WHO: Alternativ behandling inn i helsevesen og samfunn

Større fokus på integrering
Det mest markante skillet mellom den forrige (2014 – 2023) og den nyeste strategien, er at 2025–2034-strategien går videre fra alternativ behandling som et supplement til en helhetlig visjon om alternativ behandling, der integrasjon med konvensjonell medisin, tverrsektorielt samarbeid, beskyttelse av tradisjonell kunnskap, og bruk av evidens og forskningsmetoder tilpasses denne helhetlige modellen, fremheves sterkere.

Forskjellen gjenspeiles i ny begrepsbruk. Mens man tidligere skrev «Traditional & Complementary Medicine” (T&CM), heter det nå «Traditional, Complementary and Integrative Medicine” (TCIM).

I praksis betyr det at strategien 2025–2034 har mer bredde og er mer ambisiøst, ved at praksis ikke bare skal reguleres og integreres innen helsevesenet, men også kobles med kultur, natur, fordeling av kunnskap, og systemer som inkluderer både alternative og konvensjonelle tilnærminger — med krav om at det hele må ha en solid forskningsmessig basis. Strategien går fra å inkludere alternativ behandling til å bygge et helhetlig system.

Les også:
WHO: Komplementær og alternativ behandling må bli tilgjengelig for alle – global strategi for 2014-2023.

I en rapport med gjennomgang av WHOs strategi for 2014–2023, oppsummerer forfatterne at det har blitt gjort betydelige fremskritt i mange land, blant annet på områdene retningslinjer og regulering, men erkjenner samtidig at store utfordringer gjenstår, og at nye utfordringer har dukket opp.

Integrering og regulering
Fra land til land er det forskjell på hvordan og i hvilken grad alternative behandlingsmetoder brukes og hvordan dette er regulert.

Eksempler på dette er asiatiske land som Kina, Japan og Korea, som har veletablerte systemer for integrering av alternativ behandling, inkludert lovgivning, godt implementerte reguleringssystemer for urtemedisiner, praksis og utøvere, samt utdanningssystemer.

I afrikanske land er tradisjonelle healere og naturmedisiner mye brukt av befolkningen, men knapt integrert i de offentlige helsesystemene.

På New Zealand er det etablert en godkjenningsordning med «alliert helsepersonell» som innebærer et utvidet helsetilbud der Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) inngår.

I europeiske land brukes tilnærmingene stort sett som et supplement til det konvensjonelle systemet, men det er ulik regulering.

I Norge er feltet regulert som «alternativ behandling» og vi har «Lov om alternativ behandling». I Finland finnes det for eksempel ingen regulering.

I Frankrike omtales alternativ behandling som “pratiques de soins non conventionnelles” (PSNC) – «ikke-konvensjonell behandling». Der er det en rekke leger som praktiserer homeopati og noen homeopatiske medisiner er regulert og kan i visse tilfeller delvis dekkes av «sosialforsikringen» (Sécurité Sociale).

I Sveits er feltet regulert som «komplementær medisin».
I WHO-strategien 2014 – 2023 kommer det fram at Sveits har vært tidlig ute med å se verdien av alternativ behandling. Allerede i 1998 ble det bestemt at fem komplementære behandlingsformer – antroposofisk medisin, homeopati, nevralterapi (injeksjon for smertebehandling), fytoterapi (urtemedisin) og tradisjonell kinesisk medisin (TKM) – fra 1999 til 2005 skulle dekkes av det obligatoriske helseforsikringsprogrammet.

Samtidig opprettet den sveitsiske regjeringen et omfattende program for å evaluere alternativ behandling, som spilte en stadig økende rolle i det sveitsiske medisinske systemet, for å bestemme dens rolle og effekt.

Etter nok en prøveordning i perioden 2012-2017, hvor man fikk dekket utgifter til de nevnte behandlingsmetodene på linje med annen medisinsk behandling, ble det framlagt dokumentasjon for at behandlingen var egnet og kostnadseffektiv, og ordningen trådte i kraft.

