Hva er integrativ terapi

Integrativ terapi er en psykoterapiretning som tar i bruk anerkjente og kreative behandlingsmetoder. Terapien er basert på nytteverdien av et metodemangfold og erkjennelsen av dette behovet. Ved å nyttiggjøre seg kvaliteter fra ulike behandlingstradisjoner og sørge for at disse integreres på en systematisk og faglig fundert måte, er intensjonen å sikre bedre tilpasning til klienten og ressurser, og klientens behov.

Som en integrerende terapiretning tar Integrativ terapi kontinuerlig opp i seg nyere kunnskap og funn fra forskning innen utviklingspsykologi, nevrobiologi- og psykologi, moderne psykoterapi mv, så lenge disse har et solid teorigrunnlag.

Integrative terapeuter støtter seg på to hovedprinsipper:
At det utelukkende benyttes teknikker, metoder og tilnærminger som passer inn i den bakenforliggende og overordnede grunnforståelsen og integrasjonsmodellen, og at de enkelte teknikker, metoder og tilnærminger som anvendes har vist seg relevante og effektive via solid forskning.

Innen Integrativ Terapi ses mennesket helhetlig, påvirket av alle sine livsområder; ikke bare det rent psykologiske, fysiske eller medisinske spiller inn, men også det sosiale, arbeid og fritidsaktiviteter og det fysiske miljøet – omgivelsene vi lever i. Vår økonomiske situasjon, historie og kulturbakgrunn spiller inn på helsesituasjonen og opplevelsen av sunnhet og velvære.

Integrativ terapi har som utgangspunkt at vi mennesker er avhengige av hverandre, at vi er opptatt av å finne mening og forståelse i livene våre, at vi i utgangspunktet er kreative, og at vi både har mulighet til og interesse av å skape et godt og levelig liv for oss selv og andre.

Integrativ terapeuter på BEHANDLERLISTEN

Utviklingen av integrativ terapi startet i Paris midt på 1960-tallet, i regi av professor Dr. Hilarion G. Petzold (f. 1944, bakgrunn fra filosofi, psykologi og medisin) og medarbeidere. Metoden ble herfra brakt videre ut i Europa, først til Tyskland, Østerrike og Sveits. I Norge har det vært utdanningsgrupper siden 1982.

Fokuset til Petzold og medarbeidere ble etter hvert rettet mot å forme en ny måte å forholde seg til og behandle mennesket på; ikke bare gjenoppretting av helse, men også forebygging ved å stimulere til god helse. Dermed ble fokuset langt bredere enn det rent kliniske feltet, selv om det fortsatt er kjernen.

Den integrerende tankegangen støttes av nyere psykoterapiforskning.
Etter hvert som det metodeintegrerende arbeidet skred frem, vokste det også fram egne konsepter og metoder, hele tiden knyttet opp mot en helhetlig teoretisk overbygning.

Integrativ terapi ble dermed ikke en blanding av litt ulike retninger innen psykoterapi, men fremstår som noe annet og mer enn summen av delene.

Integrativ terapi har i dag vokst til å bli en integrerende metode som kontinuerlig tar opp i seg nyere kunnskap fra forskning og bygger det inn i en konsistent teori – som igjen legger grunnlaget for praksis. Å forstå fenomener fra ulike vinkler og perspektiver er sentralt i denne terapiretningen.

Integrativ terapi har utviklet seg til å bli en utbredt terapiretning og i dag tilbys  både terapi og utdanning i flere europeiske land.

Integrativ terapi anvendes både i individuelle terapi- og utviklingsprosesser såvel som for par, grupper og organisasjoner. Fokuset er ressursorientert, støttende og utviklende i retning av klientens mål. Metodene anvendes også i kreativitetsutvikling, veiledning og organisasjonsutvikling.

Man kan oppsøke en integrtiv terapeut ved for eksempel personlige kriser, skilsmisse, depresjoner, angst, utviklingshemninger, sosiale vansker, skolevegring, traumatiske opplevelser.

Eksempler på symptomer, plager, problemer:

• Adferdsvansker
• Angst
• Fobier
• Indre uro
• Konflikt
• Konsentrasjonsproblemer
• Lav selvtillitt
• Lese- og skrivevansker
• Mentale utfordringer
• Nedstemthet
• Negative tanker
• Psykiske problemer
• Samlivsproblemer
• Sinne
• Sorg
• Stemmeproblemer
• Stress
• Utbrenthet

Arbeidet med å skape oversikt er både forberedelse til terapi, og samtidig en del av selve terapien. Integrative terapeuter diagnostiserer ikke, men kartlegger sammen med klienten ressurser, mangler og overbelastninger, og har fokus både på historie, nåtidssituasjon, fremtidsutsikter og mål.

