Bedre folkehelse med bredde i behandlingstilbudet

Halvparten av befolkningen i Europa bruker nå behandling utenom, eller i tillegg til konvensjonell medisin, i følge en rapport fra 2020. Dette må tas hensyn til i et helsetilbud som skal tilfredsstille folkets behov og pasientmakt.

Det å fremme helse og forebygge sykdom er hver enkelt sitt ansvar, og det er et felles ansvar. Men det er ikke alle sykdommer og plager som hjelpes av skolemedisin.

Både i Norge og resten av Europa er det allerede så mye som halvparten av befolkningen som tar ansvar for egen helse ved å benytte alternative behandlingsmetoder og alternativ medisin. Ikke bare tar hver og en av disse vare på egen helse, men de sparer også samfunnet for store summer, ved å holde seg friske og korte ned antall sykedager.

Det er et faktum at stadig flere får livsstils sykdommer som allergi, muskel- og skjelettplager, astma, diabetes, overvekt og psykiske lidelser, og at flere og flere europeere lever lenger. Dette krever tilpasning av hele helsesystemet.

Dessuten er det viktig å se på alternativer i et helsevesen som delvis er preget av overmedisinering, med den skade og helserisiko det medfører.


Lov om folkehelse

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.

Loven bygger på fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet, ifølge Regjeringen:

  • Prinsippene om å utjevne sosiale helseforskjeller
  • “Helse i alt vi gjør” (Health in All Policies)
  • Bærekraftig utvikling
  • Føre-var
  • Medvirkning

Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. I dette arbeidet må det tas hensyn til folkets ønske om bruk av behandlingsmetoder. En stor andel av befolkningen medvirker til egen helse ved å oppsøke alternativ behandling.

De som ønsker behandling utenom det offentlige helsetilbudet må ha god tilgang til dette. Dette samsvarer med WHO sin rapport «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023»

Utøvere av alternativ behandling har ofte lang erfaring og kompetanse på det som er hovedfokuset i Folkehelseloven. Dette er en yrkesgruppe, som har noe å bidra med i folkehelsen og som har en vinkling på sykdom og helse som er et verdifullt i helsetilbudet.

Løser utfordringer i helsevesenet
Man ser også at store utfordringer i helsevesenet, løses ved hjelp av alternativ og komplementær behandling. Ett eksempel på dette er avhengighet, skader og dødsfall etter bruk av legemidler. Dette er et alvorlig problem, som øker i omfang, og verden over ser man på alternative behandlingsmetoder.

Det er den utstrakte bruken av vanedannende, sterke smertestillende medisiner, opioider, som har ført til økt fokus på medikamentfri behandling i smertebehandling. Bruken av sterke smertestillende medikamenter har hatt en skremmende økning og i USA snakker man om en opioidkrise. Man regner med så mange som 30 000 dødsfall på grunn av smertestillende medisiner i 2017 i USA. I tillegg er det et betydelig antall mennesker som får rusavhengighet på grunn av behandlingen. Det sees til medikamentfrie behandlingsmetoder som kan brukes i stedet for.

Fra andre undersøkelser vet man at det bare i Europa alene er totalt 197 000 dødsfall på grunn av legemidler, hvert år. Norske forhold avdekkes i Legemiddelverkets bivirkningsrapport, som forteller at antallet bivirkningsmeldinger øker. I 2016 ble det totalt mottatt 3366 bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, pasienter og legemiddelprodusenter og halvparten av disse ble klassifisert som alvorlige. I dette inngår 166 dødsfall.

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

I Norge viser en rapport fra 2019 at det forekommer overmedisinering av eldre, i følge Gunhild Alvik Nyborg: Inappropriate Medication Use in the Elderly – A Modern Epidemich

Det er ikke uvanlig at de eldste blant oss får minst 10 ulike medikamenter daglig. Denne gruppen medisineres ofte med sovemedisin, beroligende medisin, antidepressiva, sterke smertestillende medisiner, antipsykotiske medisiner.

Dette kan være legemidler med stor risiko for bivirkninger eller de kan være farlige i kombinasjon med andre legemidler. Flere nye rapporter tar for seg medisinbruken og ser på hvordan man kan trappe ned bruken. Samtidig er det flere som erfarer positiv erfaring av alternative metoder.

Betydelige fordeler
Tatt i betraktning den store økingen av livsstils sykdommer  og det faktum at stadig flere  europeere lever lenger er det behov for tilpasning av hele helsesystemet.

Komplementær og alternativ-behandling kan bidra til å fremme en sunnere og mer miljøbevisst livsstil, med betydelige fordeler for personlig og samfunnsmessig helse. Bare i Norge blir allerede flere tusen konsultasjoner og behandlinger gjennomført daglig. Omfanget og verdien av de helsefremmende tiltakene, som hver dag blir formidlet i disse konsultasjonene er av stor betydning.