Les også:
Sveits inkluderer komplementær behandling i sitt helsetilbud

I senere tid har Sveits og Tyskland utviklet et trinnvis grunnlag for trygg, integrert alternativ kreftbehandling.

Les også:
De fleste kreftpasienter bruker alternativ behandling

(Fortsetter under bildet)

Krav til dokumentasjon
En full integrering av alternative behandlingsmetoder/TCIM i helsevesenet påkaller et behov for dokumentert kunnskap. Det finnes allerede mengder av studier som viser at alternativ og komplementær behandling kan ha effekt, men hvilke krav stilles for å kunne si at en behandling har «dokumentert effekt»?

Undersøkelser som WHO har gjort viser altså en utbredt bruk av alternativ behandling, men det meldes samtidig om behov for mer data for å gi et bedre grunnlag for bekreftelse på sikkerhet og effekt – som grunnlag for bruk og integrering.

– For å fullt utnytte potensialet til TCIM for å forbedre helse og velvære, er det behov for ytterligere investering i og tilrettelegging av forskning, i følge WHO-strategien.

Dette innebærer et omfattende arbeid, og samarbeid på tvers av landegrenser og fagfelt. Feltet alternativ behandling er kompleks og forankret i ulike filosofier. Det betyr at relevante forskningsmodeller må benyttes, og et samarbeid mellom utøvere og forskere, og mellom feltet alternativ behandling og andre forskere.

Norske forhold
Her til lands har vi en stor og økende bruk av alternativ behandling. En undersøkelse viser at 46 prosent av voksne mennesker brukte en eller flere former for alternativ behandling i løpet av 2024 – en markant økning fra tidligere år.

Les også:
Bruken av alternativ behandling øker i Norge (2025)

Både voksne, barn – og dyr mottar alternativ behandling. For noen er dette førstevalget når det oppstår problemer og plager, og samtidig viser mange undersøkelser at de som velger alternativ behandling ofte først har vært hos lege uten å få den hjelpen de har behov for.

En stor del av dem som oppsøker behandling utenom eller i tillegg til konvensjonell medisin, har kroniske plager. Mange kommer med muskel- og skjelettproblemer. Andre kan være plaget med utslett, eksem, betennelser og infeksjoner, nedsatt allmenntilstand, astma og allergi, mage- fordøyelsesproblemer, nervøse lidelser, depresjon eller annet.

Det har også vist seg at det er stor bruk av alternativ behandling ved sykehus i Norge. Et flertall av norske sykehus har tilbud om en eller flere metoder innen kategorien komplementær og alternativ behandling. Akupunktur er den metoden som hyppigst blir tilbudt, etterfulgt av kunst- og uttrykksterapi og massasje.

Les også:
Stor bruk av komplementær behandling på norske sykehus

– Jeg var en av to internasjonale eksperter som gikk gjennom utkastet til dokument og ga råd til WHO, under et tre dagers digitalt møte. Vi gikk gjennom utkastet til indikatorer for TCIM og tilhørende data, og arbeidet for å utvikle et rammeverk for overvåkning og evaluering av TCIM, uttaler Wider på senterets nettside.

– Dette rammeverket vil hjelpe å overvåke og evaluere fremtiden til TCIM globalt, og det er viktig at også det europeiske perspektivet ivaretas og vurderes.

Midtveis gjennomgang
WHO Traditional Medicine Strategy 2025 – 2034 er publisert som et utkast. Dokumentt er ikke like utfyllende som tidligere, tilsvarende strategier. Det opplyses om at det vil bli en midtveisgjennomgang av målene og retningene angående medlemslandenes fremgang i 2030, som kan bidra til å avdekke om det er behov for å endre strategien for å bedre passe landenes behov.

Hvilke konsekvenser denne strategien får, vil vise seg. Både NAFKAM og andre forskningssentre i verden fortsetter med sitt arbeid. Politikere vil gjøre sine vurderinger og beslutninger. Og alle som arbeider innen fagfeltet alternativ behandling og helhetlig helse gjør sitt arbeid – og følger Lov om alternativ behandling.