En ny sveitsisk studie viser at et flertall av medisinstudentene mener at komplementær og alternativ behandling kan være et verdifullt supplement til konvensjonell medisin og bør ha en plass i medisinstudiet.

Mange har selv erfaring med komplementær behandling

Nesten tre av fire studenter oppga at de personlig hadde benyttet minst én av de fire behandlingsformene.

Homeopati var den behandlingsformen flest hadde egen erfaring med, etterfulgt av fytoterapi, tradisjonell kinesisk medisin og antroposofisk medisin. Interessant nok var homeopati samtidig blant metodene studentene vurderte mest kritisk når det gjaldt klinisk effekt og framtidig bruk som lege.

Komplementær medisin er blitt en del av medisinstudiet

Forskerne kartla også undervisningen ved de sveitsiske medisinske fakultetene.

Alle de ti universitetene som tilbyr medisinsk utdanning hadde undervisning knyttet til TCIM, og alle hadde obligatoriske undervisningselementer på området. Omfanget og innholdet varierer imidlertid betydelig mellom universitetene.

Dette representerer en utvikling sammenlignet med situasjonen før grunnlovsendringen. Forskerne viser blant annet til tidligere undersøkelser hvor komplementær medisin i langt mindre grad var integrert i medisinstudiene.

Samtidig visste mange studenter lite om undervisningen de faktisk hadde tilgang til. 32,9 prosent var usikre på om universitetet deres tilbød undervisning i TCIM, mens rundt en fjerdedel mente at universitetet ikke gjorde det. Usikkerheten var størst blant studenter tidlig i utdanningsløpet.

Forskerne peker på at mye av undervisningen kommer senere i medisinstudiet, og at dette kan forklare deler av resultatet.

Mange føler de har for lite kunnskap

Et annet interessant funn er at mange av studentene ikke opplevde at de hadde tilstrekkelig kunnskap til å informere pasienter om de forskjellige behandlingsformene.

For tre av fire undersøkte retninger oppga mellom 50,7 og 64 prosent at de hadde for lite kunnskap til å kunne gi pasienter grunnleggende informasjon. Homeopati skilte seg noe fra dette mønsteret.

Dette kan være relevant også utenfor Sveits. Pasienter bruker komplementære behandlingsformer uavhengig av om legen selv tilbyr eller anbefaler dem. Kunnskap om hva pasientene bruker, mulige interaksjoner, dokumentasjon og sikkerhet kan derfor være viktig i kommunikasjonen mellom lege og pasient.

Les også:
Dialog om komplementær behandling gir helsegevinst

Forskjeller mellom kvinner og menn

Kvinnelige medisinstudenter hadde gjennomgående en mer positiv holdning til TCIM og større interesse for metodene enn mannlige studenter.

Forskerne fant også forskjeller mellom de ulike språkområdene i Sveits. Studenter i den franskspråklige delen var noe mer positive enn studentene i den tyskspråklige delen. Forskerne understreker imidlertid at effekten av de regionale forskjellene var relativt beskjeden.

Derimot fant de ingen statistisk signifikant forskjell i den generelle holdningen til TCIM mellom studenter på forskjellige årstrinn i utdanningen.

Studien sier først og fremst noe om holdninger

Resultatene må vurderes med enkelte forbehold.

Deltakelsen var frivillig. Det er derfor mulig at studenter som allerede hadde interesse for komplementær medisin, var mer tilbøyelige til å delta. Det kan ha påvirket resultatene. Forskerne peker også på mulig frafalls- og seleksjonsskjevhet. Studenter ved Universitetet i Genève ble dessuten ikke inkludert på grunn av et administrativt problem med utsendelsen av undersøkelsen.

Spørreskjemaet var utviklet spesielt for denne studien, og forskerne påpeker at det ennå ikke foreligger full psykometrisk validering av instrumentet. Antallet deltakere fra den italienskspråklige delen av Sveits var også relativt lite.

Studien dokumenterer dermed ikke effekten av komplementære behandlingsmetoder, og den kan heller ikke fastslå at grunnlovsendringen i 2009 er årsaken til holdningene som observeres.

Den gir derimot et interessant bilde av hvordan en relativt stor gruppe kommende leger forholder seg til et helsevesen hvor komplementær medisin over tid har fått en tydeligere plass både politisk og i medisinsk utdanning.

Forskerne konkluderer med at kunnskap om kommende legers holdninger er viktig fordi dagens medisinstudenter senere vil arbeide som leger, forskere og beslutningstakere – og dermed være med på å forme hvordan tradisjonell, komplementær og integrativ medisin håndteres i fremtidens helsevesen.