Hvor stor risiko tar du ved å bruke komplementær/alternativ behandling?

I sine spørsmål valgte NAFKAM å legge vekt på sitt engasjement i pasientsikkerhet. 2010 voksne personer over 18 år deltok og svarte på spørsmål fra 13.desember 2024 – 2.januar 2025.

Deltagerne ble blant annet spurt om Norge trenger et register for rapportering av uønskede effekter («bivirkninger») ved bruk av alternativ behandling og hvor sannsynlig det er at man ville meldt inn til et slik register.

Forskningssenteret rapporterer at befolkningen i økende grad forholder seg til at også alternativ behandling kan medføre risiko, for bivirkninger, interaksjoner med medisiner og andre uønskede effekter.

I følge informasjonssjef og fungerende leder ved NAFKAM, Ola Lillenes, viser de tidligere befolkningsundersøkelsene deres at de som oppsøker komplementær/alternativ behandling for det meste opplever det som positivt, og rapporterer helsemessig nytte av det de bruker. Samtidig ser de stadig en liten andel – sist på ca 4 prosent – som oppgir at de har opplevd negative erfaringer.

– Dette høres kanskje lite ut, men det tilsvarer 80.000 voksne mennesker i befolkningen, opplyser Lillenes.

Hvilken alvorlighetsgrad de negative erfaringene hadde vites ikke. Hva de innebar og om det var forbigående kjenner heller ikke forskningssenteret til.

Bivirkninger av legemidler kan enkelt meldes inn til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Dette gjelder først og fremst bivirkninger som ikke står i pakningsvedlegget eller som oppleves som svært belastende (alvorlige). I dag finnes det ikke et tilsvarende register for alternativ behandling.

Oppgavene til NAFKAM fra Helsedirektoratet favner, i tillegg til å drive forskning, blant annet å overvåke markedet for eventuell risiko ved alternativ behandling og rapportere dette til norske helsemyndigheter.

– Siden Forskningssenteret ble etablert for 25 år siden har det blitt rapportert inn 2-3 tilfeller av mulig risikofylte trender til Helsedirektoratet. Et register for befolkningen å rapportere inn til, vil kunne gi både forvaltningen, forskningen og brukerne et tydeligere bilde å forholde seg til, mener Ola Lillenes.

Hva kan gå galt
Det pasienter opplever av uønskede hendelser og bivirkninger, snakker de gjerne om med sin behandler, terapeut, helseveileder, coach. Ved svært alvorlige hendelser kan det meldes til politiet.

Behandler.no har vært i kontakt med noen ulike utøvere av komplemenær/alternativ behandling om deres erfaring.
For mange alternative behandlingsmetoder er det ingen kjente bivirkninger, men man kan kjenne på tretthet etter en behandling.

Forbigående smerte eller ubehag kan forekomme. Dette gjelder for eksempelvis manuell behandling som massasje og soneterapi, samt homeopati, og akupunktur. Man har også hørt om lunger som har blitt punktert av akupunktører uten fullverdig utdannelse, men det hører med til sjeldenhetene.

For urtemedisin, aromaterapi og blomstermedisin, inkludert kosttilskudd vet man at planter kan være giftige eller de kan gi bivirkninger av ulik grad. Urter kan ha uønsket interaksjon med legemidler.

For psykoterapeutisk behandling gjelder det samme som for tilsvarende tilbud innen helsevesenet – bearbeiding av traumer kan gi følelsesmessig sterke reaksjoner.

Fagkrav gir tryggere pasienter
At man merker en forventet uønsket effekt av behandlingen er som regel ufarlig, men samtidig handler det om å ta forholdsregler, som å oppsøke en kvalifisert behandler. Det betyr at en utøver faktisk har solid utdannelse innen sitt fag, og samtidig forstår når man skal sende pasienten til videre utredning.

NAFKAM etterlyser derfor felles fagkrav for utøvere av alternativ behandling som vil stå i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøsundregistrene. Det er frivillig å stå i Registeret, og registrerte behandlere oppfyller visse – hovedsaklig administrative og merkantile kriterier, som ansvarsforsikring.

