Hva svarer de som er utbrent
Seks kvinner og to menn i alder 36 til 65 deltok i studien. Kriteriet for å delta var at man hadde arbeidet i minst 80 % stilling og vært sykmeldt i mer enn 52 uker. Deltagerne var ansatt innen IT, markedsføring og salg, helsearbeider, frilans, kunst og design. De hadde vært syke fra 1 – 6 år og alle, unntatt en hadde vært til psykoterapi over en periode.

– I avhandlingen utforsker jeg deres egen opplevelse av utbrenthet, med spesiell oppmerksomhet mot faktorene de opplevde som forsterket eller begrenset rehabiliteringsprosessen.

Metoden for innsamling av forskningsdata var semistrukturerte intervjuer, som innebærer at deltagerne svarer med egne ord, i stedet for å krysse av på forhåndsdefinerte ord. På denne måten lar man følelser, mønstre og temaer relatert til deltagernes erfaringer naturlig komme fram.

Merleau-Pontys eksistensielle fenomenologi danner grunnlaget for det valgte teoretiske perspektivet så vel som den anvendte metodikken. Dette valget innebærer at utbrenthet forstås både som et subjektivt og som et inter-subjektivt fenomen.

Fenomenologisk tilnærming og gestaltterapi deler en filosofisk forståelse av menneskelig erfaring, som innebærer å møte klienten med gjensidig menneskelighet og respekt.

Hun var bevisst på at hennes bakgrunn som gestaltterapeut kunne brukes til å forbedre, støtte eller legge til rette for en dypere mening av det som skjedde i ”Her og nå”- undersøkelsen av deltagernes erfaring.

Mot slutten av intervjuet fikk deltagerne tilbud om å uttrykke seg med tegning.
Oppgaven var: ”Hvordan opplever du å være deg selv i rehabiliteringsprosessen akkurat nå?”

I sin egen praksis har hun erfart at tegning kan åpne opp for at ubevisste tanker og følelser lettere kan kommuniseres enn med ord. Seks av deltagerne ønsket dette og beskrev selv tegningen i etterkant. De to andre valgte å skildre metaforer som dukket opp med ord.

Intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert. Deltagerne fikk kopi, som de kunne lese gjennom og endre. To av deltagerne valgte å spesifisere deler av intervjuet.

Deltagerne skrev også dagbok, som inngikk i studien. I sin analyse av dataene jobbet Engebretsen med å få tak i meningen bak ordene i tekstene. Hun så etter fellesnevnere, hovedtemaer og hun så etter sammenhenger i temaer, mønstre blant deltagerne.

– En holistisk tilnærming er en av hjørnesteinene i min praksis. Helheten forteller mer enn om du skulle undersøke en og en del.

Det var fire temaer som viste seg blant deltagerne:

1) En følelse av fremmedgjorthet og ”sitter fast i et sort hull”.
2) Diagnosens begrensninger og den kontinuerlige kampen i ”limbo-tilværelsen”.
3) Følelsen av å være avkledd og en følelse av skam.
4) Finne ny mening på veien ut av håpløsheten.

Presset tilbake i arbeid
Alle deltagerne var på arbeidsavklaring, bortsett fra en som var for syk. Denne personen valgte å leve av oppsparte midler. De andre deltagerne har alle erfart å bli forsøkt presset tilbake i arbeid, til tross for at de ikke har vært friske.

Ettersom utbrenthet, både medisinsk og samfunnsmessig har blitt sett på som et psykisk problem, har det å komme tilbake i arbeid blitt vurdert som en del av rehabiliteringen. Dette er spesielt problematisk, fordi bakteppet for situasjonen er nettopp at de ofte har vært svært dedikert til arbeidet.

– Det man kan lese ut av disse historiene er ikke unikt. Mye kjenner jeg igjen fra min erfaring som bedriftsveileder og min kliniske praksis som gestaltterapeut, opplyser Karin Mohn Engebretsen.

Møte med behandler
Funnene i forskningen peker på hvordan kliniske møter oppleves som en hovedutfordring, – relatert til to underutfordringer.

– Den første utfordringen er begrepet kausalitet og dens implikasjoner for å forstå utbrenthetsfenomenet. Funnene peker på hvordan årsaksmekanismer kan gi verdifull innsikt i utfordringene medisinen står overfor med medisinsk uforklarlige symptomer. Denne innsikten støtter appellen om å revurdere begrepet kausalitet, så vel som hva som skal telle som bevis.

Den andre utfordringen er knyttet til hvordan inter-subjektive mekanismer i påvirker kliniske møter. Det empiriske materialet avslørte at forskjellige møter bidrar til å forme rehabiliteringsprosessen på positive eller negative måter. Både helsevesenet og NAV, så vel som klienten, er deler av et inter-subjektivt relasjonssystem hvor de gjensidig påvirker hverandre. Dette betyr at prosessene fra livet til personen som lider av utbrenthet, ikke kan tolkes som å stamme fra ham eller henne isolert. Snarere kan medisinske fagpersoner påvirke utfallet av det kliniske møtet, ifølge Mohn Engebretsen.

