Hva er Elektroterapi

Ved Elektroterapi påvirker man kroppens funksjoner med elektrisitet. Behandlingen skjer for eksempel ved at et elektrisk apparat med elektroder blir plassert på triggerpunkter for å stimulere musklene til å arbeide. Ved behandling med elektroterapi er det altså ikke hjernen, men apparatet som sender ut impulsene.

De elektriske impulsene sendes til musklenes nervetråder og fremkaller en rytmisk veksling mellom sammentrekning og avslapning, noe som fungerer som en kraftig mosjon. Musklenes aktivitet optimaliseres fordi blodårene utvider seg og blodsirkulasjonen økes. Som et resultat av dette sies både styrke og utholdenhet å bedres, samtidig som det skal sette fart på fettforbrenningen i kroppen.

Innen elektroterapi finnes det flere forskjellige metoder som har ulike frekvenser, bølgelengder og effekter.

De tre vanligste metodene er:

• Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS)
• Behandling med interferensstrøm (IFC)
• Galvanisk stimulering (GS)
  
  
• Elmedistrål-apparatet ble oppfunnet på begynnelsen av 1970-årene av den dansk sivilingeniøren Henning Rosengart.

Bruk av elektroterapi eller elektrisk stimulering av smerte eller skadede kroppsdeler er basert på gammel kunnskap og omtalt allerede i antikken.

Gjennom årenes løp har det vært ulike tilnærminger. Mot slutten av 1700-tallet ble begrepet galvanistisk elektrisitet etablert, i forbindelse med at italienske professor Luigi Galvani oppdaget virkningen mellom metall og væske. Samtidig påviste han at muskler påvirkes av elektrisitet. På bakgrun av dette ble det første elektriske batteri – Voltas stapel, oppfunnet av italienske Alessandro Volta.

På 1800-tallet kom de første maskinene som påsto å gi smertelindring i forbindelse med tannpleie og operative inngrep. Men det var først på 1940-tallet man fikk de første rapportene på elektroterapi, særlig i forbindelse med smertebehandling. Med legemiddelindustriens frammasj lå dette arbeiedet brakk noen år, men i vår tid har man igjen fått øynene opp for behandlingen, med forskning og utvikling av ny apparater som et resultat av dette.

Elektroterapi brukes ofte som et supplement til annen behandling, blant annet massasje. Kombinert med massasje kan elektroterapi være en effektiv behandling mot muskelsmerter ettersom man stimulerer kroppens produksjon av endorfiner, som er kroppens eget smertestillende middel.

Behandlingsmetoden brukes også for å trene opp igjen muskler uten å belaste svake ledd eller svak muskulatur. Dette foregår ved at de eletriske apparatene etterligner de impulsene som hjernen vår sender ut ved normal trening/bevegelse for å trekke sammen muskler.

Elektroterapi kan også bidra til å fjerne avfallsstoffer og melkesyre. Hver gang man bruker kroppen skjer det en forbrenning i de musklene som er aktive, og både avfallsstoffer og melkesyre utskilles. Muskelproblemer oppstår når det produseres mer melkesyre og avfallsstoffer enn blodet klarer å fjerne. ”Overskuddet” blir lagret i musklene og gjør at musklene får mindre plass å bevege seg på. Muskelen blir hard og hvis man trykker på nervebanene vil man oppleve både ømhet og smerte. Det blir også vanskeligere for blodet å trenge gjennom de harde og spente musklene.

Muskulære problemer kan lede til spenningshodepine som igjen har en rekke negative konsekvenser. Utøvere hevder at elektroterapi kan være med på å bryte denne ”onde sirkelen”.

Elektroterapi brukes ved problemer som:

• Tennisalbue
• Seneskader
• Isjassmerter
• Muskel- og fiberskader
• Urininkontinens
• Spenningshodepine
• Belastningsskader
• Svak bekkenbunnsmuskulatur (spesielt etter fødsel)

– TENS har blitt brukt i behandling av akutte, subakutte eller kroniske korsryggsmerter.

– Elektroterapi er også mye brukt etter operasjoner, ved forkalkninger, betennelser og ved muskel- og skjelettproblemer.

– Metoden sies å fremskynder helbredelsesprosessen og virke smertedempende.

Elektrisiteten kan påføres direkte på kroppen, eller ved at man plasserer kroppsdelen som skal behandles i et elektromagnetisk felt. Elektrodene kan plasseres på forskjellige steder på kroppen, rett på eller rundt det smertefulle området, på nervene tilknyttet smerteområdet, eller på motsatt side av kroppen.

Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS)
Et TENS apparat består av en eller flere elektriske generatorer, et batteri og et sett med elektroder. Apparatene er små og kan programmeres til å sende ut elektriske impulser med varierende frekvens, styrke og varighet.

Høyfrekvent stimulering, også kalt konvensjonell stimulering, er den vanligste og mest brukte metoden, og kroppen tåler denne form for spenning i flere timer. Slik smertelindring vil imidlertid ofte bare vare en kort stund.

