Hva er Hypnose - hypnoterapi

Hypnose kommer fra gresk hypnos, søvn. Som behandlingsmetode er hypnose blant annet kjent fra psykoterapi. Metoden brukes ved ulike tilstander, som behandling av alvorlige tilstander, smerter, anspenthet, psykosomatiske lidelser og fobier. Lettere former for hypnose brukes i forbindelse med røykavvenning, slanking mv.

Hypnose har de senere år fått en utvidet betydning, som i tillegg til den mer tradisjonelle forståelse av hypnose, brukes om avspenning og avslapping og ”naturlig tilstand” eller ”meditativ tilstand”, som man selv kan komme inn i. Man bruker også begrepet selvhypnose.

Nyere og lettere former for hypnose kaller gjerne hypnoterapi. I dette kan elementer fra metoder kjent fra energipsykologi inngå, som for eksempel NLP (Neuro Lingvistisk Programmering), EFT (Emotional Freedom Techniques),  EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing)

Hypnose brukes altså i behandling av sykdom, problemer og plager, men man har også sett TV-programmer hvor hypnose benyttes som underholdning. Hypnotiserte personer blitt bedt om å gjøre ulike, merkverdige ting, som de kanskje ikke selv er klar over i sin transetilstand, og som skal være morsomt å se på for publikum. Om dette burde kalles hypnose eller massesuggesjon diskuteres.

Hypnose og hypnoterapi får stadig mer anerkjennelse som behandlingsmeotde. Amerikanske National Institutes of Health anbefaler hypnose som en del av standardbehandlingen mot smerter.

Å drive med hypnose i Norge var inntil oktober 2015 forbudt for alle andre enn leger og psykologer (tannleger), i henhold til Straffelovens paragraf 364 fra 1902:

«Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som anvender noget Middel eller nogen Fremgangsmaade, hvorved en anden med sit Samtykke hensættes i hypnotisk Tilstand eller i Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstande.
Denne bestemmelse er ikke til hinder for, at en læge eller en psykolog benytter hensettelse i sådan tilstand i videnskabelige øiemed eller ved sygebehandling.»

Loven var gjennom en årrekke ”en slumrende lov”, ettersom den var foreslått endret og den nye straffeloven var under revisjon. Ifølge Justisdepartementet lovavdeling, var Straffelovens paragraf 364 gyldig inntil ny lov var på plass, men i begynnelsen av 2000-tallet var det usikkerhet om hvilke lover og regler som skulle gjelde og det pågikk en debatt rundt kvalitetskontroll og faglige rammer for hypnose og hypnoterapi i Norge.

Men hypnose og endring av bevissthetstilstand har som metode vært brukt gjennom årtusener verden over, eksempelvis i ulike ritualer, ofte innen religiøse rammer, sjamanisme osv.

Opphavsmannen til hypnose, som vi kjenner den i dag, er Franz Anton Mesmer (1734-1815), som systematisk forsket på teknikk. Men det var den skotske legen James Braid (1795-1860) som introduserte begrepet hypnose. Han forklarte hypnose som en sterk konsentrert oppmerksomhet og en innsnevring av bevissthet.

På 1800-tallet er Frankrike kjent for forskning på feltet. Den kjente psykoanalytikeren Sigmund Freud (1856-1939) ble kjent med metoden under studieopphold i Frankrike og brukte brukte hypnose i en periode, særlig i forbindelse med frykt, eller ”hysteri”, som det het.

Senere har hypnose blitt brukt og utviklet i både tysk, amerikansk og engelsk tradisjon. På 1950-tallet ble hypnose tatt inn i både britisk og amerikansk medisin. I 1977 kom hypnose inn i studiet for psykologer i Norge. I dag kan man kjenne igjen essensen i teknikker som er utviklet på bakgrunn av hypnose, som Autogen trening, NLP, EFT, EMDR mv.

Nå ser man også en tendens til utvidet bruk blant helsepersonell da hypnose inngår i Funksjonell medisin.

Hypnose har blitt brukt ved en rekke ulike diagnoser, tilstander, plager og problemer, som:

• Smerter, smertebehandling
• Søvnmestring
• Stressmestring
• Sinnemestring
• Prestasjonsmestring
• I forbindelse med fødsel – fødselshypnose
• Ulike typer tvangstanker og dertil oppførsel
• ME, utmattelse
• Måloppnåelse
• Mental trening
• Allergi som er mentalt forankret
• Negative tankemønstre
• Utsettelsesstrategier
• Sengevæting
• Overdreven bekymring
• Søtsug
• Vektreduksjon
• Røyk- og snusavvenning
• PTSD – posttraumatisk stresssyndrom
• Irritabel tarm (IBS)
• Annet

Hypnose og hypnoterapi kan brukes som et verktøy i forbindelse med et lengre behandlingsforløp eller man kan få behandling for et eksakt problem.

Klient settes i en transelignende tilstand, gjerne ved at behandler snakker og guider på en bestemt, rolig måte. I denne tilstanden, som sammenlignes med søvn eller en dyp meditativ tilstand, skal man få kontakt med det underbevisste sinn og dermed tilgang til ressurser som gjør det mulig å endre på uvaner og uønskede tilstander.

Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av hvor omfattende problemet er, hvor lenge tilstanden eller plagen har eksistert.

Behandlingsforløp kan avtales med behandler som praktiserer hypnose og hypnoterapi

Det er ingen kjente bivirkninger ved metoden, men bearbeiding av traumer kan gi følelsesmessig sterke reaksjoner.

En behandlingssituasjon i hypnose kan være en sårbar tilstand for pasienten og det kan avdekkes følesesmessige ting som man ikke var klar over. I dette feltet kan man lett bli overrumple og det kan være en fordel å ha en behandler med erfaring.

• Oppsøk kvalifisert behandler.
• Ta kontakt med din behandler ved behov etter en konsultasjon.
• Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og en rekke studier tilsier at metoden kan være til hjelp.

• Det er gjort studier som viser at hypnose/hypnoterapi kan være effektivt i forbindelse med røykavvenning.
• Det undersøkes også om hypnose kan brukes som erstatning for smertestillende medikamenter.
• I Sverige er det blant annet forsket på bruk av hypnose/ hypnoterapi i behandling av irritabel tarm IBS (Sahlgrenska akademin, 2012): «Implementation of gut-directed hypnotherapy for irritable bowel syndrome in clinical practice».

I dag har alle behandlere/terapeuter anledning til å utøve hypnose og hypnoterapi. Å drive med hypnose var inntil oktober 2015 forbudt for alle andre enn leger og psykologer (tannleger), i henhold til Straffelovens paragraf 364 fra 1902.

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Hypnosebehandler, hypnoterapeut er ikke en beskyttet tittel. Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offentlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.
> Finn aktuell behandler her: Behandler.no

Det finnes ulike kurs/utdannelser i hypnose og hypnoterapi, tilpasset forskjellige formål og pasientgrupper.

Kurs og utdannning i HYPNOSE OG HYPNOTERAPI

Behandlerlisten på Behandler.no brukes for å finne fram til ønsket behandler, terapeut, coach.

Her står alle utøvere oppført med egen profilside med opplysninger om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.

> Finn hypnoterapeut og behandlere som praktiserer hypnose

> Finn behandler på Behandler.no