Diagnose
I de senere år har media hatt massiv dekning av temaet stress og utbrenthet.
I Norge er 15-20.000 personer langtidssykmeldt på grunn av utmattelse. 95.000 personer er på arbeidsavklaring på grunn av psykisk- og smerterelatert sykdom. Dette utgjør 70 prosent av det totale antall mennesker som er langtidssyke, ifølge NAV 2019. Mange får feil diagnose og oppfølging.

Deltagerne i studien har blant annet blitt diagnostisert med ME (Myalgisk encefalopati), kronisk utmattelsessyndrom og depresjon.

Over hele verden kjemper pasientgruppen av utbrente med å bli forstått og trodd. Hver pasient er unik med en individuell kombinasjon av biologiske og psykiske faktorer, som gir et komplekst symptombilde.

I 2019 besluttet WHO å gi en mer detaljert definisjon i klassifiseringssystemet; utbrenthet som et yrkesfenomen ”Occupatinal phenomenon”. Engebretsen mener at dette viser en utvikling i positiv retning som kan hjelpe leger å ta stressymptomer på alvor. Men fortsatt er utbrenthet omstridt og misforstått. Sverige og Nederland var tidlig ute med å klassifisere utbrenthet som diagnose. I Sverige er ”Exhaustion Disorder” en av de vanligste psykiske diagnosene.

– Samtidig er det fortsatt store utfordringer. Utbrenthet som fenomen har hovedsakelig blitt studert innen sosialpsykologi og miljømedisin ved å anvende kvantitative forskningsmetoder. Dette har et historisk og filosofisk grunnlag i den empiriske vitenskapelige tradisjonen. Det er relativt få filosofiske bidrag til utbrenthetsdebatten. Selv om utbrenthet ikke har vært en del av debatten om medisinsk uforklarlige syndromer, kan mange av temaene rundt utbrenthet sees i denne sammenhengen.

Det er for eksempel mangel på årsaksforklaring, mangel på diagnostiske beskrivelser og mangel på medisinske nærminger. Av disse grunner forblir utbrenthet en omstridt diagnose.

Ny forståelse
Manglende forklaring av diagnosen har skapt problemer for helsesystemet, men også for dem som er rammet av utbrenthet og deres familier. Dette reiser spørsmål om mangel på kunnskap og hvilken betydning det kan ha for klinisk praksis og for samfunnet. Og ikke minst, de som er rammet og deres mulighet til å komme tilbake i arbeidslivet.

Ut i fra sitt arbeid foreslår Engebretsen at vi må revurdere det vi har sett på som symptomer på utbrenthet.

– For det første må vi revurdere forestillingen om årsakssammenheng og forstå mekanismene som skolemedisinen møter med ”uforklarlige symptomer”. Holdningene som inngår i evidensbasert medisin påvirker dagens praksis, ved at vitenskapen i stor grad er knyttet opp mot biomedisinske bevis. En konsekvens av dette er hvordan normer og holdninger påvirker legetjenesten og at det å oppsøker lege oppleves som en enorm utfordring for en som er syk.

For det andre må vi forstå betydningen av møte med en behandler og en personsentrert tilnærming. Ved å ta den opplevde sykdommen tilbake til “eieren”, dannes det grobunn for å utdype vår innsikt i individuelle behov for å komme gjennom prosessen.

Man har sett at tilfriskningsprosessen kan være krevende og ta tid. Dette blir ikke møtt med forståelse og det er en forventning fra lege og NAV om at man skal komme tilbake i arbeid raskere enn det som er realistisk.

En ting er sikkert, vi må ta symptomer på alvor på et tidlig tidspunkt og forsøke å unngå kronisk utbrenthet, sier Karin Mohn Engebretsen.

I tillegg ønsker hun å bidra til at bedre hjelp tilbys dem som allerede har blitt syke og at vi endrer forståelsen av sykdommen. Hun mener vi bør inkludere utbrenthet i spørsmålet om evidensbasert kontra erfaringsbasert tilnærming i medisin og behandling.

– Jeg håper min avhandling kan stimulere den medisinske og politiske debatt for å få full forståelse for kompleksiteten i utbrenthet. Ved å gi min stemme til denne sårbare og misforståtte gruppen, inviterer jeg ansvarlige innen helse og politikk å revurdere sin behandling av disse menneskene, både medisinsk og sosialt. På denne måten kan vi støtte rehabiliteringsprosessen og unngå at utbrenthet bli kronisk.

Referanse:
“From dedicated to Burned out – and Back? A phenomenological exploration of the lived experience of suffering from burnout and implications for medical care”.
Universitetet Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for helse og samfunn, september 2020.


Relatert:

• Hva er gestaltterapi
  
• Kurs og utdanning i gestaltterapi