40.000 barn får alternativ helsehjelp

Mange søker utenom det offentlige helsetilbudet når legen eller helsesøster kommer til kort. Erfaring tilsier at mange blir hjulpet, men kan det doumenteres?


Hva gjør man når barnet blir syk og du trenger hjelp? Enten det er en forbigående tilstand som kolikk, ørebetennelse, eller en alvorlig eller kronisk tilstand, oppsøker så godt som alle lege først. Der får man kanskje tilbud om en kur med legemidler – antibiotika, smertestillende eller andre medikamenter avhengig av diagnose. Urovekkende mange barn blir medisinert for ADHD. Ungdom spiser smertestillende med bivirkninger, daglig.

I alvorlige og påtvungne situasjoner er vi alle takknemmelige for legemidler, men i mange tilfelle er annen behandling det beste. En stor del av folket ser seg fornøyd med legens behandlingstilbud, mens andre går videre og oppsøker utvidet behandling, som for eksempel, soneterapi, akupunktur, osteopati, massasje, homeopati, kraniosakralterapi, healing, psykoterapi eller kostholdsveiledning og ernæringsterapi.


40.000 barn får komplementær behandlingshjelp, ifølge Helsepolitisk barometer 2017, levert av TNS Gallup på oppdrag fra Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin. I TNS Helsepolitiske barometer tar ulike helseaktører i Norge pulsen på folks holdninger. Undersøkelsen ble gjort i januar 2017 blant 1806 personer over 18 år.


“Tenk deg at du har ansvar som forelder eller foresatt for et barn under tolv år. Ville du ha vurdert å bruke alternativ behandling for å forebygge, lindre eller kurere et helseproblem hos dette barnet?”


Dette er ett av spørsmålene deltagerne i spørreundersøkelsen ble stilt. Resultatet forteller at 65 prosent nordmenn ikke er avvisende til at de ville tatt med barn til alternativ behandling.

Med komplementær og alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten.
Lov om alternativ behandling

 

Vitenskapelig dokumentert
Alternative behandlingsmetoder blir ofte kritisert for å ikke å kunne dokumentere forskning. Det gjøres narr av ”sukkerpiller” og ”usynlige energier”. Sannheten er at det finnes både forskning og erfaring som tilsier virkning. Men ettersom man ofte jobber med individuell tilpasset behandling, kan man ikke drive ”samlebånd-forskning” på samme måte som innen skolemedisinen. Det betyr blant annet at det kreves svært mange rapporter for å påberope seg ”vitenskapelig dokumentasjon”.


I studier er det ofte en eller flere metoder det forskes på, i forhold til symptom eller plage. Eller man kan benytte kvalitativ forskningsmodell for å finne frem til menneskers opplevelse og erfaring. Uansett – resultatet er som regel ikke ”en pille” som kan selges etterpå, med unntak av homeopatiske preparater, ayurvedisk- og antroposofisk medisin og urtemedisin. I det store og hele genereres det ikke inntekt som igjen kunne bidratt til nye forskningsmidler.

Fra det offentlige bevilges det lite til forskning på alternativ behandling, til tross for at nær halvparten av befolkningen velger å bruke behandling utenom det offentlige helsetilbudet. Dermed er det mange av behandlingene som kan ikke skilte med en vitenskapelig dokumentasjon for at de med sikkerhet har en positiv effekt.


Nå viser det seg imidlertid at den vitenskapelige effekten det vises til av legemidler ofte ikke er av stor verdi. En undersøkelse viser at en slik sannhet har kort levetid.


En «veldokumentert vitenskapelig medisinsk sannhet» varer 5-10 år før den forkastes, fordi den allikevel ikke har ønsket effekt og kanskje til og med er skadelig eller dødelig. I mellomtiden er det mange som har tatt medisinen. Dette er det mange eksempler på.

På 1990-tallet påviste en amerikansk forskergruppe at kun seks prosent av de legevitenskapelige forskningsartikler som ble publisert fra 1970 og fram til da holder mål. Senere gikk redaksjonene i British Medical Journal gjennom tilsvarende periode med publiserte forskningsartikler og reduserte dette tallet til kun en prosent.

 

Utviklet av leger
Mange av behandlingsmetodene som i dag tilhører kategorien alternativ behandling, er utviklet av leger, som har erfart å komme til kort i møte med pasienter. Det er et svært begrenset repertoar på legekontoret og tiden er kort.


Helt siden vi for over 400 år siden fikk den første offentlige lege i 1603, og dermed et offentlig helsevesen i Norge, har det vært debatt rundt monopol og valgfrihet av behandling. Vi fikk en ny legestand og i 1794 kom den første loven som skulle forby andre enn leger å ta syke folk i kur.


Erfarne behandlere og folkemedisinere, ofte med gode resultater, ble straffeforfulgt. Dette stred imot folkeviljen og i 1871 ble loven moderert, slik at det ble lettere for dem uten legelisens å utøver sin fagkunnskap.

