Personer i gruppediskusjon på kontor

Psykodrama i helsevesenet

Marian van der Meijde har brukt psykodrama som terapeutisk metode ved et distriktspsykiatrisk senter gjennom en årrekke. Hun har utdanning innen kropp og psykisk helse, psykodrama og kognitiv terapi og ønsker å bygge bro mellom ulike tilnærminger.

Hennes arbeid i det norske helsevesenet har vakt interesse, både blant kolleger og pasienter. Det har gitt inspirasjon til å skrive en bok, som nå er en realitet. Her får vi innsikt i psykodrama som et behandlingsalternativ og hvordan ulike metoder kan fungere sammen.


– Jeg har i 18 år hatt rom og tillit til å bruke psykodrama som behandlingsalternativ i spesialisthelsetjenesten, de fleste år som samtaleterapeut, forteller Marian van der Meijde, som jobbet med poliklinisk arbeid ved et distriktspsykiatrisk senter.

Gjennom sitt engasjement har hun erfart hvilken verdi psykodrama som
behandlingsform kan ha for mennesker som søker psykisk helsehjelp og hennes bokutgivelse er et vitnesbyrd til dette arbeidet.

Følelser og relasjoner

Psykodrama ble utviklet av psykiater Jacob Levy Moreno og hans etterfølgere fra 1920-årene og anvendes i dag over hele verden. Psykodrama er en filosofi, holdning og metode som ser på hvordan mennesker har det i samspill med seg selv, sin omgivelse, og ikke minst med andre mennesker.

Boken «Der følelser får spillerom – psykodrama som terapi» gir blant annet innsikt i hvordan psykodrama tar utgangspunkt i pasientens følelser og relasjoner.


– Kropp, følelser, tanker og handlinger henger sammen og påvirker hverandre. Psykodramametoden er godt egnet til å knytte disse aspektene sammen. Dette samspillet er viktig for vår psykiske helse, sier van der Meijde

– Psykodrama er derfor et godt behandlingsalternativ til metoder som er basert på en kognitiv innfallsvinkel, det vil si måten vi tenker på, som blant annet psykoedukasjon, kognitiv terapi, og mentalisering.

Bokens tittel «Der følelser får spillerom» understreker et sentralt poeng: Psykodrama gir rom for et bredt følelsesmessig uttrykk – i kontrast til behandling som ofte demper eller regulerer følelseslivet.

Ulike systemer møtes

I jobben til Marian van der Meijde ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) var det to systemer som møttes. Den tradisjonelle behandlingsmåte og den kreative, to verdener som ikke alltid snakker samme språk.

– Gjennom foredrag og samarbeid ble det lettere å se likheter og forskjeller, og det ble det tydeligere hvordan vi kunne utfylle hverandre.
Mennesker som oppsøker hjelp i psykisk helse, har ofte mange følelser – vonde følelser, følelser som de ikke vil ha. Det som ble tydelig for meg i min skriveprosess er at den viktigste forskjellen mellom psykodrama og de fleste andre metoder er vår innfallsvinkel. Både kognitiv terapi, mentaliseringsbasert terapi (MBT) og psykoedukasjon har en kognitiv innfallsvinkel. Under utdanning som kognitiv terapeut fikk jeg høre: «Ved å få dem til å tenke annerledes, så vil de føle annerledes».

– En psykodramaterapeut er interessert å møte og jobbe med pasientens følelser og reaksjoner i møte med andre. Vi ser på følelser som en ressurs. De forteller oss hva som er viktig, og hva pasienten trenger. Vi hjelper dem til å utforske følelser, tanker, situasjoner ved å spille dem ut «på scenen». Den kan være så enkelt som å trene på en samtale ved bruk av to stoler. På den måte utforsker pasienten sin indre og ytre virkelighet.


Tørrtrening

I psykodramaet vil pasienten gjennom spillet utforske et tema, og vil erfare hvordan det er å gjøre noe nytt. Det er en løsningsorientert, praktisk måte å jobbe på, hvor pasienten er i aksjon – i kontakt med sine følelser og tanker. Jeg kaller det «tørrtrening» for virkeligheten, for enkelhets skyld. Ved hjelp av den utforskende tilnærming kan deltakeren utvikle en større forståelse for seg selv og andre.

Ved å kombinere handling med bevegelser får endringsprosessen en kroppslig forankring. Men psykodrama er mye mer enn det. Vi hjelper pasientene til å bygge opp et større rollerepertoar, som gir dem bedre forutsetninger for å møte ulike utfordringer, også senere.


Hvem kan psykodrama passe for

Det vanligste spørsmålet Marian van der Meijde får av sine kolleger som jobber med psykisk helse, er: «For hvilken diagnose kan du bruke psykodrama?».

Svaret har vært: «De fleste diagnoser, men det handler ikke om diagnosen, men pasientens ønske om å jobbe med sin væremåte og samspill med andre.»

