Bedre læring og atferd – Utdanning i refleksintegrering Modul 1

Vil du lære hvordan du kan hjelpe barn med lærevansker og forstå barns atferd bedre?

Refleksintegrering er først og fremst et motorisk utviklingsprogram for barn i barnehage og skole, men programmet virker på folk i alle aldre.

Kurset retter seg mot lærer, spesialpedagoger, terapeuter, foreldre og foresatte og andre som arbeider med barn som trenger grunnleggende motorisk trening for å utvikle bedre fysiske forutsetninger for læring og atferd.

På kurset lærer du å identifisere reflekser som forstyrrer utviklingen til barn, og flere metoder som hjelper barn til en bedre hverdag. Symptomer som kan forsvinner eller dempes er dysleksi, dyskalkuli, klossethet, sengevæting, engstelse, dårlig balanse, raseriutbrudd og selektiv mutisme.

Kurset går høsten 2026 og våren 2027 og er delt i 6 moduler. Kurset avsluttes med diplom.

Datoer i 2026:

18.-20. september

30. oktober – 1. november  og 27.– 29. november

Datoer i 2027:

15.-17. januar

13.-14. mars

17.-18. april

Kurslokale

Yogakollektivet, Glads vei 20, Oslo

Påmelding til Helle tlf. 930 43 739

www.smartesunnebarn.no

For mer informasjon om reflekser se:

www.inpp.org.uk

www.masgutovamethod.com

Litt mer info om reflekser

Alle har med seg et utviklingsprogram der reflekser er en viktig del. Aktive reflekser som skulle ha blitt passive, eller ikke er blitt utviklet på et bestemt alderstrinn, kan forstyrre, skape lærevansker, atferdsvansker og uhensiktsmessige bevegelser, f.eks. klossethet eller uro.

Forsinket utvikling skyldes at hjernen ikke har fått tilstrekkelig informasjon fra sansene og bevegelser fra refleksene. Dersom hjernens høyere sentre ikke er koblet inn, vil barnet ikke kunne styre bevegelsesmønstrene sine uten å bruke mye energi på å kontrollere kroppen (f.eks. sitte stille). Det blir slitsomt å konsentrere seg og lære nye ting. 

Nervesignalene kan bli blokkert på vei opp til storhjernen, særlig til pannelappen (prefrontal cortex), der vi kan vurdere situasjonen. Vi kan si at hver gang en muskel beveger seg, blir det sendt signaler til hjernen, og signalene hjelper hjernen til å utvikle seg. Derfor ser man at det er svært viktig at barn beveger seg, leker og bruker kroppen. Psykolog og forsker Sally Goddard (Blythe) hevder at barn lære best ved å bruke kroppen fram til de er ca. 7 år, og at den høyre hjernehalvdelen er spesielt flink til å lære ved hjelp av musikk, rytme og bevegelse fram til ca. 7-årsalder (Goddard 2005:103).

Et umodent nervesystem forsinker barnets utvikling. Denne forsinkelsen i barnets nervesystem vil føre til at bevegelsene blir ukontrollerte, klossete og ikke hensiktsmessige. Balansen kan bli dårlig, og sanseoppfatningen feil. Vi tror barnet sanser det samme som vi gjør, men det er ikke alltid tilfellet. Men også læreevnen og atferden kan bil negativt påvirket. Sally Goddard Blythe i INPP kaller det nevromotorisk umodenhet (Neuro-Motor Immaturity). Avvik fra refleksutviklingen forteller oss hvilke reflekser vi skal arbeide med.

Hvorfor går det ikke alltid greit?

Stress i svangerskapet, for lite mulighet til å bevege seg, vanskelige fødsler eller keisersnitt, traumer, toksiner eller arvelige faktorer kan forstyrre refleksutviklingen. Miljøet de første leveårene har mye å si. Noen ganger vet man ikke hva det skyldes.

Når de primitive refleksene fortsette å være aktive, fortsetter nervesystemet automatisk å reagere på en måte som ikke lenger er hensiktsmessig.

Holdningsreflekser som ikke er godt utviklet, gir problemer med balansen, muskeltonus og kroppsholdningen, og barna blir slitne. Refleksene arbeider sammen og er avhengige av hverandre. Den ene refleksen avløser den neste, og den forrige skaper betingelse for refleksen som skal følge etter. De utvikler seg også delvis parallelt. De legger grunnlaget for utvikling, læring og atferd.

Hvor i hjernen kontrolleres refleksene?

Refleksene styres av det sentrale nervesystemet. De fleste av de primitive refleksene blir formidlet av hjernestammen, noen av midthjernen og hjernebarken. Bevegelsene som refleksene får babyen til å gjøre, bygger babyens nervenett i hjernen, og sørger for at det blir isolert (myelinisert). Myelin består for det meste av fett. Myelinisering er absolutt nødvendig for at nervesignalene skal gå dit de skal. Multippel sklerose (MS) er en sykdom der myelinet blir brutt ned.

Refleksene utvikler både kroppen og hjernen. De utvikler muskeltonus, sanseapparatet, læring, atferd og vurdering. Refleksene henger sammen på den måten at de påvirker hverandre,

Testing

Testing av refleksene viser graden av modenhet i det sentrale nervesystemet. Det er fordi refleksene har sine tidspunkt å utvikles på eller bli passive på. Avvik fra denne forventede utviklingen forteller oss hva vi bør jobbe med og hvordan for å oppnå modningen i sentralnervesystemet.

Hvem kan få hjelp?

Vi kan teste barn fra ca. 6-7 års alder. Ikke bare barn, men ungdom og unge voksne kan også ha reflekser som hindrer dem i gjøremål som å svømme effektivt eller ha god balanse. Refleksintegrering kan bedre lese- og skriveferdigheter og matteforståelse. Konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer, klossethet, sinneutbrudd, uro, selektiv mutisme eller å ha fobier er tilstander som kan bedres. Også personer med høyt stressnivå og posttraumatisk stress har hatt hjelp av metoden.

Tiltak

Den gode nyheten er at vi kan gi barnets hjerne en ny sjanse. Det gjør vi ved å gi tilpassede øvelser slik at refleksutviklingen blir fullført. Vi sender ut et grundig spørreskjema for å kartlegge vanskene. Vi sjekker bl.a. refleksene, balansen og koordinasjonen.

For å hjelpe med refleksmønstrene, tester vi og gir personlig tilpassede øvelser som skal gjøres hjemme i ca. 10 minutter hver dag. Så vil vi ses igjen ca. en gang i måneden for å se hva som har skjedd og eventuelt justere hjemmeprogrammet.

Ved første besøk setter vi av 2 timer. Oppfølgingsbesøk ca. 1 time.

Jeg tilbyr også lyttetrening og lysstimulering hvis vi ser at det auditive eller det visuelle systemet kan forbedres.

Teorier og resultater

Mitt arbeid med reflekser bygger mest på teorier og forskning fra psykiater Harald Blomberg, psykolog Svetlana Masgutova og psykologene Peter Blythe og Sally Goddard Blythe. Forskning på disse metodene viser gode resultater for mange.

Kurs
Jeg setter opp kurs og foredrag for interesserte – lærere, barnehagelærere, foreldre, terapeuter og andre interesserte.

www.smartesunnebarn.no