Hvor mange bruker komplementær og alternativ behandling i Europa?

Hvem bruker oftest komplementær og alternativ behandling?

ESS-studien fant at brukerprofilen i stor grad var den samme i 2023 som i 2014. Det var særlig kvinner, middelaldrende personer, personer med høyere utdanning og personer med bedre inntekt som oftere oppga at de hadde brukt komplementær og alternativ behandling. Forskerne beskriver dette som et stabilt mønster på tvers av de to måletidspunktene.

NAFKAMs nasjonale tall peker i samme retning når det gjelder kjønnsforskjeller. I 2024-undersøkelsen oppga flere kvinner enn menn at de hadde brukt alternativ behandling.

Ingen tydelig varig økning etter perioden med covid-19

Under perioden da covid-19 preget samfunnet kom det flere studier og undersøkelser som tydet på økt interesse for komplementær og alternativ behandling. ESS-analysen gir likevel ikke støtte til at dette førte til en klar og varig langsiktig økning i samlet bruk i Europa. Forskerne peker på at bruk kan ha økt midlertidig denne perioden, men at nivåene senere ser ut til å ha gått tilbake mot nivåer som ligner mer på tiden før.

Forskerne understreker også at ulike studier målte KAM forskjellig i denne perioden. Noen inkluderte for eksempel vitaminer og kosttilskudd, mens ESS-studien hadde en annen avgrensning. Det gjør det vanskelig å sammenligne alle studier direkte.

Bruk av KAM og kontakt med lege

Studien undersøkte også hvor mange KAM-brukere som oppga at de hadde brukt komplementær eller alternativ behandling uten å ha diskutert helsen sin med allmennlege eller spesialist i løpet av det siste året. Her lå andelen på 7,7 prosent i 2014 og 8,2 prosent i 2023. Det betyr at rundt 8 prosent av KAM-brukerne i denne analysen oppga bruk uten slik kontakt med medisinsk fagpersonell.

Forskerne peker på at dette er viktig å følge med på, fordi utsatt medisinsk vurdering kan innebære risiko ved alvorlige symptomer eller sykdom. Samtidig understreker de at dette ikke nødvendigvis betyr at alle disse personene avviser ordinær helsehjelp generelt. I noen tilfeller kan det også handle om tradisjon, preferanser eller ulik bruk av helsetjenester i forskjellige land.

Norske data peker dessuten i retning av at mange bruker komplementær behandling som et supplement, ikke nødvendigvis som en erstatning. I levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB)  fra 2008 hadde 90 prosent av dem som hadde brukt alternativ behandling også vært hos allmennlege, og 47 prosent hadde vært hos spesialist. SSB oppsummerte dette slik at brukere av alternativ behandling faktisk benyttet legetjenester i større grad enn befolkningen generelt.

En annen norsk undersøkelse (HUNT 2010) forteller at de som hadde vært hos lege brukte oftere alternativ behandling. Forskerne mente det var et hovedtrekk at de som velger alternativ behandling først har vært hos lege uten å få den hjelpen de har behov for.

Dette viser at forholdet mellom KAM og ordinær helsehjelp ofte er mer komplekst enn forestillingen om et enkelt valg mellom det ene eller det andre.

Les også:
Dialog om komplementær behandling gir helsegevinst

Norske erfaringer viser også hvor mye definisjonene betyr

Det finnes flere norske undersøkelser om bruk av komplementær og alternativ behandling, og de har brukt ulike definisjoner og ulike spørsmål. Det påvirker resultatene. NAFKAM oppgir at rundt 40–46 prosent av befolkningen brukte alternativ behandling i perioden 2012–2024, og at totalnivået har vært relativt stabilt, selv om typen behandling som brukes har endret seg over tid.

Når ulike undersøkelser gir forskjellige tall, er det derfor avgjørende å se nærmere på hva deltakerne faktisk ble spurt om. Ble de spurt om bruk av bestemte behandlere? Ble de spurt om konkrete behandlingsformer? Ble bruk av kosttilskudd inkludert? Gjaldt spørsmålet generell bruk, eller bruk for å behandle eller forebygge bestemte helseproblemer? Slike forskjeller er ofte en viktig del av forklaringen.

Hva betyr dette?

Den nye europeiske studien gir ikke grunnlag for å si at Europa har fått en vekst i bruk av komplementær og alternativ behandling. Det mest presise er å si at den samlede bruken i denne analysen har vært relativt stabil, samtidig som det finnes tydelige forskjeller mellom land og mellom behandlingsformer.

Samtidig viser sammenligningen med andre undersøkelser at det ikke finnes ett enkelt tall som fullt ut beskriver “bruk av KAM” i Europa eller Norge. Skal man forstå feltet, må man også forstå hvordan tallene er laget.

Viktig forbehold

Studien sier noe om hvor mange som oppgir at de bruker et utvalg former for komplementær og alternativ behandling. Den sier ikke i seg selv noe om effekt, sikkerhet eller kvalitet ved de ulike behandlingsformene. Den forteller heller ikke nødvendigvis hvorfor den enkelte oppsøker slike tilbud, eller hvordan behandlingen er brukt i praksis.

Det er også viktig å merke seg at ikke alle typer komplementær behandling ble målt i ESS-undersøkelsen. Forskerne peker selv på at enkelte terapiformer og avgrensninger kan være ulikt definert i andre studier. Det er en viktig grunn til at ulike undersøkelser kan vise så forskjellige tall.

Selv om tallene varierer, viser de fleste oppsummeringer at komplementær og alternativ behandling fortsatt brukes av mange, og at den samlede bruken er forholdsvis stabil. I møte med stress, smerter og sammensatte plager søker mange en mer helhetlig oppfølging. For dem kan komplementær og alternativ behandling være et viktig supplement, nettopp fordi den ofte rommer tid, nærvær og et bredere syn på helse og livskvalitet.