– Personer som søker hjelp for sin psykiske helse, har ofte mange symptomer som påvirker dette samspillet, både privat og på arbeidsplassen, på en negativ måte. En pasient som for eksempel har en av mange angstdiagnoser, har ofte en rolle – den som er redd – og unngår derfor mange situasjoner. Psykodrama kan hjelpe pasienten til å utforske nye muligheter og nye roller: Å være den som våger, våge å være en del av en gruppe, våge å si høyt hva en tenker og føler, våge å bli tydelig og ta valg.

Målet er ikke primært å få vekk angsten, men å gjøre noe til tross for angsten. Etter hvert vil det også føre til en reduksjon av angstsymptomene.

– Vi må hjelpe pasienten med de symptomene den har, og diagnosen den får. Derfor er vi som psykodramatikere ikke så opptatt av diagnoser. Men som helsepersonell forholder jeg meg til diagnoser.


I individuell behandling har hun brukt psykodrama overfor pasienter med diagnoser som angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser, spiseproblematikk, posttraumatisk stresslidelse, bipolar lidelse og dissosiative lidelser. Hun har mindre erfaring med å bruke psykodrama overfor pasienter med rusproblematikk, men medstudenter som har jobbet innenfor rusfeltet, har brukt psykodrama på sin arbeidsplass.

Terapeut og forfatter van der Meijde har hatt flest grupper med deltakere med ulike diagnoser. Det ser hun ikke som en ulempe, heller en fordel. Hun har også hatt mer «spissete» psykodramagrupper for personer med spiseforstyrrelser og angstproblematikk.

– Gode møter mellom mennesker er nok et stikkord – en kjerne i metoden.

Les også:
Ut av spiseforstyrrelsen med psykodrama

Bokprosessen

Da Marian van der Meijde flyttet fra Nederland til Norge i 1982 måtte hun lære seg språket for å få innpass. Som fysioterapeut og senere samtaleterapeut lærte hun seg også fagspråket i helsevesenet.

– Men helsevesenet kjente ikke fagspråket mitt som psykodramaterapeut, noe som gjorde det vanskelig å få innpass og aksept. Gjennom foredrag og samarbeid gikk det seg til, men kolleger kommer og går, og informasjon måtte gjentas.

– Muntlig informasjon er flyktig, og ideen om boken, som skulle sikre mer varig kunnskapsoverføring ble sådd, støttet av positiv respons fra kolleger og pasienter. Mitt mål har vært å skrive en lettlest fagbok. Derfor har jeg brukt mange praktiske eksempler knyttet til teori.

– Og ja, det har tatt tid, noen år, før det ble bok. De siste tre årene har jeg fått faglig og redaksjonell veiledning av professor i Rus og psykisk helse Bengt Eirik Karlsson. Det har vært gull verd.

– Og de etablerte forlagene satt ikke og ventet på meg. Det ble selvutgivelse på eget forlag, og foreløpig kan boken kun *kjøpes hos meg. Men jeg er lykkelig som liten, og stolt av boka.

Bokens tittel «Der følelser får spillerom» understreker et sentralt poeng: Psykodrama gir rom for et bredt følelsesmessig uttrykk – i kontrast til behandling som ofte demper eller regulerer følelseslivet. Boken viser tydelig hvordan følelser kan utfolde seg i psykodramaprosesser.

Den gir innsikt i psykodrama i praksis i spesialisthelsetjenesten. Vi kan lese beskrivelse av ulike sider ved behandling, som for eksempel – hvem psykodrama kan passe for, hvilke faktorer er viktig i relasjoner, hvordan møter terapeuten pasienter. Forfatter og terapeut van der Meijde sammenligner ulike terapeutiske metoder med psykodrama og er opptatt av brukermedvirkning.

Teorien til psykodrama blir belyst gjennom mange praktiske eksempler fra både kartlegging, individuell behandling og gruppeterapi. Tre tidligere pasienter bidrar med sin behandlingshistorie.

 

En viktig bok

I tillegg til å gi faglig og redaksjonell veiledning, har professor Bengt Karlsson skrevet forord til boken. Han sier blant annet:

«Boken du nå holder i hendene, er en viktig bok. Den tar for seg en lang og viktig tradisjon i psykisk helsefeltet: Psykodrama. En tradisjon som har hatt en sterk innflytelse på andre tradisjoner og terapeutiske tilnærminger – og ikke minst – som en vennligsinnet kritikk og et håpefullt alternativ til tradisjonell medisinsk psykiatri og dennes behandlingsformer.

Boken er svært viktig i lys av at psykodramatradisjonen nesten er utradert i psykisk helsevern i Norge. Vårt psykiske helsevern har som hovedtilnærming og tilbud – bruk av medikamenter og såkalte evidensbaserte terapier.»


Helse og politikk

Marian van der Meijde reflekterer over sin faglige fartstid i spesialisthelsetjenesten, og opplevelser av fagligadministrative endringene i de årene hun var ansatt. Da hun startet i jobben ved DPS Skien i 2003 var vi i en periode der myndighetene baserte seg på Stortingsmelding nr. 25 (1996-1997) «Åpenhet og helhet» og stortingsproposisjon nr. 63/1997-1998) «Om opptrappingsplan for psykisk helse» 1999-2006.

