Hva er Hydroterapi

I Hydroterapi, eller vannterapi brukes vann på forskjellige måter i behandling. Dette er behandling som lenge har vært ansett for å ha helbredende egenskaper. Idag tilbys noen av metodene av behandlere tilknyttet spa eller kurbad/badested.

Behandlingen baserer seg på at vann er en livsviktig kilde og at alt liv avhenger av vann. Menneskekroppen består av ca. 70 prosent vann, og har kontroll på mange livsviktige funksjoner i kroppen vår. Vannet står for temperaturreguleringen, for transport av mat og avfallsstoffer. Vannet er cellens naturlige miljø og væskebalansen har mye å si for helsen. Blodet vårt har omtrent lik sammensetning som sjøvannet, og menneskets liv vokser frem i et salthav – livmorens fostervæske.

Vann har en komplisert indre struktur som påvirkes av ytre forhold (forurensing) og ulike tilsetninger. Vannet påvirkes og forandres også av elektromagnetiske felt og av kosmiske forhold. De faktorer som påvirker vannet utenfor kroppen kan være med på å påvirke det vannet som finnes i cellene til levende organismer. En spesiell egenskap hos vann er at det kan ta opp mer energi enn mange andre substanser. Vannet anses også av visse, som for eksempel østerrikeren Viktor Schauberger (1885-1985), selv å kunne skape og formidle energi.

Hydroterapi består av en rekke ulike behandlinger:

• Kalde og varme bad
• Stigende og fallende bad, temperaturregulering
• Liggende og sittende bad
• Fotbad
• Undervannsmassasje, med bruk av vannstråle under vann, virvelbad, boblebad el.
• Kullsyre og mineralvann
• Dampbad
• Tilsetningsbad, med produkter i vanntet, som svovel, kaliumpermanganat, olje, havremel, gjørme, hvetekli, urter mv.
• Kompresser og omslag
  
  
• Se også Colon hydroterapi (tarmskylling).

Vannterapi oppstod i Romerriket på 100-tallet, etablert av vannentusiasten Galenos. Han forsøkte seg på ulike former for vannterapi, som blant annet svovelbad, urtebad, gjørmebad og varmdusj.

Kaldtvannskurer ble populært på 1800-tallet, blant annet gjennom østerrikeren Vincent Preissnitz (1799-1851). Hans resept på god helse var; ”Vann, sol og luft – en enkel og sunn levemåte”. Også den tyske pastoren Sebastian Kneipp (1821-1897) understreket hvor viktig det var med frisk luft, solskinn, regelmessig mosjon og ulike kaldtvannsbehandlinger. Kneipp holdt fast ved den gode regelen om at det er bedre å forebygge enn å behandle. I Kneipps kur inngår blant annet barbeinte spaserturer i duggvått gress eller på nysnø, vekselbad (kaldt og varmt vann), og dampbad.

Et kaldt bad fører til at blodet trekker seg bort fra hudoverflaten og styrker immunforsvaret. Den sekundære og varige effekten er oppvarming, hvor blodet sirkulerer og vender tilbake til alle vev og blodkar. Ved et kaldt bad stiger blodtrykket, pulsen slår langsommere og musklene blir fastere. Kalde bad kan brukes til å redusere hevelser og betennelser.

I et varmt bad utvider blodkarene i huden seg, og blodet føres til overflaten. Pulsen slår fortere og magesyresekresjonen avtar. Varme bad anses som velgjørende for mennesker med reumatiske lidelser, og er også godt egnet ved muskelkramper og stølhet. Det varme vannet virker avslappende og oppmykende på hele kroppen.

Hydroterapi brukes blant annet ved:

• Muskelspenninger
• Hevelser og betennelser
• Ulike smertetilstander, støle ledd og ved spenninger i kroppen
• Reumatiske lidelser, leddgikt, slitasjegikt
• Muskelkramper og stølhet
• Buk-, underlivs- og endetarmsbesvær, som hemoroider og forstoppelse
• Trøtte og verkende føtter.
• Hudsykdommer, følsom hud og uren hud
• Hovne slimhinner i luftveiene
• Kløe, eksem og psoriasis
• Rier/veer og fødselssmerter
  
  

Hydroterapi består av en rekke ulike behandlinger:

Kalde og varme bad
Kaldtvannskurer ble populært på 1800-tallet, blant annet gjennom østerrikeren Vincent Preissnitz (1799-1851). Hans resept på god helse var; ”Vann, sol og luft – en enkel og sunn levemåte”. Også den tyske pastoren Sebastian Kneipp (1821-1897) understreket hvor viktig det var med frisk luft, solskinn, regelmessig mosjon og ulike kaldtvannsbehandlinger. Kneipp holdt fast ved den gode regelen om at det er bedre å forebygge enn å behandle. I Kneipps kur inngår blant annet barbeinte spaserturer i duggvått gress eller på nysnø, vekselbad (kaldt og varmt vann), og dampbad.

Et kaldt bad fører til at blodet trekker seg bort fra hudoverflaten og styrker immunforsvaret. Den sekundære og varige effekten er oppvarming, hvor blodet sirkulerer og vender tilbake til alle vev og blodkar. Ved et kaldt bad stiger blodtrykket, pulsen slår langsommere og musklene blir fastere. Kalde bad kan brukes til å redusere hevelser og betennelser. I et varmt bad utvider blodkarene i huden seg, og blodet føres til overflaten. Pulsen slår fortere og magesyresekresjonen avtar. Varme bad anses som velgjørende for mennesker med reumatiske lidelser, og er også godt egnet ved muskelkramper og stølhet. Det varme vannet virker avslappende og oppmykende på hele kroppen.

