Myndighetene undervurderer befolkningen i nye kostråd

Norge er et u-land når det kommer til tilgjengelighet til råvarer, og sunne prosesserte alternativer. Myndighetenes rolle i å styre industrien er omtrent fraværende. Ta for eksempel iskrem, som oftest inneholder en rekke tilsetningsstoffer. Med press fra Mage-tarmforbundet og forbrukere, faser nå flere av is-produsentene i Norge ut karragenan. Myndighetene har derimot sittet på gjerdet. Endring av folks matvaner krever både kunnskap, tilgjengelighet, etterspørsel og at myndighetene legger føringer for folkehelsen.

I mars var nye kostrådsanbefalinger ute på høring; de nordiske ernæringsanbefalingene (NRR). I bakgrunnsdokumentet for NRR oppsummerte forskere evidens knyttet til ultraprosessert mat og uhelse. De ga klare anbefalinger om å begrense inntaket av ultraprosessert mat og velge mat som er mindre prosessert når det er mulig. Men i NRR-komiteens anbefalinger gis det ingen anbefalinger om ultraprosessert mat. Begrunnelsen er urovekkende: ‘konseptet er for vanskelig for forbrukerne å forstå’, konkluderes det.

Studiene på ultraprosessert mat er entydige, av gjennomgående god kvalitet, publisert i de beste tidsskriftene og viser sterke assosiasjoner mellom ultraprosessert mat og flere typer helseutfall, som mortalitet, fedme og diabetes. Men, det er ikke manglende evidensgrunnlag som ligger til grunn for at NRR ikke gir anbefalinger om ultraprosessert mat. Argumentene fra komitéen handler om kommunikasjon av anbefalingene.

Helsekommunikasjon er å gi befolkningen kunnskap til å ta informerte valg for å beskytte seg selv og andre for risiko. Ved å unnlate å informere befolkningen om konsekvensen av ultraprosessert mat saboterer man befolkningens mulighet til å ta informerte valg.