Urolige barn fikk det bedre uten melk

En studie ved Madlavoll skole i Stavanger viser at barn med ADHD problematikk får det bedre nå de endrer kostholdet.

Den totale situasjonen er bedret for nesten alle deltagerne, og det viser at det er det god grunn å ta dette på alvor, ifølge spesialpedagog Magne Nødland.

I samarbeid med dr.med. Karl-Ludvig Reichelt
Omlegging av kostholdet blir brukt som en del av opplegget for barn med adferdsproblemer i Stavangerområdet. Nødland har 40 års erfaring som lærer og ser at kostholdet kan ha stor betydning ved oppmerksomhetssvikt, uro og manglende konsentrasjon.

--- Annonse ---
Hvor sunn er din bakterieflora?

Magne Nødland har gjennomført en undersøkelse sammen med professor Ann-Mari Knivsberg ved Universitetet i Stavanger og dr.med. Karl Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet. 23 barn i alderen 4-11 år deltok.

Det var tett samarbeid med foreldrene gjennom hele perioden. De fikk kostholdsveiledning i hvordan de skulle støtte prosjektet ved å gi barna melkefri kost. Etter ett år ble barna evaluert, og man fant at omlegging av kostholdet hadde hatt stor betydning på barnas konsentrasjon og adferd.

– Hos de fleste av 23 barna så foreldrene tydelige endringer i følge spørreskjema. Noen forandret seg mer enn andre og hadde en dramatisk positiv endring, sier Nødland.

Atferdsregistreringsskjema som ble fylt ut av foreldre og lærere før og etter kostholdsomleggingen, viste også klare signifikante forskjeller.

Forsøket fortsatte også utover det året som var avtalt. Det ble da anledning for de som ønsket det å ta vekk også gluten fra kostholdet.


Peptidnivåer i urinen

Teorien om at intoleranse for melk og gluten kan føre til bl.a adferdsproblemer er videreutviklet av professor Karl Ludvig Reichelt. Han fanget opp denne ideen i USA i slutten av 1970 åra. Han var skeptisk, men fant ved forsøk at teorien ikke kunne forkastes.

Ved å ta en urinprøve kan man måle peptidnivået. Da kan man se om proteinet kasein i melk og glutenproteinet i mel er brutt ned i tarmen eller. I undersøkelsen så man at den forhøyede peptidmengden gikk dramatisk ned ved kostholdsendring.

– Det ser ut til at peptidene påvirker evnen til å habituere – ”automatisk læring”. Dette gjelder på alle områder, også de fysiske. Innlæringevnen/habitueringen blir forstyrret ved for høyt peptidnivå – peptidene har en morfinlignende virkning, sier Nødland.

Kontroversielt
Ifølge professor Reichelts teori kan for høyt nivå av peptider føre til psykiske sykdommer som autisme, schizofreni, depresjon og hyperaktivitet. Teorien til Reichelt er omdiskutert og blir ikke alltid forstått og akseptert i tradisjonelle medisinske miljøer. Enkelte leger går så lang som å avvise at en slik diett kan ha nytte. Men etterhvert som det framskaffes dokumentasjon som styrker Reichelts forskning, er det store muligheter for at dette bildet vil endre seg.

(Artikkelen fortsetter under annonsen).

Stor interesse
Allikevel har det vært stor interesse omkring disse teoriene og kurs som har blitt avholdt. I 2005 ble det første kurset om Mat og Adferd, Biokjemiske forklaringer og erfaringer avholdt ved St.Olavs Hospital i Trondheim og Høgskolen i Sør-Trøndelag for leger psykologer og ansatte ved PPT, etter initiativ fra ernæringsfysiolog og høgskolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Merete Askim. Hun er også tilknyttet NPIF, Norsk Protein-Intoleranse-Forening.

– Det var overraskende stor interesse for dette kurset, sier Geir Flatebø, nestleder i NPIF. Det kan hende det blir holdt flere kurs, men det et kapasitetsspørsmål når det blir.

Bio Medisinsk Laboratorium, BMLab har også arrangert en rekke kurs omkring temet og vil, ifølge Dag Tveiten, holde flere slike kurs. Laboratoriet foretar også urinnalysene for å måle peptider, i samarbeid med Reichelt.

Mange foreldre til barn med ADHD, hyperaktivitet eller autisme som ønsker å prøve diett har mange spørsmål. De møter ofte et helsevesen uten særlig kunnskap om dette. Disse kursene vil kunne gi helsepersonell en bedre bakgrunn for å hjelpe disse foreldrene – og barna.

Hva er proteinintoleranse
Proteinintoleranse innebærer at enkelte proteiner fra mat kan framkalle sykdom. Dette gjelder f. eks kasein i melk og gluten i mel, fordi kroppen har for lite av de enzymene som bryter ned proteinene. Når proteiner fra mat fordøyes, dannes det peptider. Det er gjort studier som viser at slike peptider kan være av betydning ved bla. hyperaktivitet, ADHD. Nyere forskning setter også utslett, migrene, spiseforstyrrelser og psoriasis i sammenheng med proteinintoleranse.

Proteinintoleranse er ikke godkjent som diagnose i Norge til tross for at det finnes forskning på opioide peptider fra matproteiner og opiaters virkemåte i kroppen.

> Les mer om kosthold og ernæring

> Finn behandler som arbeider med kostholdsveiledning og ernæringsterapi

> Kurs og utdanning i kosthold og ernæring

Aktuelle behandlere
Aktuelle behandlere
Søk i behandleroversikten

Meld deg på nyhetsbrev!

HELHETLIG HELSE
Siste nytt – Få gode tilbud

Se etter en epost med bekreftelse i din innboks eller i søppelfilteret.