
Meld deg på nyhetsbrev!
HELHETLIG HELSE
Siste nytt – Få gode tilbud
Se etter en epost med bekreftelse i din innboks eller i søppelfilteret.
I en periode på 15 år samlet Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, NAFKAM, inn pasienthistorier fra mennesker som hadde opplevd uventet gode eller dårlige sykdomsforløp. Felles for historiene var at pasientene selv knyttet forløpet til bruk av alternativ eller komplementær behandling.
Registeret fikk navnet Register for eksepsjonelle sykdomsforløp, RESF, og var aktivt fra 2005 til 2020. Ved avslutningen var det registrert 551 pasienthistorier.
– Et sentralt funn var at 495 av pasientene, tilsvarende 89,8 prosent, oppga at de hadde opplevd bedring i sykdomsforløpet ved bruk av alternativ behandling. 49 pasienter, tilsvarende 8,9 prosent, rapporterte forverring som de knyttet til slik behandling. For en liten andel manglet det opplysninger, informerer professor Arne Johan Norheim og informasjonssjef Ola Lillenes ved NAFKAM.
Tallene viser ikke i seg selv at behandlingen var årsaken til bedringen. Men de viser at mange pasienter opplevde alternativ og komplementær behandling som viktig i egne sykdomsforløp, ofte som del av en større helhet der også skolemedisinsk behandling inngikk.
RESF ble opprettet for å samle, systematisere og undersøke uvanlige sykdomsforløp som pasientene selv mente kunne ha sammenheng med alternativ behandling. Det kunne være forløp der pasienten opplevde å bli frisk, symptomfri, få færre symptomer eller få bedre livskvalitet. Registeret omfattet også forløp der pasientene opplevde forverring.
Hensikten var ikke å lage en oversikt over hvor mange som blir friske av alternativ behandling, men å samle erfaringer som kunne gi grunnlag for videre forskning. Registeret ble også brukt som et verktøy for å følge med på utviklingen i behandlingsmarkedet og varsle myndigheter dersom det oppstod trender som kunne true pasientsikkerheten.
For mange pasienter handlet valget av alternativ behandling om mer enn å «prøve noe annet». Innhenting av informasjon viser at pasienter ofte søkte håp, symptomlindring, bedre funksjon, økt livskvalitet, mer egenmestring eller en mer helhetlig tilnærming enn de opplevde å få i det ordinære helsevesenet.
Et viktig poeng i rapporten er at flertallet ikke valgte bort skolemedisinsk behandling. 419 pasienter, 76 prosent av alle deltagerne, opplyste at de hadde brukt behandling fra helsevesenet samtidig med alternativ behandling.
Dette er et viktig funn, fordi det nyanserer bildet av alternativ behandling. For mange pasienter ser det ut til at alternativ behandling ikke erstatter medisinsk behandling, men brukes som et supplement. Mange søker hjelp for plager, bivirkninger, funksjonstap, utmattelse, smerter eller livskvalitet – områder der de kan oppleve at de trenger mer støtte enn det ordinære behandlingstilbudet gir.
Samtidig viser registeret at en mindre gruppe, 17 prosent, ikke hadde brukt skolemedisin. Dette understreker betydningen av god dialog mellom pasient, lege og alternativ behandler, særlig ved alvorlig sykdom, noe forskningssenteret er svært opptatt av.
Pasienthistoriene i RESF omfattet en rekke ulike sykdommer, diagnoser og plager. De største gruppene var kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati, ofte omtalt som CFS/ME, multippel sklerose, kreft og astma/allergi.
Blant de registrerte forløpene var det også mange med nevrologiske lidelser, muskel- og skjelettplager, luftveisplager, autoimmune sykdommer, mage- og tarmplager, endokrine og metabolske tilstander, samt hjerte- og karsykdom.
En del av pasientene beskrev ikke bare en diagnose, men en helhetlig sykdomsopplevelse: sterk utmattelse, redusert funksjon i hverdagen, dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker og opplevelsen av at kroppen ikke fungerte som før.
Dette er plager som ofte påvirker livskvalitet, arbeidsevne og sosialt liv, og som for mange kan være vanskelige å få tilstrekkelig hjelp for.
De fleste pasientene hadde brukt flere former for alternativ behandling. I registeret ble de bedt om å oppgi den behandlingsformen de selv vurderte som viktigst.
Blant de hyppigst rapporterte behandlingsformene var akupunktur og tradisjonell kinesisk medisin, ulike former for mental trening og mind-body-teknikker, urter, naturpreparater og kosttilskudd, kostholdsendringer, manuelle terapier, som massasje, kopping, kiropraktikk, osteopati, kraniosakralterapi, refleksologi. Healing, homeopati og apparatbaserte eller fysikalske metoder, som magnetterapi, laserbehandling.
OM BEHANDLINGSMETODER A-Å
Dette viser bredden i feltet. Noen behandlingsmetoder handler om kroppslig behandling, noen om kosthold og livsstil, noen om samtale, mestring og mental trening, og andre om energibaserte eller tradisjonelle behandlingssystemer.