Det finnes faktisk i dag  tilbud om komplementær/alternativ behandling ved mange av sykehusene i Norge allerede, men tilbudet er tilfeldig og ikke tilgjengelig for alle.
Ref. ”Stor bruk av komplementær behandling på norske sykehus”

Europa satser
Pr. 2020 er det i Europa 160.000 utøvere av alternativ behandling og i tillegg 145.000 leger med tilleggutdannelse, som praktiserer behandlingsmetoder som akupunktur, antroposofisk medisin, aromaterapi, ayurveda, urtemedisin, homeopati, kinesiologi, naturopati, massasje, soneterapi, TKM, Tradisjonell kinesisk medisin, mv. følge EUROCAM.

EUROCAM (Complementary and Alternative Medisin for healthier Europe), er en stiftelse lokalisert i Brussel, som forener alle europeiske organisasjoner og som representerer både brukere og utøvere av komplementær og alternativ behandling. Oppdraget er å fremme og legge til rette for komplementær og alternativ behandling sin rolle i å opprettholde innbyggerens helse og å fremme alternativ behandling i EUs folkehelsepolitikk.

I følge EUROCAM har bruk av komplementær og alternativ behandling fortsatt et ubenyttet potensiale. Folk søker tydeligvis naturlige og skånsomme metoder for helsa og i økende grad favoriseres bruken av komplementær behandling.
– Dette er en ressurs som innbyggerne ønsker å se fullt utviklet og utnyttet.

Europeisk forskningsnettverk
CAMbrellea var et prosjekt, et europeisk forskningsnettverk for komplementær og alternativ behandling, som ble gjennomført mellom 2010 og 2012. Prosjektet, som ble finansiert av EU-kommisjonen, resulterte i en rapport, «Veikart for europeisk forskning på alternativ behandling», (The Roadmap for European CAM Research), som ble presentert for Europaparlamentet i Brussel, på en sluttkonferanse for prosjektet, i november 2012. Norge var godt representert.

Med den omfattende bruken som bakgrunn kom forskerne, gjennom tre års arbeid, fram til at Europa må satse stort på kunnskap, forskning og politisk handling rundt komplementær og alternativ behandling – helst med et nytt europeisk forskningssentrum.

Les om saken: EU setter forskning innen alternativ behandling på kartet

Samme høst ble det arrangert en konferanse, i Europaparlamentet om verdien av alternativ behandling. «EU CAM Conference – Complementary and Alternative Medicine – Innovation and Added Value for European Healthcare». Der var det både foredrag og debatt om nyskapende tenkning rundt alternativ behandling og konferansen resulterte i ”Call for Action” – en oppfordring til handling adressert til Europakommisjonen, Europaparlamentet og EUs medlemsstater.

Les om saken:
Alternativ og komplementær behandling er verdifullt for Europa

Her heter det blant annet at alternativ behandling er ansett som trygt og effektivt av brukere, og at forskning de senere år bekrefter effektivitet og sikkerhet. Det kan også være et verdifullt tillegg til konvensjonell medisin, ved redusert forekomst av sykdom gjennom forebyggende tiltak, hjelp med utfall av behandling ved å fungere utfyllende og redusert antall sykehusinnleggelser og kostnader av legemidler og medisinske prosedyrer.

Ett av punktene i oppfordringen er å legge til rette for å gjøre alternativ behandling like tilgjengelig for alle mennesker, og inkludere alternative metoder i alle mulige områder av helsesystemet, som ved kronisk sykdom, eldreomsorg oa.

Pasientens behov
Våre politikere må lytte til pasientens erfaring og ta inn over seg hva slags behandling som ønskes. De som bruker komplementær og alternativ behandling tar ansvar og medvirker til egen helse. Det har vist seg at sykefravær går ned, at kronisk syke holder seg i gang og at behandling kan erstatte skadelige medikamenter. Mange bruker også behandling utenom det offentlige helsesystemet for å forebygge sykdom, problemer og plager.

Dersom Lov om folkehelse skal ivaretas må det være et system som legger til rette for valg av behandling, inkludert tilgjengelighet, økt fokus på forskning og momsfritak. Et helsevesen som tenker samarbeid og behandling på tvers av ulike tilnærminger har store fordeler for den enkelte og for samfunnet.


Hvordan finne behandler:
Behandler.no har utviklet en behandlerliste med tanke på at man skal få god informasjon om den enkelte utøver og legger til rette for at hver og en kan gjøre godt valg av behandler.

I tillegg til kontaktinfo får man opplysning om:

  • Behandlers bakgrunn og erfaring
  • Medlemskap og offentlig registrering
  • Annen relevant informasjon

> Finn behandler  på Behandler.no

> Kurs og utdanning

Relaterte linker:

WHO sin rapport «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023»:
Komplementær og alterntiv behandling må bli tilgjengelig for alle

Satser på medikamentfri smertebehandling

Stor bruk av komplementær behandling på norske sykehus

Alternativ og komplementær behandling er verdifullt for Europa

EU setter forskning innen alternativ behandling på kartet

Dette vet vi om bruk av komplementær behandling i Norge

Berlevåg blant landets friskeste – stor bruk av alternativ behandling




Aktuelle behandlere
Søk i behandleroversikten