Psykodrama i helsevesenet

Bokprosessen

Da Marian van der Meijde flyttet fra Nederland til Norge i 1982 måtte hun lære seg språket for å få innpass. Som fysioterapeut og senere samtaleterapeut lærte hun seg også fagspråket i helsevesenet.

– Men helsevesenet kjente ikke fagspråket mitt som psykodramaterapeut, noe som gjorde det vanskelig å få innpass og aksept. Gjennom foredrag og samarbeid gikk det seg til, men kolleger kommer og går, og informasjon måtte gjentas.

– Muntlig informasjon er flyktig, og ideen om boken, som skulle sikre mer varig kunnskapsoverføring ble sådd, støttet av positiv respons fra kolleger og pasienter. Mitt mål har vært å skrive en lettlest fagbok. Derfor har jeg brukt mange praktiske eksempler knyttet til teori.

– Og ja, det har tatt tid, noen år, før det ble bok. De siste tre årene har jeg fått faglig og redaksjonell veiledning av professor i Rus og psykisk helse Bengt Eirik Karlsson. Det har vært gull verd.

– Og de etablerte forlagene satt ikke og ventet på meg. Det ble selvutgivelse på eget forlag, og foreløpig kan boken kun *kjøpes hos meg. Men jeg er lykkelig som liten, og stolt av boka.

Bokens tittel «Der følelser får spillerom» understreker et sentralt poeng: Psykodrama gir rom for et bredt følelsesmessig uttrykk – i kontrast til behandling som ofte demper eller regulerer følelseslivet. Boken viser tydelig hvordan følelser kan utfolde seg i psykodramaprosesser.

Den gir innsikt i psykodrama i praksis i spesialisthelsetjenesten. Vi kan lese beskrivelse av ulike sider ved behandling, som for eksempel – hvem psykodrama kan passe for, hvilke faktorer er viktig i relasjoner, hvordan møter terapeuten pasienter. Forfatter og terapeut van der Meijde sammenligner ulike terapeutiske metoder med psykodrama og er opptatt av brukermedvirkning.

Teorien til psykodrama blir belyst gjennom mange praktiske eksempler fra både kartlegging, individuell behandling og gruppeterapi. Tre tidligere pasienter bidrar med sin behandlingshistorie.

En viktig bok

I tillegg til å gi faglig og redaksjonell veiledning, har professor Bengt Karlsson skrevet forord til boken. Han sier blant annet:

«Boken du nå holder i hendene, er en viktig bok. Den tar for seg en lang og viktig tradisjon i psykisk helsefeltet: Psykodrama. En tradisjon som har hatt en sterk innflytelse på andre tradisjoner og terapeutiske tilnærminger – og ikke minst – som en vennligsinnet kritikk og et håpefullt alternativ til tradisjonell medisinsk psykiatri og dennes behandlingsformer.

Boken er svært viktig i lys av at psykodramatradisjonen nesten er utradert i psykisk helsevern i Norge. Vårt psykiske helsevern har som hovedtilnærming og tilbud – bruk av medikamenter og såkalte evidensbaserte terapier.»

Helse og politikk

Marian van der Meijde reflekterer over sin faglige fartstid i spesialisthelsetjenesten, og opplevelser av fagligadministrative endringene i de årene hun var ansatt. Da hun startet i jobben ved DPS Skien i 2003 var vi i en periode der myndighetene baserte seg på Stortingsmelding nr. 25 (1996-1997) «Åpenhet og helhet» og stortingsproposisjon nr. 63/1997-1998) «Om opptrappingsplan for psykisk helse» 1999-2006.

– Opptrappingsplanen inviterte til å tenke nye løsninger og ga rom for spennende prosjekter, mange faglige diskusjoner og åpne holdninger. I denne konteksten har jeg følt meg berettiget til å til å fremme psykodrama som et godt supplement til annen behandling.

– Men, parallelt med utbygging av kommunehelsetjenesten har spesialisthelsetjenesten etter føringer fra helsemyndighetene snevret inn sitt innsatsområde. Det ble innstramninger i henhold til det terapeutiske mangfoldet når det gjelder type terapeuter og metodiske tilnærminger.

Omdiskuterte New Public Management (NPM) ble innført i offentlig helsevesen, hvilket innebærer bruk av styringsprinsipper fra privat sektor. Hensikten var «å øke kvaliteten og effektiviteten i helsetjenesten».

– Det ble tidligere sagt at det var verdifullt å ha en tverrfaglig bredde i et behandlingsteam. De siste tiårene har «annet helsepersonell» gradvis blitt erstattet av leger og psykologer, slik at tverrfagligheten nå har blitt mindre, ifølge Marian van der Meijde.

Veien videre

Marian van der Meijde ønsker å bygge bro mellom ulike tilnærminger.
Til tross for bekymring for standardisering, kortere behandlingstid og ensrettet behandling innen det offentlige helsetilbudet for psykisk helsevern – hun kunne ønske seg å sette opp forskningsprosjekt hvor en ser på pasientens mestringsstrategier før og etter gruppebehandling med psykodrama sammenlignet med kognitiv terapi. Helst med et longitinuell perspektiv.

– Pasienter trenger et allsidig behandlingstilbud. Boken er et vitnesbyrd for at psykodrama, en kreativ metode har en klar terapeutisk verdi, og er et godt supplement og behandlingsalternativ.

– I det offentlige etterlyses forskningsresultater, samtidig som det, etter min opplevelse er liten interesse i å støtte forskning når det gjelder kreative metoder generelt, om det er psykodrama, kunstterapi og lignende behandlingsformer.

– Aller helst hadde jeg ønsket å ha en gruppe for de såkalte løvetannbarna – de som har opplevd barndomstraumer og stort sett har klart seg bra, men sliter med senfølger. Disse pasientene er ikke definert av en enkel diagnose, men kommer ofte til behandling med problemer som kan tilbakeføres til deres turbulente oppvekst. De har i fagmiljøet fått en ikke-eksisterende, men faglig anvendt diagnose: kompleks PTSD.