Stigende og fallende bad
Fallende bad innebærer at temperaturen langsomt og gradvis senkes. Ved et stigende bad, hvor temperaturen vanligvis heves fra 32 grader til ca. 40 grader, økes kroppstemperaturen slik at svetting oppstår. Stigende bad anvendes ved ulike smertetilstander, støle ledd og ved spenninger i kroppen.

Liggende og sittende bad
Ved et helbad medfører vannets trykk på kroppen at buk og brystomfanget minskes med flere centimeter. Dette fører til at det blir vanskeligere å puste inn og enklere å puste ut. Trykket medfører en fortrengning av blodkar i hudoverflaten, noe som leder til en økt belastning for hjertet. Sittende bad er mindre belastende enn liggende bad, og anbefales svake pasienter. Det sittende badet kan enten være varmt eller kalt, eller vekslende mellom begge. Ved et sittende bad er bare hoftene og bekkenet under vann, og det brukes for å behandle buk-, underlivs- og endetarmsbesvær, som hemoroider og forstoppelse.

Fotbad
Fotbad, vanligvis vekselbad (veksler mellom kaldt og varmt vann), anvendes som avslapning for trøtte og verkende føtter. Fotbad kan også bedre blodsirkulasjonen i føttene, samt bidra til en raskere utskillelse av avfallsstoffer.

Undervannsmassasje
Virkningen av et bad kan forsterkes ved at en form for mekanisk behandling gis samtidig. Det kan være undervannsmassasje (kraftig vannstråle under vann), virvelbad (vibratorer som får vannet til å sirkulere) og boblebad (komprimert luft som skaper bobler).

Kullsyre og mineralvann
Mange kururter er bygget opp av mineralkilder. Mineralkildene ble tidligere kalt for syrebrønner fordi man trodde at de inneholdt en hemmelig, livsgivende syre – som senere ble identifisert som kullsyre. Hvis man bader i et kullsyrebad puster man inn kullsyren og åndedrettet stimuleres. Huden påvirkes også, den får en rødlig farge og blodkarene utvides.

Mineralvann har et høyere innhold av salter og gasser enn vanlig vann. Noen typer mineralvann kan anvendes innvortes. Mineralvannet angriper og støter bort syke celler slik at nye og friske celler kan dannes. Ved slimhinnekatarr kan saltene gjøre at slimet løses opp, og helbredelsesprosessen lettes. Saltene har også en rekke andre effekter på kroppen. Salt i høye konsentrasjoner er bakteriedrepende. Gjennom bad i saltholdig vann behandles infeksjonsbaserte hudsykdommer.

Dampbad
Damp renser porene i huden og hjelper kroppen til å utskille skadlige stoffer og slaggprodukter. Et lokalt dampbad kan brukes ved hovne slimhinner i luftveiene og for å rense ansiktsporene. Ulike urter kan tilsettes det varme vannet for å øke effekten.

Tilsetningsbad
Ulike produkter kan løses opp i vannet:

• Svovelbad dreper parasitter og kan ha god effekt på eksem og psoriasis. Følsom hud kan gjenoppbygges gjennom at talgkjertlene åpnes og sekretet kommer ut.
•  Kaliumpermanganatbad anvendes ved hudinfeksjoner.
• Oljebad brukes ved tilstander hvor huden er forandret og uttørket. – Havremel- og tjærebad anvendes ved kløe.
•  Gjørmebad benyttes ved hudsykdommer.
• Hveteklibad anbefales pasienter med hudsykdommer og følsom hud.
•  Urtebad av ulike slag brukes ved en rekke sykdommer, så vel innvortes som utvortes.

Kompresser og omslag
Kompresser og omslag brukes som regel ved en lokal behandling av en kroppsdel, og de kan være varme eller kalde. Kompressene kan også tilføres en urt eller et annet middel på samme måte som ved et varmt eller et kaldt bad. Bassengbehandling av bevegelseshemmede er også mye brukt, og utgjør en stor del av deres rehabilitering. Vektløsheten i vannet gjør det enklere å bevege seg, og det varme vannet har som sagt en avslappende og beroligende virkning.

Noen former for hydroterapi kan også tilpasses for bruk hjemme, og kan bidra til å skape avspenning.

Hydroterapi kan også kombineres med massasje.

Behandling kan foregå som en engansbehandling eller behandling/kur over tid.

Behandlingsforløp kan avtales med behandler.

Det er ingen kjente bivirkninger ved metoden.

Ved uforsiktighet kan skader og sykdom forverres. (Se avsnittet  «Forsiktighetsregler»).

• Akutte betennelser, lokale infeksjoner eller svulster kan forverres av manuelle behandlingsteknikker.
• Urter kan forstyrre opptak av legemidler.
  
  
• Oppsøk kvalifisert behandler.
• Ta kontakt med din behandler ved behov etter en konsultasjon.
• Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og studier tilsier at metoden kan være til hjelp.

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Hydroterapeut, spabehandler er ikke en beskyttet tittel. Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offentlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.
> Søk her: Behandler.no

Kurs og utdanning inne Spa behandling og kroppsterapi.

(På behandlerens profilside kommer det fram hva slags bakgrunn vedkommende har).

> Kurs og utdanning

Behandlerlisten på Behandler.no brukes for å finne fram til ønsket behandler, terapeut, coach.

Her står alle utøvere oppført med egen profilside med opplysninger om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på Behandler.no