Pust i fokus: Norsk studie undersøker hjelp ved uforklarte plager

Mange lever med langvarige smerter og plager uten å få klare svar i helsevesenet. En norsk pilotstudie tyder på at pusteterapi kan bidra til bedre velvære og redusert symptomtrykk.

Studien ledes av allmennlege Hege Svenningsen, som fikk interesse for pust som behandlingsmetode etter egne erfaringer med stressrelaterte helseplager og gjennom observasjoner fra klinisk praksis.

De lever med kroppslige plager uten at det finnes en klar medisinsk forklaring. Dette kalles ofte medisinsk uforklarte kroppslige symptomer (MUPS). Typiske plager kan være muskel- og leddsmerter, utmattelse, svimmelhet, mageplager og generell ubehag. Slike symptomer er vanlige i allmennpraksis og kan føre til redusert funksjon og livskvalitet.

i en karlegging fra 2023, gjort av Universitetet i Oslo, er det anslått at opptil 40 % av alle konsultasjoner i primærhelsetjenesten involverer pasienter som presenterer MUPS. Noe som gjør det til et svært vanlig problem, der kvinner er overrepresentert.

--- Annonse ---

En norsk pilotstudie har sett nærmere på om pusteterapi kan være et nyttig tiltak for personer med MUPS – særlig hos dem som også har det som kalles dysfunksjonell pust, eller pustemønstre som går ut over helse. Dette gjelder anslagsvis 10 % av befolkningen, i følge forskerne.

Bak studien står allmennlege og pusteterapeut Hege Svenningsen, Trine Stub fra NAFKAM, Rosalba Courtney fra Southern Cross University i Australia og Tor-Ivar Karlsen fra Universitetet i Agder.

Pust – min medisin

Hege Svenningsen, som har over 20 års erfaring som lege, ledet forskningsprosjekt på pusteterapi. Men hva er bakgrunnen for at hun begynte å arbeide med pust som behandlingsmetode?

– I 2018 var jeg selv helt på felgen med muskelsmerter, tankekjør, dårlig søvn og svært frustrert. Jeg skjønte at jeg trengte nye verktøy for å takle livet jeg hadde bedre, forteller Svenningsen.

– Jeg begynte på enhetsterapi studiet hos Audun Myskja, som på samme tid ga ut boka «Pust». Jeg skjønte ganske fort at pust var min greie. Det var min medisin. Det krevde ikke tid, ingen penger, hadde ingen bivirkninger- og virket. Den største ingrediensen var økt bevissthet, og øvelser kunne jeg gjøre når og hvor som helst. Jeg kunne puste gjennom nesen til og fra jobb og når jeg tok ut av oppvaskmaskinen. Jeg kunne puste fjærlett mens jeg så på barne -TV. Jeg kunne puste rolig og med diafragma under konsultasjoner på jobb. Jeg kunne hele min kropp mens jeg var i livet som det var. Jeg slapp å skulle gjøre enda mer. Jeg fikk energi til å leve, ikke bare holde hodet over vannet.

– Jeg merket hvordan pusteøvelser kunne gi meg følelsen av større ro, stødighet og evnen til å velge. Det ga meg pusterom til å agere fremfor å reagere. Jeg ble mindre irritabel og sov bedre. Kanskje var det viktigste for meg at jeg fikk et verktøy så jeg selv i større grad kunne velge å gå ut av en stressreaksjon, eller ikke gå inn i den. For meg ble pusten en nøkkel til en langt bedre arbeidshverdag med lavere stressaktivering, jeg ble mer til stede for pasientene, guttene mine og ikke minst meg selv. Bevissthet på pusten og pusteregulering ga meg gradvis bedre helse og en bedre hverdag, etter hvert så jeg at det ga flere av mine pasienter det samme.

(Fortsetter under bildet)