Dårlig. Intervjuobjektene blir spurt hvordan de har det i forhold til disse områder, og om hva de tror skal til for en positiv endring.

Kvinnene som deltok har fylt ut fargestjerner ved oppstart, midtveis og ved avslutning, hvor de har vurdert sin egne prosess. De har notert tankene sine og de har hatt en samtale med gruppelederne i forbindelse med hver fargestjerneutfylling.