Hva er Identitetsterapi

Identitetsterapi har som mål å gi klienten mulighet til å oppleve dypere nivåer av seg selv. Negative holdninger og adferd bearbeides, og erstattes av positive. Metoden ble utformet av den amerikanske psykiateren Daniel Harold Casriel og ble introdusert i Europa på 1970-tallet.

Et sentralt begrep innen identitetsterapi er såkalt ”bonding”, eller «binding», en fysisk og følelsesmessig nærhet. Bonding og følelsesmessig åpenhet er en forutsetning for å kunne bearbeide negative holdninger og destruktiv oppførsel.

Utgangspunktet i identitetsterapi er følgende:
Hvis barnets grunnleggende behov ikke blir tilfredsstilt under barndommen kommer dette til å styre det voksne livet. Det kan føre til at man får negative holdninger til seg selv, som for eksempel;
”Jeg er ikke god nok”, ”Jeg fortjener ikke kjærlighet” osv.

Identitetsterapi er en slags innlæringsprosess – Ut med smerten, inn med glede og kjærlighet!
Man arbeider med de positive motsatsene til de negative oppfatningene, som skal bidra til å styrke jeg’et.

Den amerikanske psykiateren Daniel Harold Casriel (1924 – 1983) utviklet metoden. På slutten av 1970-tallet begynte Casriel å undervise i sin metode ved flere europeiske sentre.

Den tyske psykiateren Dr. Walther H. Lechler ble en av elevene hans og brukte senere ideene i utviklingen av Herrenalb-modellen, psykoterapi som ble brukt ved sykehuset med samme navn i Sør-Tyskland.

En annen elev var den danske psykoanalytiker og Osho mystiker, Shanti Kristian Dahl-Madsen. Han innlemmet den nye identitetsprosessen i en tilnærming til åndelighet som han kalte «åndelig hedonisme».

Casriels metode for gruppepsykoterapi opprettholdes i dag gjennom International Society of Bonding Psychotherapy, som har medlemmer i åtte europeiske byer, samt Nord- og Sør-Amerika.

Når det snakkes om holdninger innenfor identitetsterapi, finnes det to identitetstyper som formes allerede i barndommen.

• Den ene typen aksepterer smerte for å få nærhet, og er veldig avhengig av andre.
• Den andre typen, avviseren, er selvsikker og uavhengig av andre. Avviseren holder ofte igjen sin lengsel etter nærhet og kjærlighet, for han/hun er redd for å miste sin identitet.
  
  Metoden brukes i hovesak ved:
  Ubearbeidede følelser fra barndommen
• Negative holdninger og adferd
• Sinne og følelse av smerte

Basert på sin teori om bonding/binding, mente Casriel at symptomer på bindingstanker kan være:

• Sykdom
• Tretthet
• Depresjon
• Stivhet
• Isolasjon
• Rusmiddelmisbruk
• Gambling
• Sexavhengighet

Identitetsterapi gjøres i grupper, og to viktige grunnprinsipper er:

1. Det er nødvendig for mennesket å leve i nær fysisk kontakt med andre.

2. Det er nødvendig for menneskets psykiske helse at man erkjenner sine følelser og gir uttrykk for dem.

Opphavsmannen Casriel snakker om fem grunnfølelser:

• Redsel
• Vrede
• Smerte
• Kjærlighet
• Glede
  
  Å gi uttrykk for disse følelsene inngår i gruppeøvelsene. Identitetsterapi har også blitt omtalt som en form for ”skrikterapi”. Skriket, som ofte er forløsende, blir sett på som en renselse, og er en måte å senke pasientens forsvar på.

Noen grunnprinsipper man jobber med i identitetsterapi:
1. Jeg finnes.
2. Jeg trengs.
3. Jeg har rett till kjærlighet, jeg har rett til å være til.
4. Jeg er ansvarlig for meg selv og mine behov.

Gruppeterapien kan inkluderer en økt på gulvmatter å hjelpe pasienter til å uttrykke sinne og følelse av smerte.

Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av hvor omfattende problemet er.
En gruppe kan pågå over et visst tidsrom.
Behandlingsforløp kan avtales med behandler – identitetsterapeut

Det er ingen kjente bivirkninger ved metoden.
Bearbeiding av traumer kan gi følelsesmessig sterke reaksjoner.

• Oppsøk kvalifisert behandler.
• Ta kontakt med din behandler ved behov etter en konsultasjon.
• Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og studier  tilsier at metoden kan være til hjelp.

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Identitetsterapeut er ikke en beskyttet tittel. Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offenlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.

> Finn behandler – identitetsterapeut

> Søk i behandlerlisten: Behandler.no

Det finnes ikke et pernament tilbud om utdannelse til Identitetsterapeut i Norge. Deler av metoden og tankegodset kan inngå i annen utdannelse innen psykoterapi:
Psykisk hele og psykoterapi

I Europa og USA finnes det organiserte utøvere som opprettholder metoden.

> KURS OG UTDANNING

Behandlerlisten på Behandler.no brukes for å finne fram til ønsket behandler, terapeut, coach.

Her står alle utøvere oppført med egen profilside med opplysninger om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.

Finn identitetsterapeut

Finn behandler på Behandler.no