– Opptrappingsplanen inviterte til å tenke nye løsninger og ga rom for spennende prosjekter, mange faglige diskusjoner og åpne holdninger. I denne konteksten har jeg følt meg berettiget til å til å fremme psykodrama som et godt supplement til annen behandling.

– Men, parallelt med utbygging av kommunehelsetjenesten har spesialisthelsetjenesten etter føringer fra helsemyndighetene snevret inn sitt innsatsområde. Det ble innstramninger i henhold til det terapeutiske mangfoldet når det gjelder type terapeuter og metodiske tilnærminger.

Omdiskuterte New Public Management (NPM) ble innført i offentlig helsevesen, hvilket innebærer bruk av styringsprinsipper fra privat sektor. Hensikten var «å øke kvaliteten og effektiviteten i helsetjenesten».

– Det ble tidligere sagt at det var verdifullt å ha en tverrfaglig bredde i et behandlingsteam. De siste tiårene har «annet helsepersonell» gradvis blitt erstattet av leger og psykologer, slik at tverrfagligheten nå har blitt mindre, ifølge Marian van der Meijde.


Veien videre

Marian van der Meijde ønsker å bygge bro mellom ulike tilnærminger.
Til tross for bekymring for standardisering, kortere behandlingstid og ensrettet behandling innen det offentlige helsetilbudet for psykisk helsevern – hun kunne ønske seg å sette opp forskningsprosjekt hvor en ser på pasientens mestringsstrategier før og etter gruppebehandling med psykodrama sammenlignet med kognitiv terapi. Helst med et longitinuell perspektiv.

– Pasienter trenger et allsidig behandlingstilbud. Boken er et vitnesbyrd for at psykodrama, en kreativ metode har en klar terapeutisk verdi, og er et godt supplement og behandlingsalternativ.

– I det offentlige etterlyses forskningsresultater, samtidig som det, etter min opplevelse er liten interesse i å støtte forskning når det gjelder kreative metoder generelt, om det er psykodrama, kunstterapi og lignende behandlingsformer.

– Aller helst hadde jeg ønsket å ha en gruppe for de såkalte løvetannbarna – de som har opplevd barndomstraumer og stort sett har klart seg bra, men sliter med senfølger. Disse pasientene er ikke definert av en enkel diagnose, men kommer ofte til behandling med problemer som kan tilbakeføres til deres turbulente oppvekst. De har i fagmiljøet fått en ikke-eksisterende, men faglig anvendt diagnose: kompleks PTSD.

Etterlysning: Er det noen som kjenner offentlige instanser som vil samarbeide om forskning?
Ta kontakt med Marian van der Meijde hvis dette treffer deg, eller har et godt tips: contact@itsme.no eller på tlf: 92 46 75 69.

Portrett av Marian van der Meijde
Marian van der Meijde. Foto: Niels de Ruijter

Om forfatterern
Marian van der Meijde er spesialfysioterapeut med etter- og videreutdanning i Basal Kroppskjennskap og Basic Body Awareness Therapy, psykodramaterapeut (regissør) og kognitiv terapeut. Hun har brukt psykodrama i spesialisthelsetjenesten i 18 år, de fleste år som samtaleterapeut.
Hun var prosjektleder for prosjektene
– «Å komme seg»- pasientformulert rehabilitering (2005-2007)
– «Psykodrama, En ny vei ut av spiseforstyrrelsen?» i 2014.
I boka: «Når mennesker møtes» (Kristoffersen, Børge, Høgalmen Uppstad. 2025) har hun skrevet ett kapittel: Behandling av senskader etter barndomstraumer.

Bok: Der følelser får spillerom, psykodrama som terapi

 

Boken: «Der følelser får spillerom – psykodrama som terapi», Marian van der Meijde
– Saksprosa
– 224 sider
– ISBN 978-82-303-7202-9

Boken koster kr 500,- pluss porto (kr 73,- i Norge)
* Marian van der Meijde e-mail: contact@itsme.no

 

Referanser
Stortingsmelding. St. 25 (1996–97), Sosial- og helsedepartementet
Åpenhet og helhet.
Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene (Regjeringen.no)

St.prp. nr. 63 (1997-98), Helse og omsrogsdeparementet
Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 – 2006 Endringer i statsbudsjettet for 1998 (Regjeringen.no)

Ut av spiseforstyrrelsen med psykodrama (Behandler.no)
Omtale av rapporten, ««Psykodrama – en vei ut av spiseforstyrrelsen?» En psykodramagruppe ledet av psykodramatikerne Marian van der Meijde og Rebecca Lind i samarbeid med IKS, 2015.

Flere artikkler på Behandler.no om:
Psykisk helse
Mental trening
Forskning


Er du behandler, terapeut, helseveileder, coach uten profilside?
Informasjon og registrering HER

Aktuelle behandlere
Aktivitetskalender
Flere artikler
Aktuelle behandlere
Søk i hele behandlerlisten

Meld deg på nyhetsbrev!

HELHETLIG HELSE
Siste nytt – Få gode tilbud

Se etter en epost med bekreftelse i din innboks eller i søppelfilteret.