 

Kvakksalverloven kom i 1936 og skulle opprinnelig forhindre omreisende som tilbød behandlinger og preparater som ble solgt uten offentlig kontroll. ”Kvakksalver” kommer fra nederlandsk kwakzalver eller tyske quacksalber og betyr “en som kludrer med salver”. ”Kvakksalver” har senere av enkelte blitt brukt nedlatende om behandlere utenom det offentlige systemet, som er preget av farmasøytisk industri.

 

Den gamle Kvakksalverloven ble opphevet etter 67 år, da Lov om alternativ behandling ble vedtatt i 2003. Den innebærer blant annet at det kun er offentlig helsepersonell som kan behandle alvorlig sykdom og at andre helsearbeidere kun kan utøve sitt fag i forhold til problemer og plager.

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Noen ønsker forbud
Besvarelser fra TNS-undersøkelsen viser at noen ønsker forbud av alternativ behandling for barn. Langt over halvparten av oss er ikke avvisende til å ta med barn til alternativ behandling, viser det seg. Samtidig svarer, merkelig nok, nesten 40 prosent at de mener at utøvere av alternativ behandling ikke bør kunne behandle barn under tolv år. 67 prosent av deltagerne er positive til at autorisert helsepersonell kan gi alternativ behandling.

I Sverige er det forbud mot at alternative behandlere kan behandle barn under åtte år. I Norge har vi ingen restriksjoner mot behandling av barn, utover Lov om alternativ behandling. Forskningsmessig vet vi lite om risiko ved behandling av barn, men tilbakemeldinger fra pasienter og utøvere og viser at mange får god hjelp, og dødsfall som resultat av feilbehandling er så godt som ukjent.

 

Krav til behandlere
Undersøkelsen spør også om myndighetene bør stille kunnskapskrav til utøvere av alternativ behandlere. Overraskende mange mener at ”Det kommer an på behandlingen”, men et flertall krysser av for svarmuligheten ”Ja, det bør stilles krav til “skolemedisinsk kunnskap”.

I dag har vi mange flinke utøvere av komplementær og alternativ behandling med sterk kompetanse. Samtidig er det ulike utdanninger med forskjellige fagkrav innen de samme fagretningene og det kan være en utfordring. Mange behandlingsmetoder har egen videreutdanning innen behandling av barn.

Innad i bransjen er felles fagkrav et aktuelt tema og det er et pågående arbeid i SABORG – Sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner, med å avklare dette.

Ja takk, begge deler
Foreldre som søker videre etter besøk hos fastlegen, ønsker det beste for seg selv eller sitt barn. De søker et helhetlig helsetilbud og finansierer dette selv. Skulle man forby barn og unge å få soneterapi, kunst- og uttrykksterapi, gestaltterapi, musikkterapi, osteopati, nevrofeedback, homeopati, akupressur (akupunktur), yoga eller massasjeeller andre komplementære metoder?

Risikoen er minimal i forhold til den potensielle helsehjelpen.


Hva ville foreldre ha svart om spørsmålet var:
”Hvis barnet ditt har en lidelse som lege eller sykehus ikke kan gjøre noe med, ville du da ha forsøkt alternativ behandling for ditt barn?

Er det riktig at foreldre og barn fratas denne muligheten?
La oss slippe en ny profesjonskamp, lik den vi hadde i 1794, da den nye legestanden krevde monopol, uten å lykkes.  Det stred mot folkeviljen den gang, og det strider mot folkeviljen i dag.

Folk erfarer å få god hjelp med komplementær og alternativ behandling, for både voksne, ungdom, barn – og dyr. Ellers ville ikke denne bransjen ha eksistert. Lege blir først oppsøkt og deretter går vi til alternativ behandler, for å lindre plager og for bedre livskvalitet og helse.

Det betyr at folk selv tenker “behandling på tvers” og velger ”begge deler”. Behandling på tvers og et tverrfaglig samarbeid mellom konvensjonell og alternativ behandling har vist seg å gi helsegevinst og kan være et verdifullt bidrag til helsenorge.

 


Hvordan finne kvalifisert behandler
Behandler.no har utviklet en behandlerliste med tanke på at man skal få god informasjon om den enkelte utøver og legger til rette for at hver og en kan gjøre godt valg av behandler.

I tillegg til kontaktinfo får man opplysning om:
• Behandlers bakgrunn og erfaring
• Medlemskap og offentlig registrering
• Annen relevant informasjon

> Finn behandler på BEHANDLERLISTEN,  Behandler.no

> Kurs og utdanning A-Å


Relaterte saker:

Syke barn får hjelp med akupressur

Bedre folkehelse med bredde i behandlingstilbudet

Dette vet vi om bruk av komplementær behandling i Norge

Legemidler halvert med komplementær behandling

Urolige barn fikk det bedre uten melk

Aktuelle behandlere
Søk i behandleroversikten