Terapiprosessen skjer i et likeverdig samarbeid der klienten betraktes som ekspert på sin egen livssituasjon mens terapeuten bidrar med sin faglige kompetanse. Dette er nedfelt i Grunnregelen for Integrativ terapi. Det integrative utgangspunktet gjør at terapeuten har en omfattende “verktøykasse” av tilnærminger til rådighet, der den aktuelle terapisituasjonen med klienten og dennes utfordringer og mål danner bakgrunn for valg av intervensjoner og tilnærminger. Intensjonen er at terapien skal være best mulig tilpasset klientens behov.

Gjennom en bred og fleksibel tilnærming kan klienten lettere få kontakt med tanker, følelser, ressurser og ferdigheter som igjen kan gi et større refleksjonsgrunnlag i samtalen.

Bruk av kreative teknikker som for eksempel tegning, maling, leire, musikk, bevegelse kan gi tilgang til følelser, fornemmelser, intuisjon, lengsler, motstand, strev, fantasi og fascinasjon som språket alene ikke klarer å fange opp, og derved også gi tilgang til andre og hittil skjulte mulighet og ressurser hos klienten.

Integrative terapeuter arbeider både «bottom-up» (fra sansene og opplevelsen til ordene, f.eks. via kreative teknikker eller kroppsorienterte tilnærminger) og «top-down» (fra ordene og til sansene, f.eks. via kognitive tilnærminger), og integrativ terapi er dermed langt mer enn en samtaleterapi. Det terapeutiske arbeidet er i stor grad basert på prinsipper best kjent fra mindfulnesstradisjonen, idet et viktig mål er at klienten oppnår en åpen, aksepterende og ikke-dømmende holdning til det som skjer i ham eller henne.

Integrative terapeuter stiller aldri diagnoser, og anerkjenner og fremmer klientens behov for samarbeid mellom ulike hjelpeinstanser og disipliner. Den integrative terapeuten skal være bevisst på egne faglige begrensninger i møte med klientens behov og respektere andre kollegers kompetanse, forpliktelser og ansvar.

Terapien kan foregå over et kortere eller et lengre tidsrom. Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av hvilket problem man søker hjelp for, når og hvordan det har oppstått og hvor omfattende det er.

Behandlingsforløp avtales med terapeuten

Det er ingen kjente bivirkninger ved metoden, men bearbeiding av blant annet traumer kan gi følelsesmessig sterke reaksjoner.

•  Oppsøk kvalifisert behandler.
• Ta kontakt med din behandler ved behov etter en konsultasjon.
• Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Kronisk psykosomatisk smerteproblematikk
Heinl (1997) undersøkte effekten av en korttids integrativ-terapeutisk gruppeterapi på kronisk psykosomatisk smerteproblematikk. Forfatteren (lege, ortoped og integrativ terapeut) refererer til strukturen til et 5-dagers seminar, og gir en oversikt over resultatene med den modellen. 125 pasienter deltok. Gjennomsnittlig kronifiseringsvarighet hos disse var 15 år. Parallelt med forfatterens gruppe ble det studert to andre grupper med en annen terapeut for å isolere personlighetstrekk. En ventegruppe ble studert for å sjekke ut uspesifikke resultater. 80% av deltakerne svarte på et spørreskjema ett år etter seminaret. Flertallet av deltakerne rapporterte høy grad av enighet med alle positive dimensjoner av påvirkning (mental reorientering, sikkerhet, aksept, identifikasjon og frihet). Forbedringen i symptomtrykk var størst i forfatterens gruppe.
Kilde:
Heinl, H. (1997). Ein integriertes Kurzzeit-Gruppenpsychotherapiemodell zur Behandlung chronischer psychosomatischer Schmerzsyndrome des Bewegungssystems. Integrative Therapie 3, 316-330

Effektiviteten av Integrativ terapi
Leitner (2010) viser til studier ved European Academy for Psychosocial Health (EAG) og replikasjonsstudier ved Donau Universitet Krems (DUK) i årene 1994-2009 som bekreftelse på effektiviteten av Integrativ terapi. Forløpet av psykoterapeutiske intervensjoner presenteres fra mange ulike perspektiver. Studiedesignet inkluderer en innledende og en endelig undersøkelse samt en katamnese*. Kartleggingsinstrumenter brukes til å måle endringer i symptomer, i mellommenneskelig adferd, i depressive plager og i angstsymptomer. Endringer i generell livstilfredshet og aspekter av fysisk velvære ble også undersøkt. Parallelt med studiegruppen ble en sammenligningsgruppe behandlet utelukkende med medisiner.
Kilde:
Leitner, A. (2010): Die Effektivität der Integrativen Therapie, s. 257-293 i Handbuch der Integrativen Therapie, Verlag: Springer Berlin Heidelberg

