Grunnprinsippet i osteopati er at bevegelsesapparatet, sirkulasjonen og nervesystemet danner en dynamisk helhet, og behandling med osteopati skal bidra til å normalisere eventuelle bevegelses- og funksjonsforstyrrelser.

Selve formålet med osteopati er å fjerne ubalanser i kroppen og øke dynamikken, som videre skal aktivere menneskets egne helbredende evner. Osteopaten behandler i hovedsak klientens plager med hendene med massasje-, manipulasjons- og mobiliseringsteknikker, tøyninger og kjeveleddsteknikker.

Osteopati er en forebyggende behandling, men kan også benyttes ved akutte skader eller som en del av en rehabiliterende behandling. Osteopaten er spesielt interessert i å finne sammenhengen til pasientens smerter og behandler ikke bare muskler og ledd, men også bindevevsnettverket i kroppen. Osteopati legger derfor vekt på å behandle hele mennesket, ikke bare deler av det.

Det er en grunnleggende sammenheng mellom struktur og funksjon i kroppen vår. Kroppen er en funksjonell enhet og dens strukturelle integritet gjenspeiler på mange måter individets helse. Strukturelle feil i ledd og beinstruktur påvirker de tilhørende funksjoner, og primære funksjonsendringer kan igjen lede til en endring i strukturen. En unormal struktur påvirker kroppens sirkulasjon, og en slik ubalanse i sirkulasjonen kan igjen forårsake funksjonelle forstyrrelser.

Den amerikanske legen Andrew Taylor Still (1828-1917) var grunnleggeren av det vi i dag kaller osteopati. I 1874 døde tre av hans barn av hjernehinnebetennelse, og de neste 10 årene lette han etter svaret på hvorfor noen mennesker blir syke og andre ikke. Still tok utgangspunkt i kroppens anatomi, biomekanikk og forholdene mellom sirkulasjon og drenering, og fant ut at avvik i disse elementenes normale funksjon resulterte i en redusert helsetilstand. Det var på slutten av 1800-tallet behandlingsformen kom i bruk og i 1892 åpnet Still ”American School of Osteopathy” i Kirksville, Missouri, den første utdannelsesinstitusjonen for osteopati.

John Martin Littlejohn (1865-1947) var professor i fysiologi ved Stills skole, og introduserte osteopati for første gang i Europa i 1898. Han holdt forelesninger om osteopati og kalte behandlingen; ”vitenskapen om tilpasning”:
-Den menneskelige organismen lever i et miljø som har fysiske, psykiske, sosiale og ernæringsmessige aspekter, og velvære er den tilstanden man er i når man lever i balanse med disse aspektene.

Den amerikanske legen og osteopaten William Garner Sutherland (1873–1954) oppdget i 1920-årene at bena i hodeskallen har en bevegelighet og at disse beveger seg rytmisk. Denne teorien er stadig omstridt, men både eldre naturkulturer og nyere tradisjoner forholder seg til at det er en liten bevegelse mellom benplatene i kraniet. Utifra dette ble Kraniosakralterapi/Craniosacralterapi utviklet og metoden kan inngå i osteopatien.
Om Kraniosakralterapi/Craniosacralterapi

Osteopati ble etablert i Norge på 1990-tallet, med utdanning, i første omgang for fysioterapeuter. Idag er osteopatiutdanning et åpent, selvstendig studie.

Osteopati brukes ved belastningslidelser, rehabilitering etter sykdom, ved idrettskader og ved rygg- og nakkeplager. Osteopati sies å ha en forebyggende virkning, og passer for barn så vel som voksne.

