Hva er Magnetterapi

I magnetterapi blir pasienten plassert i et magnetfelt, hvor styrken og frekvensen reguleres etter hvilke problemer og behov pasienten har. Magnetterapi skal øke tilførselen av blod til karene og forbedre kroppens nerveutvikling. Behandling brukes også for å justere kroppen, fysisk.

Det finnes ulike varianter av magnetbehandling – apparater, tromler, magnetiske blokker, som kan bygges inn i behandlingsbenker eller stoler. I senere tid brukes også magneter av leger i behandling av barn med skoliose, skjev ryggrad, for å forlenge ryggraden.

I tillegg finnes det ulike produkter som ofte brukes i engenbehandling, som for eksempel små terapimagneter, magnetbandasjer, magneter i smykker, magnetarmbånd, innlegssåler mv.

Magnetfeltterapi / Magnetterapi
Behandling med store magneter kalles gjerne Magnetfeltterapi, og foregår som regel hos en behandler. Enklere former for magnetterapi, som magnetarmbånd mv. foregår ofte som egenbehandling eller i samråd med behandler.

Magnetterapi søker å forsterke det normale jordmagnetiske miljøet, og via det påvirkes den elektromagnetiske tilstanden i kroppsvæskene, og cellenes aktivitet øker. Magnetfelt påvirker en rekke biologiske fenomen hos mennesker, dyr, planter og mikroorganismer. En teori er at det elektromagnetiske feltet fungerer som en vekststimulerende faktor. Magnetterapi sies å øke all molekylvibrasjon slik at de kjemiske forløpene i kroppen påskyndes.

Det finnes to hovedforklaringer til hvordan magnetfelt påvirker levende celler:

1. Permeabiliteten i cellemembranen øker. Det vil si at cellene får en forbedret tilførsel av syre og næring, samt raskere borttransportering av slaggstoffer.

2. Tyminet i cellekjernenes DNA påskyndes, og det genetiske materialet påvirkes. Sterke magnetfelt kan gi misdannelser hos mindre dyr og en degenerasjon av celler eller bakteriekulturer.

I magnetfeltterapien tillegges den såkalte Schumann-frekvensen positiv betydning – jordens elektromagnetiske egenfrekvens. Den varierer mellom ca. 8-12 hertz, avhengig av om man er ved ekvator eller ved polene. I Norge hevdes den å ligge på 9-10 hertz, og det er dette feltet man først og fremst etterligner i magnetfeltterapien. Terapitromlene bruker pulserende likestrøm og har fast innstilte nord- og sydpoler, noe som har vist seg å ha en gunstig virkning på kroppen. Kroppen vår er nemlig også polarisert med overkroppen som nordpol og underkroppen som sydpol.

Magnetfelter som skapes ved vekselstrøm fra elektrisitetsnettet avgir derimot en høyere frekvens (50 hertz) samtidig som nord- og sydpol skifter i takt med frekvensen. Forskning indikerer at dette villeder kroppen og skaper et elektromagnetisk stress på kroppens organer.

Allerede for flere tusen år siden ble magnetiske steiner brukt som medisin og lagt på smertefulle områder på kroppen. I Egypt og i Kina var dette en utbredt behandlingsform i oldtiden. Den greske legen Plinius (40 e. Kr.) behandlet blærelidelser, kvinnesykdommer og vanskelige sår med magnetsteiner.
Paracelsus (1493-1541) sies å være den første kjente personen som foreslo at magneter skulle brukes ved behandling av ulike sykdommer.

Franz Anton Mesmer var talsmann for magneter som behandlingsmetode på 1700-tallet. Han benyttet seg først av magnetiske jernstenger i sin behandling av sykdommer, men fant etter hvert ut at han kunne oppnå samme effekt ved å bruke hendene. En fransk vitenskapelig kommisjon på 1780-tallet konkluderte imidlertid med at Mesmers teori om «animalsk magnetisme» manglet vitenskapelig grunnlag.

Etter Mesmer tok det en tid før noen gjenopptok forskningen på magnetenes terapeutiske virkning, men i dag brukes magnetterapi i bl.a. Kina, Japan, Sovjet, USA og Tyskland.

Lakhovsky-ringen er oppkalt etter Georges Lakhovsky, ble aktuell i Paris på 1930-talet. Ringen er en isolert ledningstråd som knytes rund den syke kroppsdelen.

Romforskningen førte til at både amerikanerne og russerne på 1960- og 1970-tallet bevilget store ressurser til magnetfeltforskning. Det ble oppdaget at astronautene ble syke da de kom ut i rommet, noe forskerne mente kunne skyldes at de ikke lengre hadde jordens beskyttende magnetfelt rundt seg. Russiske og amerikanske forskere var de første til å konstruere magnetfeltterapiapparater til behandling av sykdom. Ivan Troeng, en svensk ingeniør som lærte magnetfeltterapi i Russland, konstruerte etterhvert sine egne magnetfeltterapitromler. I dag produseres norsk utstyr basert på Troengs ideer.

