En studie ved Madlavoll skole i Stavanger viser at barn med ADHD problematikk får det bedre nå de endrer kostholdet.

Den totale situasjonen er bedret for nesten alle deltagerne, og det viser at det er det god grunn å ta dette på alvor, ifølge spesialpedagog Magne Nødland.

I samarbeid med dr.med. Karl-Ludvig Reichelt
Omlegging av kostholdet blir brukt som en del av opplegget for barn med adferdsproblemer i Stavangerområdet. Nødland har 40 års erfaring som lærer og ser at kostholdet kan ha stor betydning ved oppmerksomhetssvikt, uro og manglende konsentrasjon.

--- Annonse ---

Magne Nødland har gjennomført en undersøkelse sammen med professor Ann-Mari Knivsberg ved Universitetet i Stavanger og dr.med. Karl Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet. 23 barn i alderen 4-11 år deltok.

Det var tett samarbeid med foreldrene gjennom hele perioden. De fikk kostholdsveiledning i hvordan de skulle støtte prosjektet ved å gi barna melkefri kost. Etter ett år ble barna evaluert, og man fant at omlegging av kostholdet hadde hatt stor betydning på barnas konsentrasjon og adferd.

– Hos de fleste av 23 barna så foreldrene tydelige endringer i følge spørreskjema. Noen forandret seg mer enn andre og hadde en dramatisk positiv endring, sier Nødland.

Atferdsregistreringsskjema som ble fylt ut av foreldre og lærere før og etter kostholdsomleggingen, viste også klare signifikante forskjeller.

Forsøket fortsatte også utover det året som var avtalt. Det ble da anledning for de som ønsket det å ta vekk også gluten fra kostholdet.

Peptidnivåer i urinen
Teorien om at intoleranse for melk og gluten kan føre til bl.a adferdsproblemer er videreutviklet av professor Karl Ludvig Reichelt. Han fanget opp denne ideen i USA i slutten av 1970 åra. Han var skeptisk, men fant ved forsøk at teorien ikke kunne forkastes.

Ved å ta en urinprøve kan man måle peptidnivået. Da kan man se om proteinet kasein i melk og glutenproteinet i mel er brutt ned i tarmen eller. I undersøkelsen så man at den forhøyede peptidmengden gikk dramatisk ned ved kostholdsendring.

– Det ser ut til at peptidene påvirker evnen til å habituere – ”automatisk læring”. Dette gjelder på alle områder, også de fysiske. Innlæringevnen/habitueringen blir forstyrret ved for høyt peptidnivå – peptidene har en morfinlignende virkning, sier Nødland.

Kontroversielt
Ifølge professor Reichelts teori kan for høyt nivå av peptider føre til psykiske sykdommer som autisme, schizofreni, depresjon og hyperaktivitet. Teorien til Reichelt er omdiskutert og blir ikke alltid forstått og akseptert i tradisjonelle medisinske miljøer. Enkelte leger går så lang som å avvise at en slik diett kan ha nytte. Men etterhvert som det framskaffes dokumentasjon som styrker Reichelts forskning, er det store muligheter for at dette bildet vil endre seg.

(Artikkelen fortsetter under annonsen).