Triggere og følelser som renner over

Cecilie slet med å ta plass, hevde seg og ta initiativ. Det verste hun visste var mennesker som var egoistiske, presset seg frem eller «tappet» andre. Hun irriterte seg enormt over slike mennesker. Hun kunne ikke fordra selvopptatte, ignorante folk. Hun pleide å bli sint på dem. Som oftest forlot hun situasjonen, og hånte dem i stillhet.

Det øyeblikket hun plasserte noen i denne båsen, begynte hun å baktale dem. Hun latterliggjorde og irriterte seg over dem. Det var som oftest slike mennesker hun kom i konflikt med eller ekskluderte. Det interessante er at Cecilie overhode ikke var bevisst på sin egen overreaksjon. Hun trodde de fleste var enige med henne. Det var vel ingen som likte slike folk. Det ble den nye kjæresten som gjorde henne oppmerksom på det. Han mente hun var for krass og at hun ikke så de positive sidene med å være ekstrovert.

– Hadde hun rett til å bli så sint på andre når de ikke gjorde henne noe?

Hun begynte å tenke over hvorfor hun selv ikke tok mer plass eller hevdet seg selv. Hun ønsket jo det innerst inne. Mye hadde skjedd i livet hennes som hadde gått på bekostning av hennes egen utvikling og interesser. Tidlig hadde hun begynt å tilpasse seg til andres behov, og siden hun var sterk greide hun å opprettholde dette mønsteret. Siden hun også var sensitiv og empatisk opplevde hun at andre trengte å ta mer plass enn henne. Hun greide seg, men de andre så ut til å lide mer. Til slutt ble det et ubevisst mønster. Dette var ikke egenskaper i hennes personlighet, men noe som ble påført henne utenfra over tid. Hun hadde blitt en ufrivillig støttespiller til andre.

Cecilie ble lei seg da hun så dette i seg selv og begynte å registrere triggerne sine. Hendelser, reaksjoner og situasjoner ble skrevet ned og reflektert over. Det som overrasket henne mest var hennes passive-aggressive håndtering av triggerne sine. Hun hverken konfronterte eller satte grenser. Reaksjonene hennes var kun destruktive og ga henne selv en dårlig følelse.