I senere tid (2017) har magneter blitt brukt i behandling av barn med skoliose, skjev ryggrad. Ved Oslo universitetssykehus har legene begynt å forlenge ryggrader med magneter.

Magnetterapi/Magnetfeltterapi brukes blant annet ved:

– Kroniske ledd- og ryggsmerter
– Revmatiske sykdommer
– Karpaltunnelsyndrom
– Benbrudd
– Nakkestivhet
– Muskelstivhet
– Hoftesmerter
– Brystsmerter

– Parkinsons sykdom
– Schizofreni
– Tvangslidelser (OCD)
– Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD)
– Epilepsi
– Inkontinens
– Kreft

– Hudallergi
– Brannsår
– Allmenn utmattelse
– Betennelser
– Forstyrrelse i blodsirkulasjonen
– Lavt/høyt blodtrykk
– Overgangsforstyrrelser
– Menstruasjonplager
– Bensår og fantomsmerter

– Angst
– Migrene
– Søvnløshet
– Hodepine
– Svimmelhet
– Smerter og stress
– Forstoppelse
– Kramper
– Impotens

– Behandling av barn med skoliose, skjev ryggrad, for å forlenge ryggraden.

I magnetfeltterapi og magnetterapi brukes forskjellige apparater og gjenstander for å oppnå et magnetfelt av bestemte styrker og frekvenser.

Behandling med store magneter kalles gjerne Magnetfeltterapi. Under slik behandling ligger klienten inne i en magnettrommel, dvs. store ringer bestående av ledningstråd som omslutter pasienten og behandlingsbenken. På Magnettrommelen kan behandleren regulere styrken og frekvensen på magnetfeltet, avhengig av klientens problem eller diagnose.

Det finnes også store magnetiske blokker med store og sterke magnetfelt, som kan bygges inn i behandlingsbenker eller stoler.

På markedet finnes også små magneter festet på smykker eller armbånd som bæres på kroppen, permanente magneter innsydd i plastlommer som skal bæres på kroppen, som plastres på trykkømfintlige punkter i muskulaturen, magnetbandasje og magentsåler, liggeunderlag, magnetplaster er andre eksempler på magnetbehandling som gjerne brukes i egenbehandling.

Etter behandling med magnetfeltterapi/magnetterapi kan man føle seg trøtt, og man kan også merke at stive muskler i kroppen har myknet opp.

I behandlingsfasen kan man oppleve at tidligere sykdommer og symptomer blusser opp. Man kan på mange måter si at man må gjennomgå alle sykdommens faser bakfra for å oppnå et godt resultat, og derfor kan tidligere helseproblemer komme midlertidig tilbake.

I behandling av barn med skliose (skjev ryggrad), har magnetstaver blitt operert inn i ryggraden. Over tid kommer pasient til behandler og ryggraden blir strukket ved hjelp av magnetbehandling.

Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av omfang av problem, hvor lenge tilstanden eller plagen har eksistert.
Behandling med magnetterapi/magnetfeltterapi foregår ofte annenhver dag i 1-2 uker, og allerede etter 2-4 behandlinger bør man merke reaksjoner og forandringer i kroppen.
Behandlingsforløp kan avtales med behandler.

Man kan oppleve at tidligere helseproblemer kan komme midlertidig tilbake.
Noen har rappoertert å føle seg trøtt og samtidig merke at stive muskler i kroppen har myknet opp.
Forøvrig er det uvisst om påvirkning fra magnetene kan gi bivirkninger.

– Gravide bør ikke få magnetterapi i de første svangerskapsmånedene, og etter det eventuelt kun med lav intensitet, i samråd med lege.
– Personer med epilepsi skal kun behandles i samråd med lege.
– Personer med innoperert pacemaker, eller folk med tarmblødninger skal ikke behandles med magnetterapi.

– Oppsøk kvalifisert behandler.
– Ta kontakt med din behandler ved behov etter en konsultasjon.
– Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og en rekke studier tilsier at metoden kan være til hjelp. Imidlertid finnes det foreløpig ikke dokumentasjon som bekrefter effekt.
Resultater av studier har vist mulig effekt ved smerter ved slitasjegikt og leddgikt.

I følge utøvere påvirker behandling med magnetfelt levende celler og styrker det elektriske potensialet over cellemembranen. Det pekes på at forskning har vist at blodårene utvides og gir økt opptak av oksygen og mer effektiv utskillelse av avfallsstoffer, noe som blant annet fører til reduserte avleiringer av kolesterol og kalk i blodkarene. Det hevdes at ved behandling stabiliseres enzymaktivitet og hormonproduksjon og syre-/basebalansen i kroppen bedres.

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Magnetterapeut er ikke en beskyttet tittel. Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offenlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.
> Søk her: behandler.no

Magnetterapi og magnetfeltterapi utøves helst av behandlere eller helsepersonell som har opplæring i apparater og produkter innen magnetterapi eller magnetfeltterapi.

Behandleroversikten behandler.no brukes for å finne fram til kvalifisert behandler og veileder. Her står alle utøvere oppført med egen informasjonside om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på behandler.no