Mennesker i belastende livssituasjoner
Petzold, Hass, Märtens & Steffan (2000) oppsummerer funnene fra en evaluering av 122 behandlingsforløp med Integrativ terapi for 58 terapeuter, og viser til en høy suksessrate ved behandling av mennesker i belastende livssituasjoner. Behandlingsresultatene var stabile eller ytterligere forbedret et halvt år etter avsluttet behandling.
Kilde:
Petzold, H.G., Hass, W., Märtens, M., Steffan, A. (2000). Wirksamkeit Integrativer Therapie in der Praxis – Ergebnisse einer Evaluationsstudie im ambulanten Setting. Integrative Therapie 2/3, 277-355


Posttraumatisk stress og tilpasningsforstyrrelser
Petzold, Wolf, Landgrebe, Josic & Steffan (2000) undersøkte pasienttilfredshet hos pasienter med posttraumatisk stress og tilpasningsforstyrrelser, etter korttidsterapi med integrativterapeutisk tilnærming. De fant en klar reduksjon i stress målt ved SCL-90-R, med sterkest forbedring på depressivitets-aksen. Også generell livstilfredshet var forbedret, særlig innen sosial fungering og opplevd evne til tilstedeværelse.
KIlde:
Petzold, H.G., Wolf, U., Landgrebe, B., Josic, Z., Steffan, A. (2000). Integrative Traumatherapie – Modelle und Konzepte für die Behandlung von Patienten mit „posttraumatischer Belastungsstörung“. I: van der Kolk, B., McFarlane, A., Weisaeth, L.: Traumatic Stress. Paderborn: Junfermann, 445-579.



*) Katamnese = pasientens egen skildring av sykdommen etter sykdommens debut

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Integrativ terapeut er ikke en beskyttet tittel. Forøvrig finnes det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse har egne lover og regler for klientbehandling og etikk.

Eksempel: Medlemmer av Norsk forening for Integrativ terapi som utøver psykoterapi er forpliktet til å bruke sin fagkunnskap på en kompetent og etisk forsvarlig måte, der klientens verdighet, selvaktelse og selvbestemmelse ivaretas. Et krav er dessuten at terapeuter tilknyttet NFIT ikke tar imot og behandler alvorlig psykisk lidelse, med mindre terapeuten også er autorisert helsepersonell med relevant utdanning, alternativt at behandlingen skjer i samarbeid med behandlende helsepersonell.
Terapeutene er også forpliktet til jevnlig veiledning og profesjonell faglig oppdatering (PFO).

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

BEHANDLERLISTEN
Her står alle utøvere oppført med egen profilside med opplysninger om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.

På profilsidene kommer det også frem om den enkelte står registrert i offenlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.
> Søk her: BEHANDLERLISTEN

Tre årig studie
Studiet tas som regel av fagpersoner med ulik erfaringsbakgrunn som har minimum 3 års universitets- eller høgskoleutdanning innen helse- og velferdssektoren, pedagogikk eller tilsvarende. Annen utdanning på dette nivået krever i tillegg realkompetanse fra profesjonelt arbeid med mennesker innen relevante områder. Søkere til studiet bør også ha minst ett års relevant arbeidserfaring innen helse, velferd eller pedagogisk virksomhet, og bør stå i et arbeidsforhold der de kan erfare ervervet kunnskap i direkte arbeid med mennesker.
Fullført del 1 danner grunnlaget for videreutdanning til integrativ terapeut (del 2).
Tredje utdanningsår er en påbygningsdel.

Teraputer i Norge kan ha sin bakgrunn fra utlandet
Integrativ terapi har utviklet seg til å bli en utbredt terapiretning med utdanninger i mange europeiske land. I dag tilbys denne psykoterapiutdanningen som mastergrad ved Donau-Universitetet i Krems, Østerrike (Psychotherapie-Fachspezifikum “Integrative Therapie” – Universität für Weiterbildung Krems (Donau-uni.ac.at), som spesialiseringsforløp for psykologer i Sveits, og som egen psykoterapiutdanning ved Europäische Akademie für Psychosoziale Gesundheit (EAG) i Tyskland.

I noen år var første del av utdanningen i regi av Universitetet i Sørøst-Norge (60 stp) med etterfølgende forløp for å bli psykoterapeut (60 stp).
Pr. 2024 er det ikke et utdanningstilbud i Norge

KURS OG UTDANNING A-Å

BEHANDLERLISTEN brukes for å finne fram til ønsket behandler, terapeut, coach

Her står alle utøvere oppført med egen profilside med opplysninger om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.

> Integrativ terapeuter på BEHANDLERLISTEN

> Søk i hele BEHANDLERLISTEN

• Søk på behandlingsmetode
• Søk på navn
• Søk sted/område
• Søk på problem/plage
• Les resultat som liste eller på kart