Osteopati brukes blant annet ved:
- Utbrenthet
- Halsbrann
- Hodepine
- Svimmelhet
- Tinnitus (øresus)
- Whiplash-skader
- Kjeveproblematikk
- Idrettsskader
- Bekkenløsning
- Kolikk - Ryggsmerter (prolaps)
- Nakke- og skulderproblemer
- Armsmerter (tennisalbue, musearm)
- Menstruasjonssmerter
- Inkontinens
- Måbarnskolikk
- Hofteproblemer
- Kne- og ankelproblemer
- Arrvev
- Lumbago
- Prolaps
- Urinveisplager
- Sen motorisk utvikling
- Ørebetennelser (gjentagende)
- Stress - Lese og skrivevansker
- Astmaplager - Fordøyelsesproblemer

Osteopatisk behandling har en skånsom tilnærming. Hver konsultasjon består av både undersøkelse og behandling, og er spesielt tilrettelagt for den enkelte pasient. Det gjøres en grundig undersøkelse av pasienten før behandling påbegynnes, hvor man blant annet ser på pasientens sykehistorie, gjør en holdningsanalyse, tester bevegelighet og palpasjon (kjenner på kvaliteten i vevet). Denne undersøkelsen leder til en osteopatisk diagnose som forteller hvor i kroppen de største spenningene sitter. Det utføres også sikkerhetstester som utelukker tilstander hvor osteopatisk behandling ikke er egnet. Innenfor osteopati legges det videre vekt på at pasienten selv skal forstå årsaken til sine plager.

De forskjellige undersøkelsesteknikkene man bruker innefor osteopati vurderes mot hverandre, slik at behandleren får et best mulig grunnlag for hvilke behandlingsteknikker som skal brukes:

**De muskulære teknikkene har som hovedmål å senke spenninger i muskelvev, øke elastisiteten samt bedre sirkulasjonen i vevet.

**Manipulasjon brukes for å frigjøre fastlåste ledd, noe som senker muskelspenninger og øker sirkulasjonen i aktuelle vev. Det fastlåste leddet løsnes med et kort støt samtidig som man låser omkringliggende ledd i ryggen, og bevegelseshemningene oppheves.

**Mobilisering består av flere ulike stimuleringsteknikker som skal bidra til økt bevegelighet i kroppen. Med myke bevegelser kan man blant annet øke bevegeligheten i ryggraden.

**Såkalte artikulære teknikker, som er manipulasjon uten impuls, brukes ved redusert bevegelighet i ledd.

**I osteopati bruker man også en såkalt ”soft tissue-teknikk”, som består av ulike bl.a. trykk og massasje. Denne teknikken påvirker kroppens bløtvev, stabiliserer sirkulasjonen, minsker spenninger og styrker svake vevsområder.

Antall behandlinger man trenger varierer, men det vanligste er en konsultasjon i uken, deretter sjeldnere. Akutte problemer kan trenge 1-3 behandlinger, mens kroniske plager kan kreve 6-8 behandlinger. Den første konsultasjonen varer vanligvis ca. en time.
Behandlingsforløp kan avtales med behandler.

Mange velger å bruke osteopati som forebygger, og oppsøker behandler et ønsket antall ganger iløpet av året.

Etter behandling med osteopati kan man forvente reaksjoner i kroppen i form av smerteøkning, influensalignende symptomer og trøtthet, men dette er kun kortvarige symptomer som vil gå raskt over.

- Personer med benskjørhet, kreft, infeksjoner og blødningsforstyrrelser har økt risiko for skader og bivirkninger ved ryggradsmanipulasjon.

- Akutte betennelser, lokale infeksjoner eller svulster kan forverres av manuelle behandlingsteknikker.

- Oppsøk kvalifisert behandler.
- Ta alltid kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og en rekke studier tilsier at metoden kan være til hjelp. Imidlertid finnes det foreløpig ikke dokumentasjon som bekrefter effekt.

- Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom 

- Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) 

Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Osteopat er ikke en beskyttet tittel.

Osteopater som er utdannet i Norge fra 1990-tallet til ca. 2011 har en 5-årig utdannelse (deltid), som bygger på fysioterapiutdannelse (en person er tannlege).
Etter 2011 ble utdannelsen omtrukturert til et åpent, selvstendig studie.

Utdanning/skoler a-å

Behandleroversikten behandler.no brukes for å finne fram til kvalifisert behandler/pedagog og veileder. Her står alle utøvere oppført med egen informasjonside om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på behandler.no




Referanse: NOU 1998:21, samtaler med utøvere av metoden.