Hvorfor er noen mer intuitive enn andre?

Intuisjon er et nyttig verktøy som alle er begavet med. Forskning, toppidrett, bedrifter, coacher og behandlere bruker gjerne intuisjonen som søkemotor til å finne svar. Bruker du din intuisjon optimalt?

Intuisjon kan beskrives som en uventet følelse, tanke eller kroppsfornemmelse. En slags undring eller vurdering som gjerne oppstår som en innskytelse. Uten å vite hvorfor, følger noen disse innskytelsene. Det rare er at de i ettertid viser seg å være riktige. Det kan hende det er tilfeldigheter eller flaks, men det er litt merkelig at det så ofte treffer blink. La oss se litt på hva som skjer og finn ut hvor intuitiv du selv er.

--- Annonse ---

Intuisjon er noe alle er utstyrt med. Likevel er det mange som ikke bruker den. Noen vet heller ikke hvordan den skal brukes. De bare følger de innskytelsene de får, uten å tenke over hvorfor. Innskytelsene oppstår når hjernen har flettet sammen tilgjengelig informasjon, erfaring, læring, minner og sanseinntrykk. Ubevisst leter vi etter sammenhenger eller mønstre, langt utover virkelighetens overflate. Når en meningsfull rød-tråd viser seg, dukker det opp en innskytelse. Den kan være sterk eller svak. Den kan også oppstå som en murring som ikke vil gi seg.

Arv eller miljø
Enkelte arver en intuitiv eller kreativ hjerne, mens andre må lære å bruke den helt av seg selv. Høyre hjernehalvdel er større enn den venstre hos kreative og intuitive mennesker, ofte fordi en eller begge foreldrene har brukt denne hjernehalvdelen mest. Undersøkelser av hjerneaktivitet viser at høy aktivitet og blod-gjennomstrømming i høyre hjernehalvdel gjør at man får kraftigere og mer finstilte «antenner», og tar til seg tre til fem ganger mer informasjon enn andre.

De som arver anlegget for intuisjon, vil mest sannsynlig også lære hvordan den skal brukes. Gjennom oppveksten får de vite om tegn, drømmer, følelser, syn og kroppfornemmelser. Åpent diskuteres ulike alternative tolkninger for å komme i mål.

Dersom intuisjonen ikke arves, utvikles den av seg selv. Det kan skje gjennom uforutsigbare omgivelser eller lite tilgjengelige omsorgspersoner. Man må lære seg å lese stemninger og atferdsmønstre for å manøvrere seg gjennom livet.

Personlighet
Personlighet er typiske kjennetegn ved et individs måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre tidsperiode. Temperamentet er medfødt, mens personligheten formes av både arv og miljø. Carl Gustav Jung (1871-1961) mente at mennesker har to innfallsvinkler i møte med verden – ekstrovert eller introvert. Jung påpekte i sin teori at ingen av oss er enten det ene eller det andre, men at vi alle befinner oss på et sted mellom de to ytterpunktene.

Ekstroverte forholder seg til virkeligheten på bakgrunn av det de selv kan erfare. De holder seg til den fysiske virkeligheten og bruker mindre tid på ideer, følelser og konsepter som ligger utenfor den materielle virkeligheten.

Introverte vil derimot dvele mer ved den ”usynlige verden” av ideer, konsepter, tanker, muligheter og metafysikk, og forholder seg skeptisk til den fysiske virkeligheten. De baserer seg i større grad på en slags ”intern bekreftelse” hvor de lytter til egne fornemmelser og ubevisste signaler fra sitt indre.

Intuitivt sett er ekstroverte mest opptatt av tolkning av symboler, synkroniteter, tegn og tilfeldigheter. De ser på ansiktsuttrykk, utstråling, energi og kroppsspråk. De observerer og analyserer hvilken sinnstilstand andre mennesker befinner seg i, og gjerne også hvilken personlighetstype de er. De gjennomskuer et kroppsspråk og utstråling som forsøker å formidle noe annet enn det som faktisk er realiteten. Intuisjonen går hovedsaklig på å se eller forstå hva som er tilfelle akkurat nå.

Introverte bruker seg selv som instrument i større grad og trenger færre signaler utenfra enn ekstroverte. De er opptatt av observasjon og bruker alle sansene sine aktivt sammen med sine indre prosesser. De bruker mye tid og krefter på observasjon, detaljer og analyse. De ser situasjoner fra forskjellige vinkler, og kjenner på ulike sammensetninger. Intuisjonen er primært rettet mot fremtiden, på hva som kommer til å skje.

Sensitivitet
15–20 prosent av befolkningen er høy-sensitive som gjør at de prefererer å bruke mer tid enn andre til å observere og reflektere før de handler. De har et sterkt «pause-til-sjekk»-system. Når de går inn i en ny situasjon, stopper de, uten å være bevisst på det, for å fastslå hvorvidt det er trygt eller smart å fortsette eller ikke.

Hjernen er mer oppmerksom på det underliggende i situasjoner fordi den bearbeider informasjonen mer enn andre og går mer i dybden på den. De legger merke til mer enn andre, er mer mottagelige for inntrykk, fanger opp flere nyanser, signaler og bruker lang tid på tolkning.

De blir derfor også lettere overveldet enn andre, og kan bli overstimulert når omgivelsene blir for intense, sammensatte eller kaotiske over tid. Dette prefererte personlighetstrekket er ikke det samme som å være introvert. 30% av alle med høy-sensitive personlighetstrekk er ekstroverte, og 70 % er introverte.

(Fortsetter under bildet)