Lavfrekvent stimulering, også kalt «akupunkturlignende stimulering» er en litt mer ubehagelig behandling, og benyttes derfor ikke mer enn i 20-30 minutter om gangen. Fordelen med den lavfrekvente stimuleringen er at denne behandlingen gir en mer varig smertelindring.

Elektrodene plasseres på huden, enten på eller i nærheten av smerteområdet. Apparatet som benyttes under behandlingen er ikke større enn en sigarettpakke, og er batteridrevet. Enkelte apparater er utstyrt med en omformer, slik at de også kan kobles til en stikkontakt. Det anvendelige apparatet kan festes til kroppen eller klærne, og kan eventuelt brukes mens man gjør andre ting. Apparatet blir i mange tilfeller brukt på behandlingssteder/klinikker, men kan også brukes hjemme på egenhånd. Intensiteten på apparatet kan justeres, og på enkelte kan man også velge mellom høyfrekvent og lavfrekvent stimulering.

Personer med pacemaker bør unngå å plassere elektroder over hjertet eller over ledningene til pacemakeren. Det anbefales også at man unngår å plassere elektroder på områder med infeksjon, på føflekker og over strupen.
TENS kan brukes flere ganger daglig i noen uker.

Behandling med interferensstrøm (IFC)
Behandling med interferensstrøm (IFC) er en dypere form for transkutan nervestimulering (TENS). Her blir høyfrekvente bølger med strøm (4000 Hz) avpasset med elektriske signaler fra et TENS apparat. Denne høyfrekvente bølgen trenger dypere ned i huden enn vanlig TENS. Bølgen av strøm avdempes i huden, noe som gir en TENS-lignende stimuli dypt under huden. Enkelte mener at behandling med IFC apparater kan være gunstig for personer hvor TENS ikke synes å ha særlig effekt. Behandling med IFC er imidlertid dyrere enn tilsvarende behandling med TENS.

Galvanisk stimulering (GS)
Galvanisk stimulering brukes i behandlingen av akutte vevskader med blødninger eller hevelser. I motsetning til den transkutane nervestimuleringen (TENS) og interferrens (IFC) som tilfører vekselstrøm, tilfører den galvaniske stimuleringen likestrøm, og lager et elektrisk felt over det området som skal behandles. Den positive elektroden (polen) som plasseres ved smerteområdet har en kjølende effekt, og gjør at blodsirkulasjonen reduseres, og hevelsen går ned. Den negative elektroden gir en varmende følelse, noe som igjen fører til økt blodsirkulasjon.

Et stort antall celler påvirkes av elektrisiteten, blant annet vevsceller, hvite blodlegemer, ledd, benstruktur m.m. Det hevdes at stimulering av disse cellene legger forholdene til rette for å helbrede vevskader.

Elektroterapi, særlig i form av TENS, blir mer og mer vanlig for å behandle ulike smerter. I tillegg til TENS er også ultralyd, laser og andre elektriske apparater i bruk.

De ulike apparatene vil ha varierende effekter fordi hver vevstype reagerer forskjellig på de elektriske impulsene. Ultralyd påvirker for eksempel små områder som sener og leddbånd, men har ingen effekt på musklene. For muskler må man ty til pulserende kortbølger for å oppnå en terapeutisk effekt. For en effektiv behandling med elektroterapi er det derfor viktig å kunne kartlegging av skaden (forstuelse, brudd, blodutredelse osv) og stadiet som skaden er i (akutt, rehabilitering osv).

Det er ulik praksis avhengig av diagnose, almentilstand og og hvilket apparat som benyttes.

Behandlingen varer alt fra 15-30 minutter avhengig av hva man behandles for.

Behandling skal normalt ikke være smertefull.
Bivirkninger forekommer sjelden, men noen kan oppleve allergiske reaksjoner på huden under elektrodene, samt smerter og blåmerker som følge av elektrisiteten.

Personer med pacemaker bør unngå å plassere elektroder over hjertet eller over ledningene til pacemakeren.

Det anbefales også at man unngår å plassere elektroder på områder med infeksjon, på føflekker og over strupen.

• Oppsøk kvalifisert behandler.
• Ta kontakt med din behandler ved behov etter en konsultasjon.
• Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og studier tilsier at metoden kan være til hjelp.

Det er omstridt hvor effektiv behandlingsformen er, men de mest positive forskningsrapportene har vist at TENS kan redusere smerter ved akutte skader i opptil 65 % av tilfellene.

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Elektroterapeut er ikke en beskyttet tittel. Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offentlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.
> Søk her: Behandler.no

Utøvere av elektroterapi har ulik bakgrunn (se behandlerprofil til den enkelt behandler).
Utdanning foregår ofte som en opplæring av apparatet for behandlere.
> Kurs og utdanning

Behandlerlistn på Behandler.no brukes for å finne fram til ønsket behandler, terapeut, coach.

Her står alle utøvere oppført med egen profilside med informasjon om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på Behandler.no