– Det er mange typer alternativ behandling og ulike risiko. Det som er viktig er at den som oppsøker alternativ behandling kan ta informerte valg. Vi har i tidligere Helsebarometre vist at en stor andel av befolkningen tar for gitt at utøvere av alternativ behandling har kunnskaper i anatomi, fysiologi og sykdomslære på linje med sykepleiere. Noen behandlere vet vi har dette, men det er jo ikke noe krav om at man må ha det, sier Ola Lillenes.

Hvis uhellet er ute
For dem har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten gjelder Norsk pasientskadeerstatning (NPE), som er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

Pasientskadeordningen omfatter også alternativ behandling som blir gjort integrert i ordinær helsetjeneste. For eksempel vil en fysioterapeut som utfører akupunktur som en integrert del av sin ordinære behandling, være omfattet av ordningen. Om det utelukkende eller i hovedsak drives alternativ behandling, omfattes dette ikke av ordningen. Da er det forsikring som gjelder.

Hvordan ta informert valg
Behandlere som står oppførte i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene kan knytte benevnelsen «Registrert» sammen med yrkestittelen sin.

Registeret viser kun til navn på behandler og tilknytning vedkommende har til en forening/utøverorganisasjon.

Nærmere informasjon om den enkelte utøver finnes på Behandlerlisten på Behandler.no

BEHANDERLISTEN

Hva sier Loven
Selv om feltet komplementær/alternativ behandling kan se noe tilfeldig ut, er det faktisk tydelige rammer som alle utøvere må forholde seg til. Pasientsikkerhet ivaretas også av Norges lover, og en streng forskrift om markedsføring.

Utøvere av alternativ behandling arbeider under Lov om alternativ behandling, som blant annet sier at man i hovedsak ikke har lov til å behandle sykdom, men kun plager og problemer. Dette gjelder ikke dersom behandlingen skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege, og pasienten har samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven.

Lov om alternativ behandling av sykdom

Det er også svært begrenset hvordan en behandler, terapeut, helseveileder, coach, som jobber utenom helsevesenet kan markedsføre sitt arbeid. En behandler har for eksempel ikke lov til å fortelle at behandlingen kan ha effekt. Det er heller ikke lov å bruke ord tilknyttet driften som betegner diagnoser og alvorlig sykdom – dette gjelder både på egen nettside, blogg, sosiale medier osv. Man må istedenfor bruke et språk som indikerer erfaring med plager eller problemer, og bruke ord som ”hodesmerter” istedenfor ”migrene”.

Det er Forbrukerombudets oppgave å holde tilsyn med markedsføring av alternativ behandling. Dette gjøres ved veiledning, tilsynsaksjoner, saksbehandling, eventuelle sanksjoner og politisk oppfølging.

Gjør Norge friskere
2 millioner nordmenn brukte i fjor altså tilsammen på 9,5 milliarder kroner på alternativ behandling, som regel i tillegg til skolemedisinsk behandling.

NAFKAM og andre tilsvarende utenlandske forskningssentre kan vise til en rekke undersøkelser der brukerne av komplementær/alternativ behandling sier at de opplever bedre helse og livskvalitet – at denne helsehjelpen gjør at de «holder hjulene i gang» og kan gå på jobb, at de takler en utfordrende hverdag og kommer seg lettere gjennom sykdom.

I følge Kantar og Helsepolitisk barometer 2025 står den norske offentlig helsetjenesten overfor store utfordringer og nesten 30 prosent av befolkningen oppgir at de ikke har fått nødvendig helsehjelp, på grunn av kapasitetsproblemer eller mangel på kompetanse hos helsepersonell. Og 60 prosent tror at kapasiteten blir dårligere.

Utøvere av komplementær og alternativ behandling – behandlere, terapeuter, helseveiledere, coacher er en ressurs for samfunnet, som i enda større grad kunne bli nyttet for å ivareta en god folkehelse.

De som bruker komplementær og alternativ behandling tar ansvar og medvirker til egen helse. De må føle seg trygge på at de oppsøker en kvalifisert utøver, som passer deres situasjon og tilstand.

Om og når vi vil få felles fagkrav, samt registreringsordning for bivirkninger, som NAFKAM kjemper for, gjenstår å se. Behandler.no ser fram til utvikling på feltet og videre samarbeid med både brukere av komplementær/alternativ behandling som søker å finne trygg behandling, med utøvere som ønsker å bli funnet, samt utøverorganisasjoner, forskere og offentlige instanser som Forbrukertilsynet og Helsedirektoratet.