Pasientenes begrunnelser var sammensatte. Noen søkte håp om bedring eller helbredelse ved kroniske tilstander. Andre ønsket symptomlindring, bedre livskvalitet eller mer kontroll over egen situasjon. Noen ønsket å prøve bestemte behandlere, terapier, dietter, urter eller kosttilskudd.
En del oppga misnøye med helsevesenet eller manglende effekt av skolemedisinsk behandling. Andre ønsket en behandling de opplevde som mer helhetlig, eller en behandlingsrelasjon med mer tid, støtte og oppfølging.
Dette betyr ikke nødvendigvis at pasientene avviste helsevesenet. Mange brukte tvert imot alternativ behandling i tillegg til medisinsk behandling. Men erfaringene viser at pasienter ofte søker noe mer: bedre forklaring, mer tid, mer håp, større grad av medvirkning og hjelp til å mestre hverdagen.
RESF gir ikke sikre svar på hvilke behandlingsformer som virker mot bestemte sykdommer. Registeret var basert på pasientenes egne rapporter, og slike data kan ikke alene dokumentere årsak og virkning.
Likevel er rapporten viktig. Den viser at mange mennesker opplever alternativ og komplementær behandling som meningsfull og nyttig i møte med sykdom, langvarige plager og redusert livskvalitet. Den viser også at pasienter ofte tar aktive valg og forsøker å finne behandlingsveier som gir dem bedre funksjon, håp og mestring.
For forskere kan slike erfaringer gi ideer til videre studier. For helsepersonell kan de gi innsikt i hvorfor pasienter oppsøker alternativ behandling. For alternative behandlere understreker rapporten betydningen av ansvarlighet, god kommunikasjon og samarbeid med helsevesenet når det er nødvendig.
Et av de viktigste budskapene fra arbeidet med RESF er behovet for bedre dialog. Pasienter som bruker alternativ behandling bør kunne snakke åpent med legen sin om det. Samtidig bør alternative behandlere oppfordre pasienter til å ha kontakt med helsevesenet ved alvorlige symptomer, alvorlig sykdom eller forverring.
Når pasienter kombinerer ulike behandlingsformer, er åpenhet viktig for trygghet. Det gjelder særlig ved bruk av urter, naturpreparater og kosttilskudd, som i noen tilfeller kan påvirke medisiner eller medisinsk behandling.
Rapporten fra RESF peker på et viktig forhold: Mange pasienter opplever at alternativ og komplementær behandling har bidratt positivt i deres sykdomsforløp. For noen handler det om mindre symptomer. For andre handler det om bedre funksjon, mer energi, større mestring, økt livskvalitet eller en opplevelse av å bli sett som et helt menneske.
Samtidig må funnene tolkes med faglig nøkternhet. Selvrapporterte sykdomsforløp kan ikke alene bevise at en behandling har effekt. Bedring kan ha flere årsaker, blant annet naturlig sykdomsforløp, samtidig medisinsk behandling, livsstilsendringer, placeboeffekter, bedre mestring eller kombinasjoner av flere faktorer.
Likevel er pasientenes erfaringer viktige. De gir kunnskap om hva mennesker søker når de er syke, hva de opplever som hjelpsomt, og hvor det kan være behov for mer forskning og bedre samarbeid mellom ulike deler av behandlingsfeltet.
RESF viser at alternativ og komplementær behandling har hatt stor betydning for mange pasienter. Det bør tas på alvor – både av forskere, helsepersonell, behandlere og beslutningstakere.
FAKTA
Register: Register for eksepsjonelle sykdomsforløp, RESF
Ansvarlig fagmiljø: NAFKAM, Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin
Periode: 2005–2020
Antall registrerte pasienthistorier: 551
Pasienter som rapporterte bedring: 495, tilsvarende 89,8 prosent
Pasienter som rapporterte forverring: 49, tilsvarende 8,9 prosent
Andel som brukte skolemedisin samtidig: 76 prosent
Vanlige sykdomsgrupper: CFS/ME, MS, kreft, astma/allergi, nevrologiske lidelser, muskel- og skjelettplager
Vanlige behandlingsformer: Akupunktur, kostholdsendringer, urter og kosttilskudd, homeopati, soneterapi/refleksologi, healing, mind-body-teknikker og manuelle terapier
Formål: Samle pasienterfaringer som grunnlag for forskning, kunnskapsutvikling og pasientsikkerhet
Referanse: NAFKAM
HVORDAN FINNE BEHANDLER
Når du søker helhetlig helsehjelp – bruk Behandlerlisten
Søk:
• Behandlingsmetode
• Plager/problemer
• Sted/område
• Navn på behandler
Hver behandler/terapeut/helseveileder/coach har egen profilside med opplysning om bakgrunn, erfaring og annen relevant informasjon.






HELHETLIG HELSE
Siste nytt – Få gode tilbud
Se etter en epost med bekreftelse i din innboks eller i søppelfilteret.