Hva er Identitetsterapi

Identitetsterapi er en form for psykoterapi, gruppeterapi. Det handler om å bearbeide negative holdninger, adferd og i stedet etablere positive motsatser. Metoden er også omtalt som «skrikterapi».

Tekst: Unni Nordbrenden

Foto:Shutterstock. FINN BEHANDLER - Behandler.no

Identitetsterapi har som mål å gi klienten mulighet til å oppleve dypere nivåer av seg selv. Negative holdninger og adferd bearbeides, og erstattes av positive. Metoden ble utformet av den amerikanske psykiateren Daniel Harold Casriel og ble introdusert i Europa på 1970-tallet.

Et sentralt begrep innen identitetsterapi er såkalt ”bonding”, eller «binding», en fysisk og følelsesmessig nærhet. Bonding og følelsesmessig åpenhet er en forutsetning for å kunne bearbeide negative holdninger og destruktiv oppførsel.

Utgangspunktet i identitetsterapi er følgende:
Hvis barnets grunnleggende behov ikke blir tilfredsstilt under barndommen kommer dette til å styre det voksne livet. Det kan føre til at man får negative holdninger til seg selv, som for eksempel;
”Jeg er ikke god nok”, ”Jeg fortjener ikke kjærlighet” osv.

Identitetsterapi er en slags innlæringsprosess – Ut med smerten, inn med glede og kjærlighet!
Man arbeider med de positive motsatsene til de negative oppfatningene, som skal bidra til å styrke jeg’et.

Den amerikanske psykiateren Daniel Harold Casriel (1924 – 1983) utviklet metoden. På slutten av 1970-tallet begynte Casriel å undervise i sin metode ved flere europeiske sentre.

Den tyske psykiateren Dr. Walther H. Lechler ble en av elevene hans og brukte senere ideene i utviklingen av Herrenalb-modellen, psykoterapi som ble brukt ved sykehuset med samme navn i Sør-Tyskland.

En annen elev var den danske psykoanalytiker og Osho mystiker, Shanti Kristian Dahl-Madsen. Han innlemmet den nye identitetsprosessen i en tilnærming til åndelighet som han kalte «åndelig hedonisme».

Casriels metode for gruppepsykoterapi opprettholdes i dag gjennom International Society of Bonding Psychotherapy, som har medlemmer i åtte europeiske byer, samt Nord- og Sør-Amerika.

Når det snakkes om holdninger innenfor identitetsterapi, finnes det to identitetstyper som formes allerede i barndommen.

  • Den ene typen aksepterer smerte for å få nærhet, og er veldig avhengig av andre.
  • Den andre typen, avviseren, er selvsikker og uavhengig av andre. Avviseren holder ofte igjen sin lengsel etter nærhet og kjærlighet, for han/hun er redd for å miste sin identitet.

    Metoden brukes i hovesak ved:

    Ubearbeidede følelser fra barndommen
  • Negative holdninger og adferd
  • Sinne og følelse av smerte

Basert på sin teori om bonding/binding, mente Casriel at symptomer på bindingstanker kan være:

  • Sykdom
  • Tretthet
  • Depresjon
  • Stivhet
  • Isolasjon
  • Rusmiddelmisbruk
  • Gambling
  • Sexavhengighet

Identitetsterapi gjøres i grupper, og to viktige grunnprinsipper er:

1. Det er nødvendig for mennesket å leve i nær fysisk kontakt med andre.

2. Det er nødvendig for menneskets psykiske helse at man erkjenner sine følelser og gir uttrykk for dem.

Opphavsmannen Casriel snakker om fem grunnfølelser:

  • Redsel
  • Vrede
  • Smerte
  • Kjærlighet
  • Glede

    Å gi uttrykk for disse følelsene inngår i gruppeøvelsene. Identitetsterapi har også blitt omtalt som en form for ”skrikterapi”. Skriket, som ofte er forløsende, blir sett på som en renselse, og er en måte å senke pasientens forsvar på.

Noen grunnprinsipper man jobber med i identitetsterapi:
1. Jeg finnes.
2. Jeg trengs.
3. Jeg har rett till kjærlighet, jeg har rett til å være til.
4. Jeg er ansvarlig for meg selv og mine behov.

Gruppeterapien kan inkluderer en økt på gulvmatter å hjelpe pasienter til å uttrykke sinne og følelse av smerte.

Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av hvor omfattende problemet er.
En gruppe kan pågå over et visst tidsrom.
Behandlingsforløp kan avtales med behandler – identitetsterapeut

Det er ingen kjente bivirkninger ved metoden.
Bearbeiding av traumer kan gi følelsesmessig sterke reaksjoner.

  • Oppsøk kvalifisert behandler.
  • Ta kontakt med din behandler ved behov etter en konsultasjon.
  • Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og studier  tilsier at metoden kan være til hjelp.

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Identitetsterapeut er ikke en beskyttet tittel. Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offenlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.

> Finn behandler – identitetsterapeut

> Søk i behandlerlisten: Behandler.no

Det finnes ikke et pernament tilbud om utdannelse til Identitetsterapeut i Norge. Deler av metoden og tankegodset kan inngå i annen utdannelse innen psykoterapi:
Psykisk hele og psykoterapi

I Europa og USA finnes det organiserte utøvere som opprettholder metoden.

> KURS OG UTDANNING

Behandlerlisten på Behandler.no brukes for å finne fram til ønsket behandler, terapeut, coach.

Her står alle utøvere oppført med egen profilside med opplysninger om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.

Finn identitetsterapeut

Finn behandler på Behandler.no

Aktuelle behandlere

Søk i hele behandleroversikten

Busy woman working with her laptop

Motta nyhetsbrev fra Behandler.no

  • Om behandlingsmetoder
  • Artikler om helhetlig helse
  • Finn behandler

Meld deg på nyhetsbrev!

HELHETLIG HELSE
Siste nytt – Få gode tilbud

Se etter en epost med bekreftelse i din innboks eller i søppelfilteret.